I helga...

...Befinner vi oss i det øverste røde tårnet i midten, hvor vi skal kaste ut fletta til Ingvild og vente på at...

 ...Disse karene kommer ridende på hvite hester og klatrer opp fletta!;-)

Neida, TULLA! Men vi drar til Las Vegas i morgen, skal bo på Excalibur og skal på Nickelback-konsert på MGM på lørdag. Og i tillegg er det jo Halloween! Dette blir GØY!:-)

Og denne snertne damen skal være sjåfør på denne snertne vogna..:D

Där jag går i mine gyllne skor!

Treningen går strålende!! Kroppen føles bedre for hver dag, hovedsaklig fordi jeg får varmet skikkelig opp, og gåingen er mye bedre nå enn den var dag 1. Men kroppen min er uforutsigbar. En dag kan jeg (hjernen min) og kroppen min (vi er to om å kontrollere denne kroppen - jeg slåss mot kroppen og kroppen slåss mot meg) være venner og utføre øvelsene kjempebra mens vi neste dag er uvenner og blir ikke enige om noen ting. De dårlige dagene er kroppens verk. Men i dag var vi kjempegode venner og da skjer det flotte ting som å gå bra, stå bra, ta flotte knebøy osv. Da blir vi begge fornøyde - jeg blir glad og kroppen blir utslitt:-)

Blixtar och dunder, magiska under.

"Plötsligt" en dag har det hänt, åh... Vilken tur.

Her prøver jeg å stå i bro på en gul ball med Michelle, mens Ben er hardtjobbende "ballstøtte".

Dette er en RoboMed - en tredemølle hvor man blir hengt opp i seler som tar litt av kroppsvekten. Et veldig viktig apparat for å få kroppen inn i gå-modus. Jeg henger ofte der å dingler siden jeg kan gå mye lengre enn på gulvet og det er enklere for trenerne å hjelpe til med føttene. Neida, jeg dingler ikke, cirka 70% av vekta tar jeg.

Ingvild leser mens jeg trener. Den boka må virkelig være spennende;-)

Dette er min amerikanske kompis, Kevin, med et lite stykke Norge i hendene. Vi har alltid med oss norsk sjokolade over hit som amerikanerne kaster seg over! They absolutely love it:-)

Møt Wilbur, som er med ei dame på trening omtrent hver dag. Her, i en kurv under damens rullestol, kan han ligge å sove med et pledd over seg i timesvis. Et skikkelig sovedyr. Noe annet enn den turboen som venter på meg hjemme i Norge:-)

Ellers: Nå har finværet ankommet Oceanside og en dag ropte bassenget på oss:-) Vi måtte selvfølgelig høre etter. Det er meldt skikkelig fint framover og jeg hørte på nyhetene i dag at Santa Ana-vinden er på vei, noe som er sursøtt. Den er opphavet til alle høstbrannene som herjer i Calif hvert år, men her ved kysten er det ingen fare, det blir bare veldig varmt og de fleste liker jo varmt, så...

Fantastisk havutsikt fra balkongen vår. De sorte prikkene er alle surferne som bedriver hobbyen sin, morgen og kveld. For et liv!:-)

Og til slutt, hva har vi her?? Hvilken forbuden frukt er dette? Dette er en Classic Cinnabon fra Cinnabon. Noe så saftig, søtt og smakfullt! Og litt småkvalmt. Jeg har smakt det mange ganger før, men det var Inga's første. Tror den falt i smak!;-)

Sangvalget ble tatt i forbindelse med kjøpet av mine og Inga's (et par hver)  nye, fine, gyllne Nike-skor!:-) Den vekker også gode minner fordi Robert likte den veldig godt<3

Hall(geir)oween...

Møt Hallgeir. Her sitter han på balkongen og titter på utsikten - aner fred og ingen fare. Se så liten og søt.

"Oh nooo, someone help meeeeeee!!! Iiiiiiiiiiiiiiiiiik"

Her sitter Hallis med hjernen i en skål ved siden av... Stakkar. Det var ikke store hjernen å skryte av.

Her er Hallis tilbake på balkongen - med et skumlere og ondere uttrykk enn noensinne før, ment for å skremme både store og små.

"MOHAHAHAAAA!!!" Søte lille Hallgeir ble til et flammende monster. Vi legger unna kniven for natten...

Dette var historien om stakkar lille Hallgeir som møtte samme skjebne som så mange andre pumpkins på denne tiden av året!

Ingatopp i pumpkin-carving-action.

Det var kjempemorsomt å skjære ut gresskar! Ingen av oss hadde prøvd det før derfor måtte vi bare. Inga skjærte ut mens jeg gjorde det jeg kan best - å se på. Vi vet det er litt på forskudd, men vi har andre stooore planer for neste helg...;-)



Lettere til "kropps" - lettere til sinns:-)

Treningen på Project Walk går utmerket og jeg har kommet inn i det fortere en noensinne før. Det gjør meg selvfølgelg superduperglad! Trenerne mener det samme og sier vi har gjort en fantastisk jobb hjemme siden sist. Og det er jo sant, vi har gjort vårt beste. Alt takket være en fantastisk familie!;-) På 8 dager føles kroppen smidigere og cirka ett tonn lettere. Når kroppen ikke er så stiv og stram blir alle øvelsene enklere å utføre og da får jeg selvfølgelig mye mer ut av timene mine. Nå må dere ikke tro at kroppen er som pudding etter bare 8 dager. Den er fortsatt stiv, men jeg trenger "bare" 1 time på å bryte ned all energien som samles opp i musklene når de ikke blir brukt (det kalles vel spasmer, men hater det ordet). Den herlige innstillingen og stemningen blant trenerne hjelper også på. Livet føles på en måte, ja, lettere! Project Walk ER "indeed the place to be". Er forresten to nordmenn til å trener her nå:-) FLOTT!

Her får musklene litt TLC (Tender Love and Care) etter 3 timer hardkjør. Brit masserer med en DMS (Deep Muscle Stimulator) som løser opp stive muskler og som gjør sååå godt-vondt:-) Dyp massasje er like viktig som selve treningen vet dere! Bak oss er en av mine hovedtrenere, Michelle, som er en råtass.

Dette er nydelige Oceanplace som snedig nok ligger midt i Oceanside. Her er det masse små søte butikker hvor du kan få kjøpt mat og dessert (WOW!) og sitte ute å spise. Det er også her kinoen med alt det smørdynkede popcornet befinner seg. Og som du ser, begynner California å bli seg selv igjen med sin herlige blå himmel. I like it, I like it a lot.

I dag falt valget på Quiznos til lunsj og Cold Stone til dessert. Mener å huske at det skal være dessert til hvert måltid..? På Quiznos serverer de nyyydelige baguetter med masse, og da mener jeg masse, fyll inni. Big Bite blir barnemat i forhold. På Cold Stone er det ganske kult. Du velger hvilken type iskrem du vil ha og deretter velger du mellom masse rart som de baker inn i isen oppå en KALD STEIN. Det rare kan for eksempel være brownies, snickers, twix, jordbær, banan, oreo, og masse, masse mer. Man blir litt gal etter mat her.. Alt er jo så smakfullt!!

Dette er Inga's deilige french vanilla iskrem med snickers, jordbær og brownies. Mmm:-)

Haha, fant noe jeg har ønsket meg lenge!!! En hatt hvor man kan sette drikke oppi og bare supe det i seg:D Så genialt! Men den ville tatt for stor plass i kofferten som skal fylles med andre skatter;-)

Innimellom all treningen...

...Har vi tid til nydelig mexikansk-amerikansk mat fra Chili's...

...Lunsj-stopp på en food court på et kjøpesenter...

...Og, tro det eller ei, litt SHOPPING på en gigantisk Forever21!!!:D

Dette har vi tid til fordi Sunny Calif har sviktet oss til gangs! Det har vært overskyet mesteparten av oppholdet og i dag øser det ned fra himmelen. That's so NOT Cal!!! Men vi har fått gjort unna litt shopping mens vi venter på sola:-) Har dere planer om å en gang dra til USA anbefales Forever21 for de shoppingglade, og Chili's for de matglade. Flott for meg som er begge deler!

Vi nyter Oceanside...

...Selv om solen er fraværende!:-) Noe er galt med jorda - 5 dager uten sol i Sunny California??? Det har jeg aldri opplevd på de seks gangene jeg har vært her, men de sier det har vært sånn i hele år. Vi koser oss meget allikevel, selv om jeg savner de stabile solskinnsdagene. Well anyway, turen over hit gikk flott. Trondheim - Amsterdam - L.A. er en perfekt rute og man lander i L.A. på dagtid. Må si at rumpa sovner litt av å være klistret til et flysete i 10 timer og 20 minutter, men skitt au, den vet hvor den skal og da er det verdt det. Det hjelper også at man ikke kjenner at man kjører fly siden det er ENORMT! Og at man har egen skjerm med mange filmmuligheter.

En splitter ny gosang fra min favorittdame, P!NK, holder stemningen på topp:-)


I'm leaving on a jetplane, I don't know when I'll be back again. Feeeeil, jeg vet akkurat når. Bummer!

 On the road again, I just can't wait to get on the road again. Mot San Diego!

Da vi ankom leiligheten i Oceanside, som er flott og med en havutsikt uten like, la vi oss tidlig fordi jeg skulle nemlig starte på PW klokken 08.00 dagen etter! Har ingen tid å miste. Det var herlig å komme inn dørene på PW og få føle gleden og energien slå mot seg igjen! Margarita og Michelle er mine hovedtrenere, og de to er fortsatt fantastiske!! Såååå deilig å få startet på den intensive treningen igjen, men er samtidig litt lei meg over at det også denne gangen er som å starte på nytt. 3 timer for dagen går bra.. Ennå:-)

Amazing Project Walk med bakhodet på Brit midt i blinken.

 Meg og Michelle i full vigør på Total Gym'en, et av de viktigste apparatene.

Masse rare øvelser inngår i treningsplanen på PW. Men de hjelper.

I går, altså lørdag, var det den årlige "Steps to Recovery" som er Project Walks sponsordag. Masse folk, masse mat, masse stemning, MASSE fremgang. Det var min tredje "Steps to Recovery" og jeg ser altså fremgangen til menneskene som trener på PW hver dag utrolig godt! De som ikke trenger gåhjelp går ute, mens de som fortsatt trenger hjelp går innendørs. Hele dagen ble også sendt live på nettet. Kult! Siden jeg hadde trent i bare tre dager før denne åpne dagen var jeg kjempenervøs for hvordan det skulle gå. Men det var ingenting å være nervøs for for det gikk jo flott!!:D Altså, med tanke på at jeg bare hadde tre dager på å forberede meg. FORNØYD.

Litt uttøying og oppvarming på en ellers stiv kropp må til, haha.

 En fornøyd Tonje etter en spasertur med en liten tryning på slutten:-)

Crewet på PW!!!:D

 Et lite stykke Amerika - en cupcake + M&M:-)

                                                                                                                                                      

Meg og Inga Toppen på "Sunset Market" som finner sted hver torsdag's aften i Oceanside. Buer med hjemmelagde ting, MAT (tro det eller ei) og en scene med kjempegode "garasjeband". Tihi, KOSELIG.

 Ett av "pepperkakehusene" ved stranden i Oceanside. Sååå søtt:-)

Meg og mams i hagen til North Coast Village, der vi bor.

Meg (igjen) og Inga på kino i Oceanside. Det er så greit når det er bare en spasertur unna leiligheten. Filmen "The Town" anbefales!!

That's it for now! Skal prøve å skrive om noe interessant en gang for uken. Minst. Tune in!;-)

Wohooooooooo - CALIF, here I come!!!

Da er ALT i boks! Nå pakker jeg solbriller, kortbukse og treningstøy og rømmer landet. Treningsplan - check!, flybilletter - check!, leilighet - check!, bil - check! Neste uke legger jeg ut på min syvende tur til paradis på jord - Oceanside i San Diego i California i USA i verden!!:D Mitt reisefølge består av Brit, min fantastiske mamma som også elsker Calif, og min beste venninne Ingvild, også kjent som Inga Toppen. Vi forlater høststormen allerede førstkommende tirsdag. Dette blir FLOTT dere!

Treningsplanen på PW er tøff siden jeg skal være der i "bare" 4 uker. Tiden flyr jo i godt lag! Jeg skal  trene 3 timer om dagen, 5 dager i uka. Altså 15 timer i uka! Puh. Men det skal bli deilig å få brukt kroppen ordentlig igjen. Hater å sitte stille å se på at musklene forsvinner. Blir jo rene toppidrettsutøveren nå. Er forberedt på å ofre blod, svette og tårer så det holder!

Er så heldig at jeg i år også får med meg den årlige "fundraiser-dagen", Steps to Recovery, den 16. oktober. Gleder meg masse til å se fremgangen, gleden, håpet, stoltheten og det sterke ønsket om å gå folk har. De er alle fighters som nekter å gi opp.

Dette er Ingvild's første besøk i paradis og da må vel jeg som er "lommekjent" være guide. Noen plasser jeg har tenkt å vise henne utenom Project Walk er Sea World og Zoo i San Diego, Fashion Valley (et FABOLOUS kjøpesenter), Las Vegas, den gigantiske byen L.A., kanskje Venice Beach, og mye mye mer! Dette er plasser jeg anbefaler dere alle å besøke.

Jeg må også si at jeg ser mye fram til (bortsett fra treningen) maten! Den herlige amerikanske smakfulle feite maten! Når man kommer dit og ser hvilke matvaner amerikanerne har, blir man skremt. Fast food er å få kjøpt på hvert et hjørne. Store plakater i gatene og tusenvis av reklamer på TV med fristende retter. Man blir fristet og man forstår hvorfor de har et enormt problem med fedme. Jeg kunne ALDRI overlevd med den amerikanske livsstilen. Vi pakker med oss 1-2-3-brød som vi stapper fulle med 4-korn og andre kornsorter for å lette den dårlige samvittigheten vi får når vi spiser ute 7 dager i uken. Nei, takke meg til det norske kostholdet og den hjemmelagde maten vi spiser til vanlig. Dog er det meget godt med feit mat noen ganger.. Favorittrestauranter og fast food i USA: Chili's, Applebees, Panda Express (delicious!), Taco Bell, Quiznos og Cold Stone. Oops, jeg glemte nesten Chipotle, den sunne fast food'en og absolutte favoritt! Dig in.

Dette blir så fantastisk, utrolig, over the top BRAAA! Skal blogge litt om jeg får det til:-)

Tilbakeblikk:
Favorittmaten fra Panda Express som er kinamat i fast food-versjon. Selv om det er hurtigmat er det den beste kinamaten som finnes her på jord!

En alldeles lærerik reklame som sneglet seg forbi.

Marked med underholdning og masse mat på havna.

Shopping på Target:-)

God tur og lykke til, Tonje!:-)

En liten ting jeg har glemt..!

Har faktisk ikke skrevet noe om fjorårets California-reise! Jeg er ganske sikker på at det er den beste turen av alle 6 (!!!) turene jeg har vært på. Elsker California, elsker livet der borte, og jeg elsker "crewet" som var med. "Crewet" bestod av Anita søster og Berit venninne i de 4 første ukene, deretter kom Brit, min og Anitas kjære mamma, etter:-) Jeg føler virkelig at det er der borte jeg kan leve livet mitt. Klimaet, menneskenes åpenhet, den universelle utformingen, TRENINGEN, alt!! Det eneste som mangler er vennene, men når jeg flytter VET jeg at de kommer på besøk;-) Oceanside er paradis på jord, ligger midt i mellom San Diego og L.A, og et steinkast unna Las Vegas. Anbefaler alle og en hver å besøke den perlen.

CALIFORNIA 09

Som sagt så var vi i Oceanside i 6 herlige uker. Der har vi alltid bodd i et leilighetskompleks som ligger PÅ stranden og heter North Coast Village. Leilighetene roper amerikansk stil - speil på alle vegger, maritimt og usmakelig (vi nordmenn er vel "litt" for materialistiske). Men til gjengjeld ligger komplekset fantastisk til!

Utsikten fra North Coast Village.

Her står vi på Oceanside's pir og ser på stranden som ingen ende tar.

De 6 ukene vi var der rakk vi å være med på utrolig mye. Vi var blant annet på en av Britney Spears' Circus-konserter. Kunne vært foruten, hun sang vel EN sang live og vaklet seg bare frem på sine høye hæler. Men vi kan jo skryte av at vi har sett dama. De som varmet opp, Jordin Sparks og Kristinie Debarge var konsertens høydepunkt.  Et fantastisk opplevelse var en intimkonsert med SHINEDOWN på House of Bues i San Diego. Hørt om dem? Vi har i alle fall falt for dem! Dette er en av favorittsangene Call Me:

Før konserten - jentene med sine "Mudslide's" (prøv å lag den du, en fantastisk drink/dessert), og jeg med min gigantiske frozen something something.

Da vi bestemte oss for å tegne på kroppen vår kunne vi ikke unngå å spørre om noen på Kat Von D's High Voltage Tattoo i L.A. ville gjøre det, siden det er "like oppi gata". Da vi dro dit for å bestille time var vi så heldige at vi havnet midt oppi innspillingen av en episode av L.A. Ink som sendes på Discovery! Det var helt rart - på en side av sjappa spilte de inn en scene med Cory og en kunde, mens på den andre siden satt folk i stillhet og ble tatovert, og i tillegg satt mange og ventet. Alt dette i et og samme rom. Snakk om press på jobben! Men vi fikk sett Kat, Cory og alle de andre som jobber der. Jeg og Berit ble tatovert av en fantastisk kunstner ved navn Nate:-)

L.A. Ink som ser ut som en helt vanlig tattoosjappe, men husk at det er Kat Von D som befinner seg innenfor den døra!:-)

Min frivillige tortur! Berit må ligge over føttene mine siden kroppen min blir GAL av smerten på armen. Alt henger tydeligvis sammen i kroppen..?

En blid og fornøyd Berit som får "Live your life" tatovert på leggen.


Elsker denne av hele mitt hjerte. Den står for noe jeg tror på og mener, i tillegg til at den minner om en fantastisk tur og opplevelse<3 (på dette bildet har den ikke helt grodd).

En helg dro vi en "svipptur" til Las Vegas. Det er jo "straka vegen" gjennom ørkenen i en 4-5 timer. Perfekt! Når vi dro hit hadde også Brit kommet. Hun måtte jo få bli me dit (etter et stort ønske å være med på det australske strippeshowet "Thunder from Downunder" - strippeglade menn vel og merke). Hehe. Har vært i Las Vegas.. 4 ganger tror jeg! Ligger på Excalibur hver gang. Det er det billigste og det mest harry hotellet på "The Strip", men det ligger perfekt til. Man skal jo bare sove der anyway. Også må jeg ikke glemme å fortelle om den spis-alt-du-vil-hele-dagen-buffeen man får for kun $25!

Ser dere! Straka vegen:-)

Vannfontenen foran Bellagio (hvis dere har lest dette tidligere sto det Caesars Palace - feeeil, my bad) er et must hver gang. Det er et nydelig hotell og fontenen blir man helt rørt av! Vannet "danser" til mange sanger, men når de spilte "Time to say goodbye" av Andrea Bocelli var det mange blanke øyne rundt omkring.

 Berit og Anita foran den idylliske dammen.    

Kjærlighet i Vegas;-)

Og hva gjør man ellers i Las Vegas bortsett fra strippeshow og sightseeing? Drikker frozen margaritas fra store bøtter selvfølgelig:-) 

               

Og til slutt - den magiske treningen!! Siden dette var mitt sjette besøk på Project Walk, ble det ikke tatt all verden til bilder. Men synes disse to bildene av meg og min trener Margarita roper GLEDE. Alle blir vel glade og fornøyde av å trene?

På Project Walk gjorde jeg det samme som jeg alltid gjør - kjemper meg tilbake til livet. Prøver i alle fall:-) 

Deltok også på den årlige "fundraiser-dagen", Steps to Recovery, der det er masse folk, media, sponsorer, mat selvfølgelig (det er jo USA) og ryggmargskadde mennesker som får sjansen til å vise hva de har oppnådd med treningen. Det var en flott dag og jeg fikk et glimt av meg selv på amerikanske nyheter etterpå. Kult!:-)


ELSKER CALIFORNIA<3