Min beste venn.

Ulykken var en tragedie - for min del to tragedier i en. Jeg mistet mitt eget liv samtidig som jeg mistet min kjæreste og beste venn. En venn jeg virkelig, virkelig kunne trengt. I dag ville Robert fylt 28 år og det føles så forferdelig urettferdig at han ikke er her for å feire det. Vi feirer Roberts bursdag uten Robert. Det gjør utrolig vondt! At kjæresten min aldri kommer tilbake er fortsatt like uvirkelig etter fem år. Jeg har så mange gode minner, men de skulle ikke vært mine minner alene, de skulle vært våre minner. Det er så ufattelig hvordan begge våre liv ble knust. Jeg skylder Robert å gjøre mitt beste i å plukke opp de bitene jeg kan for å komme meg på beina og tilbake, men uansett hva jeg gjør vil det alltid være en stor bit som mangler. Ord kan ikke beskrive hvordan det føles.

Mine tanker går til Roberts nærmeste<3

Mr. entreprenør!

Yes!! Mr. entreprenør vil stå klar med hammer'n når jeg ankommer min søte, lille Oceanside condo:) Entreprenøren fikk jeg anbefalt av Garnet, min megler, så jeg får stole på at han har flinke handymen. Jeg har sett såpass mye tv-programmer om folk som har blitt lurt trill rundt av entreprenører som ikke vet opp ned på en spiker så jeg kunne aldri gått for en jeg ikke har hørt om. Anyway, jeg har planen klar i hodet og den lengter etter å settes ut i live. Eller er det jeg som lengter? Det er ganske mye å gjøre siden amerikanere helst liker 5cm tjukke vegg-til-vegg tepper på gulvet, bad små som kott, og kjøkken man må gå ut av for å tenke. It's all about to change! Leiligheten må først og fremst gjøres praktisk og deretter kan jeg tenke mer på det estetiske. I hodet mitt vil jo alt gå som planlagt, som smurt, glatt, men jeg har også sett programmer der det dukker opp uventede ting. Gruer meg i alle fall til å se hva som befinner seg under verdens tjukkeste vegg-til-vegg teppe.. Grøss! Hvor lang tid vil det ta tro? Må vel uansett bo på North Coast Village de første ukene oppussingen pågår, men jeg er en perfeksjonist og skal overvåke arbeidet som en ørn.

Denne skal bli "nais"!

Dato for avreise er fortsatt ikke satt (I'm kinda slow), men jeg begynner å bli rutinert på bestilling så det går kjapt. Brit(ney) sendte jeg til Oslo for å bli "visumintervjuet" på den amerikanske ambassaden, hun har mottatt sitt visum og slutter i sin 30 år lange jobb snart... Hun vet at sol og palmer venter og jeg håper det er en liten trøst:) Hva skulle jeg gjort uten min mamma når situasjonen er som den er? Et vanlig turistvisum, slik som det vi har, sikrer deg bare 6 måneder i USA, derfor må vi rett bort til immigrasjonskontoret på flyplassen for å søke om å få bli ett år. Jeg TROR min grunn for å være der er god nok...

Visste dere at Isthmus (leilighetens gatenavn) betyr landtange? Så der skal jeg sitte på min landtange og nyte paraplydrinker i sola<3

Nyhetsbrev fra PW!

Project Walk sender stadig vekk mailer med gledesfylte, inspirerende historier om folk som gjør fremskritt i treningen. Her er EN (se videoen) som landa i innboksen min i natt:) Gleder meg sånn at de får så mye omtale i media!!

Chills down my spine! Brrr.