torsdag 30. juni 2011

SAN DIEGO COUNTY FAIR

På tirsdag kjørte vi kystveien, Highway 1 (et must om man er i California), nedover til San Diego County Fair som hvert år holdes i Del Mar, ca. midt i mellom Oceanside og San Diego. San Diego County Fair er marked, matfestival og tivoli i et. Absolutt alt er større i USA og dette var ikke noe unntak. Det var enorme haller med salg av hjemmelagde ting og utstillinger. Ute var et stort tivoli og rundt omkring var det masse scener med underholdning. Før vi dro dit hadde vi egentlig ikke undersøkt så mye om hva San Diego County Fair var, men som på alle andre tilstelninger i USA skjønte vi at det måtte være noe mat å få i der. Vi gikk inn gjennom tivoliet og spekulerte litt i om County Fair bare var et tivoli. Men mens vi vandret videre i søken etter en lunsj, kom vi over marked på marked. Det var liksom inndelt i kategorier. Deretter kom vi inn i det som måtte være matgaten der det sto vogn på vogn på vogn med alskens mat. Vi gikk nedover matgaten, rundet hjørnet og der var en ny matgate. Og neste gang vi rundet hjørnet, akkurat det samme. Vi ble i  matgatene hele dagen og spiste og kikket på folket. Helt utrolig hvilket fokus det er på mat! Og det meste fritert. De kan finne på å fritere alt! Igjen, med så mange fristelser er det ikke rart USA er et overvektig land.
Fritert pølse på pinne...
Fritert kylling og pommes frites...
Cinnamon rolls er noe av det beste USA har å by på!
Dette er en cinnamon roll (vi delte en halv en!) med cream cheese frosting og pekannøtter på toppen. Denne smelter på tungen. Ikke rart når den består av kun smør. Nesten.


























Og jeg som kunne tenkt meg å tatt alle karusellene (som ikke går rundt)!
Etter ulykken har jeg klart å lure meg på en.. Berg- og dalbanen som går rundt New York New York-hotellet i Las Vegas. Hun som lot meg være med tror jeg angret litt når hun så hvor dårlig jeg faktisk klarte å holde meg fast. Dumdristig av meg, men hva skal jeg si? Jeg hadde så lyst! Trodde jo aldri jeg fikk bli med på den. Selv om det var utrolig gøy, lærte jeg en ting: Ikke ta berg- og dalbane når du ikke klarer å holde deg ordentlig fast, spesielt når den har looper. Litt av et kick.

mandag 27. juni 2011

BETONGSLIPING

Står for tiden opp klokka 6 for å dra opp til leiligheten og slippe inn arbeidskarene. Friskt! Var inne for å sjekke ut hvordan det gikk med gulvet og det blir så BRA!!! Elsker fargen, elsker stilen, elsker betong! Er sååå glad for at min kjære søster fikk meg inn på betongtanken:) Ville hatt enorme problemer med å finne tregulv her for de har ennå ikke oppdaget tregulv i gråtoner, alt går mot gult, brunt og rødbrunt. På lørdag forsvant det gamle gulvet, i går begynte de å slipe, slipe og slipe lim (det gamle tregulvet var limt til betongen og var aldri ment for å fjernes, det er tydeligvis normalt her!!), og i dag finsliper de betongen og legger en slags klar lakk. Jeg ønsker å ha en klar lakk for å beholde den naturlige betongfargen med sprekker og alt. Industrielt. Ser flott ut, hva??


Betonggulv er MYE arbeid når man ikke gjør det fra starten av, men jeg tror så absolutt det er verdt det. Har kjempeflinke karer på jobben. Gleder meg utrolig mye til å se det ferdige resultatet i morgen!

søndag 26. juni 2011

OCEANSIDE SIGHTSEEING

Det gamle gulvet er i ferd med å gå i dumpsteren.
Når vi nå venter på nytt gulv og bor på motell, bruker vi gjerne tid på å se på alt folket og oppleve nye ting. Det slo meg i dag at selv om jeg har travet disse gatene sju ganger tidligere, har vi vært veldig dårlige på å prøve nye ting. Vi har vært så glad i de vante restaurantene og butikkene at vi har ikke hatt behov for annet, i tillegg er Oceanside i vekst og nye kommer stadig til. I dag prøvde vi et helt nytt gresk-amerikansk frokost/lunsjsted, og det var fantastisk! En omelett med greske aner som spinat, feta og tomat, i tillegg til amerikanske hash browns (revne poteter stekt i panna, deilig!) ble min lunsj. Husker ikke navnet på plassen, tok heller ikke bilde av maten, men vi skal helt klart tilbake. Og så gikk vi innom Red cup yogurt. Har passert den butikken utallige ganger og det kan jeg angre på! Der er det selvforsyning av frozen yoghurt i mangemange smaker, og så toppes den med alskens friske frukter eller godterier etter ønske, og betales etter vekt. M-m-m, det var så friskt og godt under solen! Blir i alle fall flere besøk dit.

Vi ruslet rundt på stranden, drev peoplewatching, og bare nytet Oceanside på sommers tid. Det er så masse folk, så mye liv! Noe helt annet enn høst/vår. Bilder som disse kommer dere nok til å se flere av.

Jeg er på utkikk etter ny frisør og det er krise siden jeg er så glad i den jeg har hjemme i Norge! Først og fremst var det sidene mine som trengte barbering, noe de fleste kan klare. Da har jeg i alle fall havnet i rett by! I Oceanside ligger Camp Pendleton som er vestkystens største marinekorpsbase. Det betyr utallige militærgutter og like mange barberte militærhoder. Det er en barber shop på hvert hjørne. Her sitter jeg på rekke og rad med seks militærgutter som får sveisen stusset på. Det var noe litt spesielt. 10 dollar og tre minutter senere var sveisen som ny.

lørdag 25. juni 2011

DEMOLITION DAY 2

I dag starter de å rive opp gulvene her som består av litt tregulv, mest teppe og bittelitt flis. Kreativt.
Et sted må vi lagre ting og siden hovedbadet er det eneste rommet som står i fred enn så lenge, er doen der inne lagringsplass for både det ene og det andre. TV'n også.
Kjøkkenet vårt for tiden...
Og i mens tar vi livet med ro, nyter hvit sangria (hekta!) og Lays på patio'n hvor vi har sola til 7 på aftenen. Det er ikke å forakte. Jeg har alltid sagt på tull at jeg ønsker meg en palme i hagen. Ble det ikke noe huskjøp i USA skulle jeg ta med meg en hjem og plante den i glasshus. Men nå har jeg en! Den er vel felles, men jeg kaller den min fordi den står så fint på hjørnet der jeg bor.

torsdag 23. juni 2011

DEMOLITION DAY

Tre små, søte mexikanerkarer dukket opp og vips var kjøkkenet borte. Og det er jeg sannelig glad for!

Før:


Under:




Godkaren Danny som fikser det meste.
Etter:

Leilighetskomplekset ble bygd i 94. Regner med kjøkkenet har stått urørt siden 94, og sannelig tror jeg det samme gjelder for vaskinga også. SJELEGLAD jeg slipper å spise mat fra dette kjøkkenet flere ganger. Grusomt! Det har også gått mus i skapene!

Lilledoen har også mistet sin greske pidestall av en porselensvask.

Nå lever jeg og Brit heller primitivt. Vi har hver vår seng, et spisebord, et kjøleskap og en vase. Det som er igjen av kjøkkenutstyr er flyttet til det lille "vaskerommet". På lørdag flytter vi tilbake til Motel 6 for et par dager. Betongen skal slipes/pusses/poleres, behandles med noe (vet ikke hva det heter, men det beskytter betongen mot vann osv.) og da kan vi ikke bo her. Motel 6 neste.Vi gjør vårt beste i å gjøre det hjemmekoselig ved å henge opp tegninger Iselin sendte med oss når vi dro (hun glemte bare navnet mitt der). Så søt:)

onsdag 22. juni 2011

MR. BIG BITE BØR GREMME SEG!

DETTE er en ekte sub:
Så enorm at man skulle hatt dobbelt så stor munn til å gape over med. Det ser ikke pent ut når den spises. Mengder med roastbeef, spinat, ost, tomat, syltagurk, banana peppers (syltet jalapeno), løk, salat og sennep. Fortsatt spurte hun bak disken hva mer vi ville ha på. Crazy!

På Subway er utvalget av type brød, kjøtt og grønnsaker stort nok for å si det sånn.
Ny yndlingsmatbutikk. Her var det en touch av norsk - grovt brød, jarlsberg og spekeskinke.
Siden vi bare venter på at noen skal starte med leiligheten, måtte vi finne noe å bruke tid på. Hva er da bedre enn shopping? Havnet på en Westfield mall som ligger 30 minutter unna leiligheten. Underlig nok befinner San Diegos største Forever 21, som er yndlingsklesbutikken, seg der! Der sparker en fort i vei en, to og tre timer. 

NY HISTORIE

Det dukker opp historie på historie på historie om folk som har fått beskjed om at de aldri vil gå igjen, men som GJØR DET! Noen har selvfølgelig hellet mer med seg enn andre fra naturens side og får tilbake funksjoner når skaden gror, men alle har uansett et potensiale for å bli BEDRE. Vet legene egentlig hva de snakker om...?

Sist oktober fikk jeg, Ingvild og Brit bli med på restaurant å feire bursdagen til den australske Rihannon i USA. Nå starter hun og flere opp treningssenter i Melbourne, Australia. LES.

tirsdag 21. juni 2011

EN FIN HISTORIE

Kjenner meg veldig igjen i deler av denne guttens historie, spesielt dette med familien. Les om Tyler Schilhabel HER.

mandag 20. juni 2011

NYETABLERING

Det er en hel del som skal ordnes med når man etablerer seg på nytt. Spesielt når det er i et annet land! Synes vi har rukket veldig mye på 13 dager. Det som gjelder oppussing og leilighet er for det meste ferdig planlagt, men det er mye annet som må på plass har jeg funnet ut. Internett, TV-kanaler, postboks, bil, bilforsikring, og amerikansk mobilnummer og bankkonto. Det er ganske mye å sette seg inn når alt er så nytt for en. Mobilt bredbånd ordnet jeg ganske kjapt, kunne ikke organisert alt dette uten. Bil, bilforsikring, amerikansk mobilnummer (som jeg håper virker snart!) og bankkonto tasset vi rundt i Oceanside og tok hånd om i dag mens TV-kanaler (!!) og postboks forhåpentligvis går i boks i morgen.

Dodge Magnum. Smiler'n til dere? Jeg ser han gliser til meg i alle fall.













Brit sier hun kommer til å savne denne... Tulla!!













På toppen av Cabo Grill, en mexikansk restaurant i Oceanside. Flott utsikt!













One happy girl. Can you blame her?
Nå er det hvit sangria, Lays og knekkebrød til kvelds.

KIE FUJII PÅ PROJECT WALK

Nyhetsbrev! Etter fire års trening på Project Walk står og går Kie med hjelp. Når hun har klart å komme så langt, hvem vet hvor langt hun er kommet fire år fra nå?

Les om Kie Fujii HER. Under 'Related to story' er det en film (var veldig hakkete hos meg, men det kan være nettet).

søndag 19. juni 2011

HASARDIØS TUR

Og plutselig var Brit og jeg alene igjen i condo #26. Det føles rart, som om vi virkelig skal bo her i ett år! Borte fra kjente og kjære, borte fra huset og Lexus, og borte fra nordmenn. Men jeg regner med å få besøk fra både kjente og kjære, som er det viktigste. Lexus tror jeg ikke har all verden til tidsperspektiv, kanskje tror hun vi har vært en lengre tur til butikken. Jeg vet hun blir tatt godt hånd om i alle fall.

Vi startet søndagen tidlig da vi skulle kjøre Turid, som har vært vår hjelpsomme hjelper i nesten 14 dager (TAKK OG PRIS!!!), til LAX, og samtidig levere leiebilen vår.  Dagen startet fint med rolig trafikk til tross for hovedvei 5's fem+ filer hver vei. Brit har blitt en dreven fem+-fils-kjører, vi brukte kort tid til flyplassen og vinket snart Turid farvel. Da var det Brit og meg da! Vi måtte komme oss til Oceanside og fant ut at den billigste måten måtte være taxi til Union Station L.A. (tog/busstasjon for metrolink, amtrak og greyhound bl.a.) for å så ta en amtrak ned til Oceanside sentrum. Moro å prøve noe nytt. Vi bestemte oss for å ta en maxi-taxi, en såkalt supershuttle, sammen med andre fra flyplassen. Vi ble kastet på supershuttelen av en sjåfør som var Speedy Gonzales på alle mulige måter. Speedy lurte på når amtraken vår gikk fra Union Station, og mente vi hadde dårlig tid. Dermed var det klampen i bånn! Med en skranglekasse av en supershuttle ble det gjort filskifter jeg aldri har sett maken til. Og i L.A. er det ALDRI lite trafikk. Det ble skiftet filer, tatt u-svinger og rygget midt på veier med masse møtende biler på. Og hvilken fart det var på skranglekassen! Var temmelig sikker på at jeg aldri ville komme meg i nærheten i Oceanside igjen, men samtidig måtte jeg le så tårene sprutet. Speedy sa han ville få oss til Union Station klokken 12, og jeg tror vi var der på slaget 12.00. Vi hadde fryktelig dårlig tid, i tillegg var alt nytt og stort! Vi (Brit) løp, fikk hjelp til å kjøpe billetter, vi (Brit) løp, kom oss heldigvis på riktig perrong og kom oss på toget til Oceanside med et minutts klaring. Puh (Brit). En gigantisk togstasjon! Vel fremme i Oceanside, etter ca. 2 timer, skulle vi hente nybilen før Auto for Less stengte for dagen. Til tross for alt stresset dro vi tomhendte fra Auto for Less fordi betalingen av bilen ikke hadde gått i gjennom ennå, og så gikk vi å spiste lunsj i stedet. Haha, mye stress til ingen nytte, men en opplevelse rikere:)

Nydelige Oceanside på en knallfin dag.
Meg med en white peach sangria på Applebies. Himmelsk!













Til en cajun shrimp pasta. Også himmelsk!

lørdag 18. juni 2011

MAT MAT MAT

Siden jeg ikke starter treningen før i begynnelsen av neste måned, må jeg skrive om andre ting i mens. Det vil for det meste gå i oppussing og MAT. Når man er i USA handler det veldig mye om mat. Hvor man skal spise i dag, hva man skal spise og hvor man skal spise i morgen. Det er lett å forstå hvorfor amerikarnerne har fedmeproblemer når alt smaker så godt og alt er så MYE. En liten is her er ikke som en liten is hjemme. En liten brus her er ikke som en liten brus hjemme. En liten porsjon her er ikke som en liten porsjon hjemme. Jeg tror heller ikke de har lover og regler på hvor mye usunne saker de kan putte i maten, det har vi vel i Norge.

Lunsjen i går besto for min del av sjokoladeis med innbakte jordbær, bananbiter og chocolate chips på Cold Stone (også verdt et besøk!). Turid kjøpte en coffee lovers only med masse godsaker i, og Brit en funnel cake med vaniljeis, krem, jordbær og jordbærsaus (!!) på toppen. Det er skummelt godt, men det skal så absolutt ikke bli en vane. 
Vi dro på Chili's, en av favorittplassene, for å spise middag. Nystekte tortillachips og hjemmelaget salsa ble forretten vår. Det er så godt!
Brit mesker seg med en honey glazed mustard chicken med chips, maiskolbe (så deilig som den var må den være plukket samme dag) og ranchdressing som er verdens beste dressing. En typisk amerikansk rett der det meste er fritert og fatet har mangel på grønne saker. Jeg spiser en margherita grilled chicken, spicy grillede reker med lime, loaded mashed potatoes (potetmos med ost og bacon) og heldigvis, litt brokkoli. Her har jeg også benyttet meg av mine amerikanske rettigheter - hettegenser på restaurant.
Turid koser seg med en monterey chicken (kylling toppet med bacon og massemasse ost), loaded mashed potatoes med saus på, og brokkoli.


Og sånn går dagene. Jeg synes det er så interessant å se på amerikanernes matfat for de ser for det meste ut som Brits fat. Fargeløst. Tror de er for lite opplyst for barnas tallerkener er også fargeløse. Det går for det meste i macaroni and cheese, fritert kylling, chips og pizza. Jeg er glad i mine norske matvaner og i min samvittighet som sier det minst må være èn grønn ting på fatet (som regel).

Hvor skal vi spise i dag..?

fredag 17. juni 2011

MY RIDE IS PIMPED

Så en bil, ble forelsket, kjøpte den!! Leiebilen må leveres på søndag samtidig som vi leverer Turid på LAX (LAs flyplass), derfor hastet det litt med å få i en bil. Da passet det utmerket at Oceanside har en bruktbilgate med titalls av bruktbilsjapper. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for bil for mange år siden, men hadde jo aldri trodd at jeg noen gang skulle få eie en. Det gjør jeg nå! Check out my mafia car!

Ah, den er så rå! Nå blir jeg gatas mafiaboss og ingen tør å yppe med meg (forhåpentligvis). Det er en 2007-modell Dodge Magnum SXT 3.5L V6. Dere tror kanskje som meg at denne er veldig dyr, men tro om igjen. Jeg har hørt at denne typen ligger til salgs for mellom 350-450.000 i Norge mens jeg betalte 12000 dollar = 70000 kroner! Det er TULLETE! Denne bilen var også omtrent den eneste stasjonsvogna å oppdrive på den tiden jeg hadde. Alle andre biler er så store og høye, og det går ikke når jeg skal reise meg inn og utav den. Fant en gammel volvo, men den kostet nesten like mye, så no thanks!

FORNØYD MED Å VÆRE MAFIOSO FOR ETT ÅR!

torsdag 16. juni 2011

PUSLESPILL

PUH! Å planlegge oppussing er ganske mye arbeid! Jeg hadde håpet å komme i gang i løpet av denne uka, men når det er så mye som skal klaffe gikk det rett og slett ikke. Det er så mye som skal gjøres av forskjellige folk. Noen river det gamle kjøkkenet, noen fjerner det gamle gulvet og behandler betonggulvet, noen monterer det nye kjøkkenet, noen monterer nye IKEA-møbler osv. Og ingenting kan egentlig gjøres før det nye gulvet er ferdig. Hadde møter med to betongmenn i går og de jeg bestemte meg for å booke til å fikse gulvet mitt kunne ikke starte før neste lørdag, altså den 25. Men det passet i grunnen ganske godt siden kjøkkenet ikke kan bestilles før etter den 24. (salg). Mens betonggulvet behandles må vi sjekke inn på Motel 6 igjen for et par netter. Motel 6 var absolutt ikke så lugubert som jeg husket det! Det var helt supert til motell å være, i tillegg drev de med oppussing. Skal dere gjennom Oceanside og trenger et sted å sove, prøv Motel 6 downtown Oceanside.

Har også vært å kikket på biler! Hadde sett meg ut en spesiell bil for mange år siden som jeg tenkte "en slik skal jeg ha hvis jeg noen gang flytter til USA". Vi får se;)

Mitt nye IKEA spisebord (Svalbo) sammensatt av nesten utlærte IKEA-montører (Brit og Turid). Trodde aldri et bord hadde så mange deler! Det skal naturligvis males eller beises, men for nå er jeg fornøyd med å bare ha et bord å sette pappfatet mitt på.

HOMETOWN BUFFET

Om dere noen gang er i USA og befinner dere i nærheten av en Hometown Buffet, besøk den! Hometown er så absolutt verdt et besøk. Der kan man fråtse i mat og drikke for kun 13 dollar = 75 kroner, og barn enda billigere. Det er så mye mat! Man kan besøke Italia, Mexico, Amerika, Asia og bakeriet på en og samme kveld. Det er også ganske mye morsomt å se på, en slik buffet tiltrekker seg mange spesielle mennesker med mange spesielle matvaner.


Norske turister på amerikansk buffet.