STILL GOING STRONG!

Oi, her har forfatteren sviktet ser jeg.. Beklager det! Don't worry, her lever vi fortsatt i beste velgående. Jula, som egentlig ikke føles å vært her i det hele tatt, er vel overstått. Alt i USA er større, go big or go home sier de (gjelder alt), men selv om juletrær er større, juledekorerte hus er mange, og nissene flere, er det ikke ordentlig jul uten familie og venner, samt de kjente og kjære juletradisjonene. Mors ribbe med sprø svor var dypt savnet på julaften. Det er noe spesielt med jula, den må tilbringes hjemme for at det skal være.. Jul. Men vi har hatt det veldig koselig med mange nye venner altså. At det nesten er sommer i jula, føles heller ikke riktig. Men det skal jeg aldri mer klage over, jeg tar heller ei jul med sommervær, enn ei jul med utrivelige "Dagmar". 

Grunnen til at jeg ikke har skrevet "så mye" i det siste, er at det jeg håpet aldri skulle skje i min amerikanske treningsverden, spesielt ikke mens jeg bodde her, skjedde for et par uker siden. Min PW-hovedtrener gjennom fem år, Margarita, forlot Project Walk. Mange arbeidplasser i USA har ikke arbeidskontrakter, og derfor forsvant hun på dagen. Følelsen av sjokk, sorg og usikkerhet i samme slengen. Jeg skjønte jo at det ville skje før eller senere, men ikke nå! Margarita var i 2006 den første treneren jeg trente med på PW, og siden har hun vært med på alle fremskritt, oppturer, nedturer, og alt det andre treningen for et menneske som meg betyr. Hun var min europeer (fra Litauen) blant alle amerikanerne på PW. En trener på PW er ikke bare en trener, i alle fall ikke når man er der lenge, de blir på mange måter en støtte siden de deltar i noe av det viktigste i ens liv. Project Walk ligger mitt hjerte nært, treningen er en livsnødvendighet. Mitt lengste treningsavbrekk siden 2006 er en hel måned i strekk, og tro meg, ingen ville levd i den kroppen.

For meg var Margarita en stor del av Project Walk. Jeg har flere fantastiske trenere, men hun var min hovedtrener og den som la opp løpet for min trening. Hun har jobbet på PW i åtte år og er en av de beste av de beste. Da jeg fikk vite at hun var ute av gamet, ble jeg så usikker på mitt siste halvår her, men de andre trenerne har gjort en kjempejobb for å fortsette treningen i kjent Margarita-stil. Trenerne har jo forskjellige måter å trene på og alle er gode i sine ting, men det kroppen min trenger, er noen som kjenner den godt, og rutiner. Selv om kroppen min er liten, betyr ikke det at den er enkel å jobbe med. Jeg er sterk som en okse, det er bare ikke veldig kontrollert styrke. Ennå.
Uansett, Margarita vil bli dypt savnet på PW.

Jeg har fortsatt kontakt med Margarita og dette er nok ikke det siste vi ser av henne.

OG SOM VANLIG - LIFE GOES ON..

Skal skrive mer om hva vi har drevet med i siste, men akkurat nå vil jeg bare ønske dere et riktig GODT NYTT ÅR. Ta med dere alle håp og drømmer inn i det nye året, gi aldri opp! Måtte dere få en fantastisk nyttårsfeiring!<3