Jeg prøver å ta kroppshevinger. Prøver altså.
Jeg står på egen hånd. Å stå med armene over hodet føles så trygt. Hvis føttene skulle finne på noe sprell, faller jeg ikke langt.
Jeg prøvde også en ny øvelse denne uka (fotografen hadde problemer med utstyret, så bilde kommer senere) - knebøy med 15 kg ekstra på føttene. Jeg vet at 15 kg ikke høres mye ut, men det er faktisk nesten 1/3 av kroppsvekten min. Den tøffeste styrketreningen jeg har hatt på føttene noen gang og som alltid er det interessant å se hvordan kroppen reagerer på nye ting. Knebøy med 15 kg gikk fantastisk, men det endte slik: Tilbrakte min tredje treningstime på gulvet med føttene høyt hevet, en kald klut på panna, blodtrykksmåler på arma, trenere som prøvde å holde meg våken og som trykket på blodtrykkspunkter på kroppen, spypose ved siden av, og med et ansikt hvitere enn Caspers. Dette skjer mange og en gang måtte vel være den første for meg også. Interessant. Synd det ikke ble et bilde av det for det var et skikkelig kodak moment.
Jeg vet at ingenting av dette egentlig høres ekstremt ut. For en med en frisk kropp. Men har man en ødelagt kropp og en skade som tilsier at man egentlig bare skal sitte rett opp ned 24/7, slik man ble dømt til å gjøre, er det ganske ekstremt allikevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar