Selv om jeg har vært forkjøla, har jeg allikevel tøyd ut,
stått (uten hender, uten hender! Treneren selvfølgelig),
og ønsket min kjære Margarita, som har vært min trener i fem år, hjertelig velkommen hjem fra en 6 uker (altfor) lang ferietur i hjemlandet Litauen. Det er rart, på akkurat samme måte som du er vant til å gjøre ting på din måte, er kroppen min vant til å gjøre ting på Margaritas måte. Når jeg trener er kroppen utrolig nøye på hvordan den er plassert, hvor trenerne holder hendene, og hvordan de holder i. Kroppen er vant til Margaritas måte og fungerer derfor best med Margaritas hender på seg.
Vi hadde vårt første middagsselskap i leiligheten. Glemte selvfølgelig å ta bilde av gjestene, Cecilie og Marianne, men her er et trøstebilde maten. Vellykket.
Jeg har hatt besøk av venner hjemmefra. De er på road trip i California og måtte selvfølgelig stikke innom.
På torsdag hentet vi Anita og lille Noah på LAX, flyplassen i L.A. Første møte med vårt nye familiemedlem! Helt rart at gutten plutselig er to måneder når vi møtes for første gang. Verdens søteste Noah. En krympet Jostein (faren).
De kom, men bagasjen var igjen i Amsterdam. Kjedelig. Når vi kom hjem var strømmen gått i hele San Diego County, og i deler av Arizona og Mexico. Flere millioner var uten strøm i mange timer, deriblant oss. Litt kjedelig det også. Og litt creepy siden det var så nært 9/11. Men faren er over, så vi koser oss videre.
Anita og Noah er her bare kort tid, derfor bestemmer de spisestedene. Første stopp: Chipotle. Noah elsket det selvfølgelig. Temperaturene har vært rekordvarme den siste uka, 30-35 grader, men nå er vi ned på normal septembertemperatur. Må fortsatt sitte i skyggen. Herlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar