I dag fyller jeg 18+. Igjen. Dagen før dagen ga kroppen min meg den beste gaven jeg kunne fått i disse tider - 15 strake minutter på tredemølla, uten pause altså. En ny rekord. Målet for nå er å gå så langt og lenge som mulig for repetisjonen sin del, men det endelige målet er jo å flytte labbene helt på egen hånd. Da vil jeg helt sikkert ikke klare mer enn noen skritt i gangen. Til å begynne med. Men 15 minutter krever sterke føtter og utholdenhet, så den biten har definitivt blitt bedre. Kan komme langt på 15 minutter, hvis man ikke er på en tredemølle så klart. Og det jeg skrev om sist, å stå uten knestøtte, prøvde jeg i dag. Klarte bare å stå i noen minutter og med noen små knebøy (fy søren, så tungt!!), men as always, det er en start. Klarer man litt, klarer man mer. Etter hvert. Med andre ord, en flott bursdag i mine øyne.
 |
| Konsentrert og smånervøs. Putene mellom føttene hindrer at knærne stuper inn, de elsker hverandre og vil alltid være sammen. Fordi; musklene på innsiden av lårene er mye sterkere enn på utsiden, som hos de fleste. |
 |
| 50kg kropp kjentes pluitselig ut som et helt tonn. Selv om føttene er sterke når de går, er det ikke dermed sagt at de er det når de står. Når man går, slår man på av og på muskler i kort tid (det jeg gjør best) men når man står, må man stramme de samme musklene over lengre tid. Puh. |
18+-årsdagen skal feires med mat, vin og PW-mennesker i morgen kveld.
ONE WORD: HAPPY.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar