Dette er opprinnelig en treningsblogg og et sted hvor man kan finne informasjon om Project Walk på norsk. Har fått en del feedback om hvor lettet folk i samme situasjon blir når de finner bloggen min og ser at det faktisk finnes et sted som PW der ute i verden, så den delen av bloggen funker. Tenker på hvor glad jeg hadde blitt om jeg hadde funnet en slik blogg for 5-6 år (prøver å ikke telle) siden. Grunnen til at jeg ennå ikke har skrevet all verden om treningen er at kroppen min jobber skikkelig i mot meg for tiden. Først var venstre hoft vond, så ble høyre hoft vond fordi den kompanserte for den venstre, og nå er ryggen stivere enn aldri før. Når kroppen forandrer seg for hver dag er det vanskelig å holde følge. I går skulle jeg reise meg i det trygge ståstativet. På tur opp fikk jeg en ufrivillig muskelsammentrekning (spasme) i korsryggen, sterk som ti hester. Den fulgte musklene langs hele ryggraden opp til nakken, over hodet som føltes som det skulle sprengs, bak øyet som føltes som det skulle sprette ut, og nedover ansiktet som fortsatt er numment som om tannlegen har satt ti bedøvelsessprøyter. Tunga også. Det har skjedd en gang før og smertene kan ikke beskrives. Det føles virkelig som om jeg blir revet i filler. Jeg har mistet litt tillit til kroppen min som til nå har vært frisk og skadefri i 5-6 år. Det virker virkelig som kroppen er sint på meg. Men jeg vet at det eneste som hjelper for å overvinne kontrollen er BEVEGELSE, så jeg får kline til og fortsette. Still, no pain no gain..
En skikkelig dårlig start på treningsåret, men jeg har også mine gode dager. Her står jeg med 15 kilo vekter på rumpa for å unngå at ryggen blir for svai. Å stå handler mye om koordinasjon. Musklene i føttene skal strammes for at de skal stå, magen skal strammes for at ryggen ikke skal bli for svai, rumpa skal strammes for at man ikke skal falle ned i sittende, og skuldrene skal være rett i forhold til resten av kroppen. Når dette ikke lenger er en prosess som går av seg selv, er det veldig mye å tenke på. Når jeg har vektene rundt magen blir ryggen mye rettere, og rumpa må jobbe hardt for å ikke falle bakover. Michelle blokkerer knærne av sikkerhetsgrunner, men føttene står bra på egen hånd. Merker at trenerne er mye mer opptatt av en riktig positur nå enn for noen år siden. Bare det å stå rett er en stor prestasjon. Dette med vektene har jeg ikke prøvd før, men jeg holdt rumpa bra og gjorde mange sit-to-stands. Anbefales for en rettere kropp, og er sikkert en fin øvelse for en strammere rumpe.
Beate og familien stakk innom.
Iselin måtte jo vise sine kunster.
Satser på en knall uke fra mandag av. Kanskje blir det en spasertur på gulvet. Håper jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar