Å GÅ UTEN Å TENKE-GÅ

I forrige uke satte jeg personlig gå-rekord på tredemølla med 20 minutter. Med pauser i mellom, men like fullt 20 minutter til sammen. Å gå på tredemølla gjør meg mye raskere sliten siden jeg må flytte føttene så lenge tredemølla går, hvis ikke drar føttene fra meg bakover. Blir faktisk andpusten og det er så deilig! Utholdenhetstrening er en sjeldenhet når man ikke får til å bruke hele kroppen i treningen.

I dag hadde jeg min beste spasertur over gulvet på PW ever! Selv om jeg har gått bra før, har kroppen alltid vært litt stiv og vanskelig å bevege, men i dag var jeg loose as a goose som de sier her. Kroppen var løs og ledig, føttene føltes lette å løfte og jeg slapp å tenke i hjel bevegelsene. Før har jeg alltid vært nødt å tenke så fælt på hva jeg gjør med hvilken fot og hva jeg gjør med resten av kroppen, men når man går skal det egentlig gå automatikk i det. Det er som forskerne fra Reeves-Irvine-senteret sa: 'Når man begynner å gå, tenker man på det og hjernen sender signaler til musklene. Man begynner å gå, og etter det går det av seg selv. Man tenker ikke på å gå når man går. Da har gå-automatikken som ligger nederst i ryggmargen vår tatt over.' I dag følte jeg at det var sånn, at jeg gikk uten å tenke så mye på å gå. Og som Ted Dardzinski, PWs grunnlegger, sier: 'Repeterer man en bevegelse mange nok ganger, vil nervesystemet og kroppen til slutt gjenkjenne den.' I dag hadde jeg en fantastisk dag på trening, i morgen kan det være stikk motsatt. Det vil alltid være opp- og nedturer i gåtreningen, men bare det at jeg har kommet så langt at jeg faktisk i det hele tatt KAN ha en så fantastisk dag, gjør meg så utrolig HAPPY!

Selv om det kanskje ikke ser så veldig annerledes ut, føles det veldig annerledes. Jeg vil jo alltid se ut som en kløne når jeg går, men det føltes... Lett! Som er det viktigste.

STILL GOING STRONG(ER).