Jo da, jeg kan nesten reise meg fra sittende stilling jeg. Like før! Og vet dere hvorfor? Dette er en gledelig nyhet altså (som jeg har kjent litt på de siste ukene). Rumpemusklene mine er på tur tilbake inn i livet mitt! Rumpemuskler som har vært fraværende i omtrent seks år, og som har gjort det vanskelig for meg å stå oppreist. Men etter et flertalls timer ståtrening og tusenvis av knebøy de siste månedene, er kontakt med rumpemuskler gjenopprettet! Jeg kjenner sååå godt at noe er annerledes. Mye av fremgangen min kan være diffus og vanskelig å sette fingeren på, men dette er så konkret som det kan bli - rumpa funker. Muskler begynner ikke bare å virke uten videre, det må bli opprettet en viss kontakt med hjernen via ryggmargen, så noe er skjedd der.
På PW er alle trenerne glade når de ser en av klientene få tilbake noe funksjon, og det er sikkert det eneste stedet i verden man blir glad for at noen spør "can I touch your butt?" for å kjenne om det er sant at musklene jobber. Ha-ha-ha.
 |
| Nesten nedpå kassen med rumpa. Å reise meg er jo et av målene dette året. |
 |
| Standing tall. |
 |
| Margarita er utkledd som bie på Halloween mens vi andre er kjedelige. Sa bare jeg var utkledd som norsk atlet. |
Så, for de som tror en ødelagt ryggmarg er en ødelagt ryggmarg som ikke kan forbedres (at signalene fra hjernen finner nye baner å gå i) ved hjelp av trening (les om Ted Dardzinski-metoden, PWs grunnlegger, her), kan jo spekulere på hva som har skjedd med meg mens jeg feirer med et glass hvit sangria og en bit mørk Ghirardelli sjokolade.
MY BUTT IS ON FIRE.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar