Jeg hadde planer om å skrive noe før jeg dro, men med alt besøket og all pakkingen i siste liten rakk jeg det aldri. Men nå ER jeg faktisk i nydelige Oceanside! Sånn plutselig. Eller ikke. Flyreisen føltes så lang som aldri før og de siste tre timene holdt på å ta livet av meg! På grunn av kjedsomhet altså. Fra vi reiste fra huset vårt og til vi kastet oss til sengs på Motel 6 i Oceanside, gikk det 29 timer! 29 timer!! Har jo reist hit med tre fly og to mellomlandinger flere ganger før, men etter å ha oppdaget KLM's to-fly-reise som jeg har brukt de to-tre siste gangen, har jeg blitt bortskjemt. Anbefaling: Reis med direkteflyet fra Amsterdam - Los Angeles!
Anyway, bortsett fra at reisen var laaangdryg, gikk alt helt utmerket godt! Fra vi startet på Værnes til vi kom frem til L.A. gikk alt som smurt. Snille, hjelpsomme folk, god mat, ingen forsinkelser, OG snille immigrasjonsoffiserer. Siden jeg og Britney har turistvisum som varer i kun 6 måneder av gangen, var jeg skikkelig nervøs når jeg trappet opp på immigrasjonen for å be om å få bli et helt år. Amerikanerne er jo veldig strenge når det gjelder aliens! Der satt jeg med mappa med alt bevismateriale jeg hadde funnet for å overbevise offiserene om at jeg virkelig hadde en grunn for å være der på fanget. Jeg begynte smått å fortelle hva jeg skulle gjøre der, og tre minutter senere satt jeg med ett års visum og offiserens mailadresse som ønsket at jeg skulle skrive hvordan treningen gikk mens jeg var her i hånda:) Han krevde også at jeg gikk neste gang jeg kom tilbake. Vi får se. Så nå får jeg i alle fall være her ett år! Sweeet.
Har rukket veldig mye på de to dagene vi har vært her. Må bruke tiden godt mens Turid er her. Vi har sjekket ut store byggvareforretninger (huge), hatt møte med entreprenøren som mest sannsynlig begynner med leiligheten neste uke, hatt møte med en fra styret hos Avalon (leilighetskomplekset mitt), OG vært på IKEA og planlagt det meste. Følte det som jeg var hjemme når jeg cruiset rundt på IKEA. Oppdaget forresten en sak med Avalon. Selv om det er selveierleilighet kan man ikke gjøre hva som helst innvendig (?!), men jeg skal på et møte til og lære litt og gjøre det beste utav det uansett. Leiligheten er da fin som den er, bare ikke helt norsk standard. Skal slenge et par malerkoster i hendene på Brit og Turid denne helga, det er en start:p
Begynner ikke på Project Walk før neste måned, men nå har jeg fullt opp med oppussing og så får jeg ta igjen den tapte treningen senere. Gleder meg såååååååååå mye! Jeg deler opp drømmen min om å gå i to deler: håp & forventninger. Jeg håper selvfølgelig at jeg lærer å gå i løpet av ett år, men forventer det ikke. Forventningene er vel den realistiske delen som bryter inn i drømmen, selv om den håp-delen ikke er 100% umulig altså.
TIME WILL SHOW.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar