Er det bare meg eller har det blitt bare mer og mer fokus på syke/skadde mennesker som ikke får hjelp av staten? Synes jeg ser sjokkerende historier om slike ting hver dag. For min del har Norges velferdsstat funket delvis. Etter f.eks. en ryggmargsskade får man jo dekt operasjon, sykehusopphold (som får min del var 9 måneder), alle slags hjelpemidler osv. Dette er jeg selvfølgelig fryktelig glad for, men etter ett år er man glemt. Plassert i en stol for å visne. Det finnes ingenting for meg i Norges land.
Man kan kalle Project Walk eksperimentelt, men JEG og hundrevis av andre klienter der vet det funker. Men det holder ikke. Treningen er ikke godt nok dokumentert, derfor dekkes det ikke av den norske stat. Jeg har brukt 660.000 kroner (en del av de innsamlet via fundraiser) på mine syv USA-turer,betalt 860.000 kroner for en leilighet som jeg kan tilpasse etter mine behov, og regner med å bruke 3-400.000 kroner på trening dette året. Dere kan jo regne det ut selv. Ja, jeg er heldig som fikk en erstatning slik at jeg har råd til dette, men likevel er det penger som er ment å sikre min framtid til jeg fyller 80 år eller noe, ikke til bare akkurat nå. Men det sier vel kanskje hvor mye jeg er villig til å satse på mitt eget liv og egen helse. Tipper det finnes mange som meg og denne gutten rundt omkring.
Selv om vi ikke har samme problem er saken den samme, vi må blakke oss. LES.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar