HASARDIØS TUR

Og plutselig var Brit og jeg alene igjen i condo #26. Det føles rart, som om vi virkelig skal bo her i ett år! Borte fra kjente og kjære, borte fra huset og Lexus, og borte fra nordmenn. Men jeg regner med å få besøk fra både kjente og kjære, som er det viktigste. Lexus tror jeg ikke har all verden til tidsperspektiv, kanskje tror hun vi har vært en lengre tur til butikken. Jeg vet hun blir tatt godt hånd om i alle fall.

Vi startet søndagen tidlig da vi skulle kjøre Turid, som har vært vår hjelpsomme hjelper i nesten 14 dager (TAKK OG PRIS!!!), til LAX, og samtidig levere leiebilen vår.  Dagen startet fint med rolig trafikk til tross for hovedvei 5's fem+ filer hver vei. Brit har blitt en dreven fem+-fils-kjører, vi brukte kort tid til flyplassen og vinket snart Turid farvel. Da var det Brit og meg da! Vi måtte komme oss til Oceanside og fant ut at den billigste måten måtte være taxi til Union Station L.A. (tog/busstasjon for metrolink, amtrak og greyhound bl.a.) for å så ta en amtrak ned til Oceanside sentrum. Moro å prøve noe nytt. Vi bestemte oss for å ta en maxi-taxi, en såkalt supershuttle, sammen med andre fra flyplassen. Vi ble kastet på supershuttelen av en sjåfør som var Speedy Gonzales på alle mulige måter. Speedy lurte på når amtraken vår gikk fra Union Station, og mente vi hadde dårlig tid. Dermed var det klampen i bånn! Med en skranglekasse av en supershuttle ble det gjort filskifter jeg aldri har sett maken til. Og i L.A. er det ALDRI lite trafikk. Det ble skiftet filer, tatt u-svinger og rygget midt på veier med masse møtende biler på. Og hvilken fart det var på skranglekassen! Var temmelig sikker på at jeg aldri ville komme meg i nærheten i Oceanside igjen, men samtidig måtte jeg le så tårene sprutet. Speedy sa han ville få oss til Union Station klokken 12, og jeg tror vi var der på slaget 12.00. Vi hadde fryktelig dårlig tid, i tillegg var alt nytt og stort! Vi (Brit) løp, fikk hjelp til å kjøpe billetter, vi (Brit) løp, kom oss heldigvis på riktig perrong og kom oss på toget til Oceanside med et minutts klaring. Puh (Brit). En gigantisk togstasjon! Vel fremme i Oceanside, etter ca. 2 timer, skulle vi hente nybilen før Auto for Less stengte for dagen. Til tross for alt stresset dro vi tomhendte fra Auto for Less fordi betalingen av bilen ikke hadde gått i gjennom ennå, og så gikk vi å spiste lunsj i stedet. Haha, mye stress til ingen nytte, men en opplevelse rikere:)

Nydelige Oceanside på en knallfin dag.

Meg med en white peach sangria på Applebies. Himmelsk!

Til en cajun shrimp pasta. Også himmelsk!