Viser innlegg med etiketten Diverse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Diverse. Vis alle innlegg

lørdag 3. mars 2012

LET'S HOPE

Det er ikke sjelden man leser/hører om banebrytende forskning som tilsynelatende skal reparere en ryggmargsskade. Stamceller, axoner, kjemiske løsninger osv. Og det er jo fantastisk at ting skjer, men når det ennå er på rotte-stadiet må vi vel ta det med en klype salt. Uansett, la oss for all del håpe at det en dag kan utføres på mennesker, ikke bare på nyskadde, men på altfor-lenge-siden-skadde også.


Akkurat nå er det fortsatt trening som er svaret. I alle fall når det gjelder livskvalitet og vedlikehold av kroppen som skal overleve frem til den dagen den "perfekte kuren" er en virkelighet. Og derfor folkens, er trening viktig!


Det viktigste ordet i verden: HÅP.

fredag 24. februar 2012

HELL YEAH!




SOM JEG SKULLE SAGT DET SELV.

tirsdag 21. februar 2012

LAKS- OG PIZZAPARTY.. FAKTISK.

På fredag inviterte vi noen av Project Walks trenere på det som i utgangspunktet var et pizzaparty, men vi måtte jo friste med litt norske delikatesser også. Altså snitter med røkt laks og diverse godsaker på. Til dessert ble det knekkebrød med honning og brunost (faktisk), noe som ikke var planlagt, men de måtte jo få smake når de først besøkte "Little Norway". En fryktelig rar kombinasjon alt dette, men det meste gikk ned. Alltid morsomt å briefe med den brune osten. Finnes det noe mer norsk enn brunost?

Mitt Team Filipino - Rodney, Nelly og Michelle, som er de trenerne jeg jobber med for dagen. Skål!

Og som Britney sa da hun knipset bildet "and the white people". Derfor litt lattermildt. Dette er Loren som holder på å ta sertifikat som trener på PW.

PIZZA, LAKS OG BRUNOST FUNKER DET.


A STORY OR TWO.. OR THREE. OUT OF MANY.

I det siste har det blitt skrevet en del interessante artikler om personer jeg kjenner eller vet av.

Den første er om Cecilie Hassum, som jeg tilbrakte masse tid sammen med da hun og venninna/treneren var her på et lengre treningsopphold i fjor. Dere husker Cecilie og Marianne. Måten hun ble skadet på understreker virkelig at en ryggmargsskade kan skje hvem som helst, hvor som helst, når som helst. Og når skaden allerede er et faktum, er det tragisk at man i ettertid må kjempe en kamp som DETTE. Som Cecilie sier "ingen penger kan rette opp mitt tap", og det gjør det absolutt ikke, men det er en trygghet for fremtiden. Og for å gjøre som vi har gjort, reise til USA og trene på Project Walk, noe som må betales av egen lomme siden enkelte mener at kroppen etter en ryggmargsskade er umulig(!!!) å forbedre og at trening ikke er nødvendig(!!!) når man sitter i rullestol, MÅ det penger til. Menneskeverd?


Den andre artikkelen er om Kristin Karlberg som jeg møtte på PW i fjor. Treningen på Project Walk åpnet virkelig nye dører for Kristin, og da hun reiste herfra hørtes det ut som hun allerede var i gang med å planlegge neste PW-opphold. Jeg er så glad for at folk kommer seg hit og får lære hvordan å trene videre når de står fast og det er ingen hjelp å få. LES.


Den siste artikkelen for nå, er om ei amerikansk jente ved nanet Rachelle Chapman. Hun er en ny klient på PW og har en spesiell historie. Utdrikningslaget ble feiret èn måned før hennes eget bryllup. En av hennes beste venninner dyttet Rachelle i bassenget på gøy, hun slo hodet i bunnen og brakk nakken. LES.  Historien har fått mye oppmerksomhet i media og Inside Edition har også fulgt henne på Project Walk. Under filmingen spaserte jeg tilfeldigvis (ha-ha) forbi og de spurte om de kunne filme meg. Så, kanskje dukker jeg opp på amerikansk nyhets-TV atter en gang. Det flotte med Rachelle's historie er at selv om hun ble ryggmargsskadd, fikk hun sitt drømmebryllup ikke så lenge etter ulykken. LES. Og det som er enda flottere, er at hun har funnet PROJECT WALK! Det kommer på TV i kveld, skal se om jeg finner det på nettet senere.


EN RYGGMARGSSKADE SKAPER MANGE ULIKE HISTORIER - PÅ GODT OG VONDT.