Happy New Year!!!

Ønsker alle og enhver der ute et riktig godt, framgangsrikt, innovativt, lykkelig og fantastisk 2011. Håper alle får sine ønsker og drømmer oppfylt:)

Nyttårsforsettet mitt er det samme i år som i fjor: Kjøpe en leilighet i herlige Oceanside og få ett helt år på Project Walk for å virkelig se hva føttene kan gjøre. Jeg tror min drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse;)

Og husk: "The Sky is The Limit (especially when your heart is in it)"!!!

Offer accepted! Escrow open! What the heck is Escrow??

Ja, hva er det??? Siden jeg la inn bud på leiligheten i Oceanside er det en hel del ord og uttrykk jeg har vært nødt til å sette meg inn i. Takk Gud for Google!

Jeg fikk mail fra Garnet i dag om at banken og eieren som sammen selger leiligheten, har akseptert budet og åpnet Escrow. Det vil si at jeg nå må legge inn et depositum i Escrow, en tredjepart som tar seg av depositumet (spør meg ikke hvorfor!), og at jeg fra nå av har 17 dager på meg til å ordne med inspeksjon og bestemme meg for om jeg fortsatt vil kjøpe leiligheten eller ikke. Siden jeg er her i trøndelag ser Garnet til at inspeksjonen går i orden, i tillegg til at noen jeg kjenner der borte skal være med å se på. For min egen sikkerhet, vil jo ikke kjøpe katta i sekken. Hvis de finner skader på leiligheten som er dyre å reparere kan jeg fortsatt trekke meg, men da taper jeg depositumet som er en god del penger. Depositumet er ment til å dekke noe av tapet banken har hatt siden de tok leiligheten av markedet om jeg bestemmer meg for å droppe kjøpet. Det er en risk å ta, men jeg håper og tror at leiligheten lever opp til forventningene:)

Dette ER drømmen, men likevel sniker en tanke av tvil seg inn i hjernen min og planter spørsmål som: Er dette egentlig så lurt...? Det er ganske mye penger som jeg så absolutt ikke har råd til å tape hvis jeg forever and ever må fortsette å betale min egen rehabilitering, og det er et stort skritt å ta. Men igjen, jeg pusser opp i søvne og jeg pusser opp i våken tilstand. Pusser, pusser og pusser. Kan ikke trekke meg nå!

Skal man la være å gjøre alt man har den minste tvil om her i livet, tror jeg man ender opp med å ikke gjøre noen verdens ting. Noen ganger må man bare satse (har vel muligens satset nok de 5 siste årene, men skitt au) og håpe på det beste!

Isthmus way, here I come (snart)!;)

Se så pent da dere!

Julenatt over vårres by.

Vi elsker Bjarne og DDE, og har som tradisjon å dra på DDE's julekonsert hvert år. Det var like fantastisk i år som alle tidligere år. Favorittjulesangen:


Julaften er her og alle pakkene er delt ut, mine pakker ligger å venter under treet, mamma står over gryta, all frustrasjon er skjøvet bort for dagen, og dagen skal bare nytes. Julaften skal feires sammen min fantastiske familie som jeg elsker over alt på jord<3 Alt de har gjort for meg, alt de fortsatt gjør, alt de har ofret, alt de fortsatt ofrer, kan ikke beskrives med ord. Jeg er så takknemlig for alt, selv om det noen ganger er vanskelig å uttrykke siden jeg trenger hjelp til.. Alt. Men jeg ER virkelig takknemlig for at jeg har den familien jeg har<3

I år blir det meg, Anita, mamma og Lexus (selvfølgelig:) som skal feire jul hjemme hos oss. Klarer nesten ikke å vente til klokken fem da sølvguttene synger julen inn og vi begynner på festmåltidet som består av ribbe og alt som hører med. Senere kommer min andre søster, Beate, med familie og da blir det litt mer action i stugan med Iselin og Sofie (Doris har fått seg et navn, men for meg er hun fortsatt en Doris altså).

Ønsker dere alle en riktig god jul. Håper dere får en fortreffelig aften og at dere tar vare på hverandre, bruker bilbelte, og tenker på de som ikke har det så bra. Jeg har nettopp sendt en julehilsen til mitt fadderbarn, Elvis, som er seks år og bor i Kenya. Jeg vet de ikke har det like bra som for eksempel meg, og sender derfor en tanke til han og hans familie<3 Da vi fortalte Iselin om Elvis for ca. tre år siden, sa vi at han kanskje ikke hadde dør på stråhuset sitt eller drikkevann og sånne ting, og hun har siden det både vevd en dør til han og samlet regnvann i en bøtte utenfor huset sitt. Og nå til jul tror jeg hun har donert masse leker til barn som Elvis, som ikke er like heldige som henne. Jeg tror det er viktig å lære barn om at ikke alle har det like bra som oss nordmenn.

Gleder meg til denne karen kommer!:)

Lexus sier god jul og at hun gleder seg til å åpne pakker for det ligger også noen til henne under treet;)

Ha en goooooood jul alle sammen<3

Huttemegtu, det er kaldt!

Ti tusen tommeltotter har jeg uansett temperatur, neglesprett er jeg ganske sikker på at jeg får hvis jeg forlater huset, selbuvotter holder ikke, storsko må man ha og stillongsen med strekk sitter godt når temperaturen kryper ned mot -20.

Huttemegtu, dette ække noe for meg!

Men dog så er det her jeg bor for øyeblikket. Derfor isolerer jeg meg på stuen min med mandariner, en gigantisk kopp te og en god bok. Har akkurat lest ferdig den syvende og siste Harry Potter-boka. Jeg var 12 år gammel da jeg begynte å lese Harry Potter, jeg følte meg 12 år gammel når jeg leste det siste av Harry Potter fordi det var så himla spennende, og jeg gleder meg som en tolvåring til å se den siste filmen. Små barn, store gleder:)

Dagens tips: Jeg drikker minst 1 liter te om dagen (da jeg har god tid til dette) og vet dere hva? Jeg er aldri syk! Har ikke vært syk på over 4 år! Alt av influensa og slike ting hopper over meg, og jeg tror, skjønner dere, at det kan ha noe med teen å gjøre. Garantert!:) Drikk masse te og forbli frisk og rask. Jeg drikker all slags te, men den beste er jo den ekte og den bestiller jeg på tesiden. Anbefaler hvit te med ferskensmak. Nam.

 Det lille sosiale livet får stå på vent fordi jeg og kroppen min takler denne kulda dårlig. Kroppen protesterer og er stiv som en stokk, hendene knytter seg som til slagsmål 24/7, og føttene skriker etter varme. Kroppen er også sint på meg fordi den ikke får trene 15 timer i uka som den gjorde i USA. Men vi prøver så godt vi kan her hjemme. Det lille "prosjektet" mitt som jeg snakket om i et tidligere innlegg har selvfølgelig gått i knas. Tanken var at selv om jeg ikke får til den allsidige styrketreningen som jeg driver med i USA, skulle jeg i hvert fall drive med gåtrening mens jeg venter på å flytte. Men jeg sitter igjen med bare frustrasjon, som jeg så ofte gjør. I Trondheim finnes det to tredemøller som har seler man kan henge i for å ta litt av kroppsvekten mens man går. Begge er på St. Olavs og de får man selvfølgelig ikke bruke pga det juridiske! Hørt noe sånt! Her sitter jeg, ønsker ikke noe annet enn å trene, kan ha med meg egne trenere, kan trene når som helst på dagen, kan være der under oppsyn, men får allikevel ikke låne den! Jeg kan ikke bare gjøre som andre og dra på treningssentre som 3T eller Sats når jeg vil trene. Absolutt ingen hjelp å få her. FRUSTRASJON! Jeg leter selvfølgelig etter andre muligheter her i byen, men forventer ikke å plutselig komme over et godt gjemt treningstilbud. What to do? Buhu.

Når det er sagt, skal det også sies at jeg elsker julen:) Innekosen, maten, pakkene, julefilmene og familien<3 Helt klart den hyggeligste tiden av året, men også den mest sårbare. Man tenker mer på de som ikke lenger er her og i mitt tilfelle er jo det Robert. Jeg er glad og trist på samme tid, ser på masse bilder av oss og ønsker selvfølgelig at han hadde vært her. Alle de gode minnene er det viktigste jeg har. Tenk litt på det og behandle alle rundt dere som dere selv vil bli behandlet.

Jeg har også fått beskjed fra min megler i USA, Garnet, at leiligheten mest sannsynlig vil bli min og bare min i månedskiftet januar/februar. JAAAAAAAAAAA!!!:)

Iselin & TjukkeDoris!:)

Wohooo, jeg er blitt tante for andre gang!:D Altså, lille TjukkeDoris, som er det foreløpige navnet, kom til verden den 2. desember. Kallenavnet kommer selvfølgelig av at hun var ikke en spesielt liten baby, men en baby med godt hold (Iselin sier det ikke er lov å kalle noen tjukk, men babyer skal ha litt sånn Michelinfasong) :)

Dette er Doris, god og rund i kinnene:)

Det å bli tante igjen er selvfølgelig kjempemorsomt!:) Det blir liksom enda en positiv ting å rette tankene mot, noe jeg synes er veldig godt. Det som blir så annerledes med Doris er at vi alle kan få være litt mer "til stede". Den dagen Iselin ble født var den dagen jeg våknet på intensiven etter å ha ligget i narkose etter ulykken. Det var glede og sorg om en annen tror jeg, og ingen husker alt fra den tiden for alle var i sjokk. Iselin ble jo vårt største lyspunkt i tragedien, men hennes første leveår er så godt som slettet fra minnet. Derfor gleder jeg meg masse til å oppleve Doris' babytid:) Hun er sååå herlig og fredelig.

Iselin på besøk på sykehuset, bare en og to uker gammel. Tonje var ikke helt seg selv.

Nå, litt over fem år etter, fikk vi vår beste julepresang!:) Og storesøster er selvfølgelig megastolt.

TjukkeDoris & Iselin<3<3<3

Ei jente med TÆL i!!!

Dette er et bilde av 20 år gamle Magni Hveem på Project Walk. Magni møtte jeg første gang på min årlige høstreise til PW i fjor. Det var hennes første tur dit og jeg fikk vite at hun hadde blitt lam fra livet og ned etter en ryggoperasjon i 2008, og ble fortalt av legene at det var liten sannsynlighet for at hun noen gang skulle lære å gå igjen. Bilder kan lyve, men det gjør ikke dette.

Da vi begge var der samtidig i fjor kunne jeg se fremgangen hennes fra rullestol til gåstol til krykker, og skjønte at dette var ei jente jeg kom til å se mer av. Og sannelig møtte jeg henne på PW i år også, denne gangen bare med krykker!:) Magni har nemlig flyttet dit! Etter den første turen dit reiste hun tilbake en gang til og så flyttet hun på august i år. Er ikke det TØFT gjort??? Hun bor hos en vertsfamilie ikke så langt i fra PW, hun kjører bil, hun går på college der og lever rett og slett ut drømmen tror jeg! Med ''drømmen'' mener jeg altså at hun gjør det beste ut av situasjonen som den er i dag. Og jeg tror hun har planer om å bli der til hun er så bra som hun kan bli:) Det ser utrooolig lovende ut og jeg tror Magni vil komme langt. FORDI, Project Walk is the place to be!!!

Det som er så kult er at jeg ble fryktelig inspirert når hun fortalte at hun hadde flyttet dit, med meg har det jo til nå bare blitt med tanken i 4 år (!!!), at det ga meg et ekstra dytt mot å gjennomføre det. TAKK for den!:) Jeg vet jeg trenger litt mer hjelp enn Magni sånn ellers i hverdagen (ennå), men ingenting skal stoppe meg nå. Jeg har visum, jeg har en leilighet for hånden, og jeg er i gang med å planlegge hvordan jeg skal gjennomføre de hverdagslige gjøremål osv. der borte. Og nå som det er -20 grader her i norden får jeg ikke akkurat MINDRE lyst til å flytte dit. Nei, nå skjer det!

Grunnen til at jeg skriver om Magni er at det gir kanskje et innblikk i hvor viktig denne treningen og PW er for et menneske. Hun er et av bevisene på det. Ingenting kan måle seg når landet vi bor i svikter på denne biten. Jeg vet også av mennesker fra England, Australia og Sør-Afrika som enten har kjøpt eller leier hus/leilighet der borte for å trene hver eneste dag. Så langt økonomien rekker i alle fall fordi denne livsviktige treningen er noe man må betale av egen lomme.. Jeg kaller det livsviktig fordi selvmordstallene for ryggmargsskadde personer er nesten dobbelt så høye som for andre på grunn av for dårlig oppfølging og selvfølgelig, ødelagte liv. Dette vet de i Norge, men til tross for de mange brevene fra helsedirektoratet, universiteter osv., om hvor viktig rehabilitering og fysisk aktivitet er, skjer det ingenting. Jeg, f.eks., har et tilbud på 2 timer fysioterapi i uken.

Les mer om jenta med tæl i her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568844

Har et lite prosjekt på gang her hjemme som jeg håper det blir noe av. Om dere vil vite hva det er, TUNE IN later!;)

Fantastiske SeaWorld i San Diego:)

Jeg må holde ord og skrive om, og legge ut bilder fra turen til SeaWorld, San Diego. SeaWorld er en fantastisk park som byr på litt av hvert fra både over og under havoverflaten. Parken er nydelig laget og alt er så gjennomført. Det er en heldagsaktivitet (om ikke flere) å rekke å se alle showene og alle dyrene rundt omkring. De har en slags Tyholttårnlignende sak der, som ligner en stor heis med masse vinduer som går opp og snurrer rundt slik at man får sett hele San Diego og omegn. En berg- og dalbane med en stor vannsplash på slutten finnes også der. Og selvfølgelig, masse spiseplasser.

Delfiner må være de mest sjarmerende dyr på jord!


Disse er helt tamme og folk står rundt og klapper dem. Det virker faktisk som de liker oppmerksomheten:)

Delfinshowet var ganske mye skuespill og teater og passer kanskje litt mer for den yngre garde. Men det var allikevel kjempekoselig å se de flinke dyrene gjøre kunster.


Kule karer kan å slappe av!:)


Seler sover også bedre i noens "armkrok".


Denne karen skriker og skråler etter mat.

Flamingoer som ser så tropiske og elegante ut der de står å vakler på en fot.



Vi tok en tur til Arktis for å se de kule pingvinene...
...Og en meget avslappet isbjørn, eller "ice bear" som noen kan komme på å kalle dem.

Parkens høydepunkt er definitivt Shamushowet som er over the TOP fantastisk!! Det er helt utrolig hvordan disse enorme dyrene kan lære seg å vinke, hoppe salto, sprute på de som sitter i "The soak zone", riste på hodet når de ikke er enige i hva som blir sagt, gjøre kunster sammen, samt mange andre triks. De virker som noen utrolig intelligente dyr, noe de tydeligvis også er. Showet starter med å hylle USAs tropper, og da spiller de musikk samtidig som alle militære med sine familier reiser seg og blir vist på storskjerm. Jeg lurer alltid litt på hvorfor dette skjer i sammenheng med et spekkhoggershow, men de sier noe med at her på jorden må vi alle stå samlet som ÈN. De er jo størst på å hylle troppene sine der borte. Etter dette starter showet med musikk og topp underholdning som man blir veldig rørt av. Det er noe med de store, vakre, flinke spekkhoggerne som er så fint!:)

VAKKERT!

Er dere i San Diego er parken så absolutt verdt et besøk for både store og små!:)

Beste bursdagsgaven EVER!!!:D:D:D

Jada, i går hadde jeg bursdag. Jeg snakker ikke så høyt om det siden jeg har blitt 18 år gammel mange år på rad nå og føler at livet har stagnert der. Ehm, det høres jo veldig trist ut, men det er slik det føles. Og selv om jeg ikke har fødselsdatoen min på Facebook blir det kjedereaksjon når en person skriver bursdagshilsen. Men det er jo litt koselig:) Uansett, jeg setter 18-årslyset på kaka i år også!

MEN, årets bursdag var så absolutt ikke den verste for vet dere hva? Jeg fikk en mail fra min amerikanske megler, Garnet (who btw is the worlds greatest;), om at leiligheten ble min!!!!! MIN!!!:D Leiligheten ble da min bursdaggave til meg selv. Flott, hva? Av de seks som la inn bud var det jeg som ble the lucky one. Det var helt klart en populær leilighet og det er jo positivt! Jeg måtte noe opp i pris, men allikevel så betaler jeg under halvparten av hva de forrige eierne betalte. Tror og håper dette var et smart trekk og en god investering. Dette gjør alt så mye enklere med tanke på mine flytteplaner neste år. Kjøpet er selvsagt ikke ferdig ennå, skal jo ha inspeksjon og forskjellig på den, men er alt i orden er det bare å kjøpe. Alt dette har skjedd veldig fort, men jeg er overbevist om at jeg ikke finner noe annet som har bedre standard og er nærmere stranden. Og definitivt ikke noe som er billigere.

Kan noen klype meg i... Kinnet? Dårlig følelse i armene!;)

Dette er en annen leilighet, men med akkurat samme plantegning. Min er mye lysere og finere, og med en liten touch av Tonje skal leiligheten bli FABULOUS!;)

Oh no, I've got a Cold!

Ble plutselig veldig forkjøla og det er jeg sikker på er et tegn på at å forlate Oceanside er det dummeste jeg kan gjøre. Kroppen motsetter seg hjemreisen totalt, så jeg tror jeg blir igjen..

Det blir for dumt å forlate dette, ikke sant?

Middag og vin på Karl Strauss:)

På lørdag ble vi invitert ut for å feire bursdagen til ei som trener på PW, er fra Australia og heter Rhiannon. Det viste seg å bli riktig så trivelig:) Har aldri møtt PW-gjengen utenfor PW, så det var kult. Bare det å se alle i noe annet enn treningsklær var toppers. Alle var inviterte, både trenere og klienter (mange sier pasienter, men ordet pasient beskriver noen som er syk, så slutt med det). Praten gikk løst, vin- og ølglass kom på løpende bånd og bursdagsjenta var i storform da hun drepte bursdagskaken sin.:)

Nederst er Brit, meg og Ingatopp. Øverst er noen av PW-crewet: Jillian, Kimmy, Margarita og Emily:)

Meg og min Margarita:)

Meg og min Michelle:)

Konmer til å savne denne gjengen så utrooolig mye! De er fantastiske mennesker som hver dag gir alt for å hjelpe sånne som meg nærmere målet om å gå:) Denne aftenen ble en flott avslutning på oppholdet i California. Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake neste år.

Som en aller siste avslutning på oppholdet besøkte vi fine, koselige Seaworld i San Diego. Det var riktig så hyggelig og masse bilder ble tatt, men to innlegg på en dag føler jeg holder. Kan ikke overblogge heller, også må jeg jo spare noen godbiter til jeg kommer hjem for da blir det straks mindre ting å skrive om;) Reiser fra L.A. klokken 11 i morgen tidlig (mandag) og er hjemme klokken 11 på tirsdagskvelden. Norway is a country far far away (i hvert fall når man plusser på ni timer, som er tidsforskjellen).

So long!

Høyt henger de og blide er de!

Når Margarita sier "I'll hang you today" høres det kanskje forferdelig ut, men jeg lyser opp fordi da vet jeg min nye favorittøvelse venter:) Når jeg sitter såpass mye som jeg gjør, føles det som jeg henger så fælt på ryggraden slik at den blir presset sammen på en måte. Vet ikke om det er fysisk mulig eller om det bare føles slik. I alle fall, min nye favorittøvelse gjør at jeg blir strekt skikkelig ut og kanskje har den gjort meg 10 cm lengre. Ønsketenkning.

Se så blid:) Kan ikke huske at mine egne føtter veide 2 tonn sist jeg løftet dem slik. Sånn går det når kroppen gjør det motsatte av hva jeg vil - jeg sier "BØY", den sier "for all del, STREKK UT, STREKK UUT"!! Men jeg vinner litt, de er bøyd. POWER!! 

1 fot...

2 fot...

Og så gikk det lettere. Man må bare henge litt:)

"Look at my guns" sier vi og pumper overkropp og ler. Guns som i biceps altså;)

Dette var da min siste treningsdag for denne gang, buhuhuuuuu:'( Alltid like trist å forlate PW, men jeg har oppnådd mye på bare 5 uker. Det er muligens ikke ting som er så lett å se/dokumentere, men hadde dere tatt en tur innom kroppen min og kjent før vs. etter, ville dere skjønt hva jeg mener. It's the place to be, så lett er det. Nå er det back to reality (hjemme) for å finne ut hvordan jeg kan henge, drive gait training og unngå at kroppen stivner i x antall minusgrader. BRR!

Forresten: Gait training betyr å få kroppen i gåmodus, altså lære kroppen gåbevegelsene. Gait training begynner å bli stort i USA fordi det er det nye håpet for ryggmargskadde mennesker (og helt sikkert andre). Det er jo akkurat det vi driver med på tredemøllen på PW. Har hørt om noe som heter Innowalk før, og jeg kom over denne i dag:

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/eumillioner-til-norsk-gaamaskin-3340457.html

Så flott! Endelig et hjelpemiddel for de som vil lære å GÅ!:) Spekulerer på dette med 3 uker, men who knows, alle kropper er forskjellige. Sjeleglad på denne lille jentas vegne i alle fall! Gleder meg til jeg skal gå tur med min kjære Lexus:)

Bye bye Project Walk. For denne gang!

A dream comes true!

Jeg gjorde det, jeg gjorde det, jeg gjorde det! I dag har jeg gjort noe utrolig spennende som jeg har utsatt og utsatt og utsatt. Dere som har fulgt med før vet at jeg lenge har snakket om å søke om visum, flytte hit (Oceanside), kjøpe hus osv. Visumet er jo i boks og å flytte er fortsatt i planene. Men i dag skjønner dere, i dag har jeg hatt møte med en megler som jeg har sett på noen leiligheter sammen med og bestemt meg for å legge inn et bud på en av leilighetene!!:D Et stooort skritt å ta, men jeg har drømt om det sååå lenge og dette er en perfekt tid å kjøpe på. Sommerfugler i magen, leilighet i California liksom!! Budet legges inn i morgen sammen med to andre bud, så fremtiden blir spennende! Det er et såkalt short sale (alså noen har mistet leiligheten) og da er det opp til banken når et bud blir akseptert. Kan ta måneder, men jeg har det ikke travelt.

Leiligheten oppfyller de fleste av mine kriterier. I et kjempefint kompleks i et fint nabolag, en etasje, enkel ankomst, 2 soverom og 2 bad, nærme stranden (1,6km), solvendt osv. Litt oppussing trengs selvfølgelig, men det er min favoritthobby!:) I tillegg er det 2 romslige verandaer, vaskerom og en liten peis i leiligheten, og basseng og boblebad på området. Jeg er KJEMPEGIRA på akkurat denne leiligheten og kjempespent på utfallet. Jeg tenker jo å bo her selv ett år neste år, men etter det kan leiligheten brukes som ferieleilighet og med muligheter for å leie ut til venner og bekjente (først og fremst). Ser på dette som en investering!

Krysser alt jeg får til å krysse og håper jeg blir den heldige om noen måneder!!:D Se så flott (dette er hovedbygget)!!! Endeliiiiig!

WIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!!!!!!:D

Party på Sunset Market!

Torsdag er markedsdag. Masse folk, live musikk, MAT og masse annet rart. Like koselig hver gang, spesielt når Santa Ana-vinden er i luften:) I dag var det ekstra spesielt, på grensa til komisk. Det virket som det var de mindre heldiges (uteliggerne..) dag. Vi satte oss ned med vår nydelige crepes (med nutella, jordbær, banan, krem og vaniljekrem) ved et bord foran scenen hvor et superfantastisk garasjeband spilte. Vi havnet ved et bord uteliggere som ropte, plystret og sov litt, og kjente etter hvert at brennevinslukten lå tungt i luften. Men det var jo bare morsomt tenkte vi, de lagde jo liv! De fleste that is.

På dansegulvet sto noen få å danset. Vi fulgte med dem og fant fort ut at de tilhørte gruppa som satt ved siden av oss. Alle var vel 60+, men de rocket til rytmene så det holdt! De hadde vel tatt seg en "liten en" og hadde litt av et show. Underholdning på sitt beste.

Det var partyaften og de sluttet aldri å rocke. Hver gang bandet var ferdig med en sang var de på tur tilbake til bordet sitt, men de bråsnudde og var like fort tilbake på rockegulvet når en ny sang startet. Det tok spesielt av i pausen når I feel good av James Brown ble spilt. De var som en gjeng fjortenåringer på sin første fest. Vi lærte noen nye moves. Noen meget sexy.

Denne karen ropte Oceade mellom hver låt, antagelig i full tro om at han ropte Oceanside.

Man kunne ikke se at disse danseløvene var godt og vel passert 60.

Og selvfølgelig, det måtte skje... Brit (also known as Britney) har blitt amerikansk! Hahaha, noe så komisk!

Action på Sunset Market i aften. En fin avslutning på årets siste.

Jeg ser nå at Oceanside har en tendens til å være harry, men jeg liker det;)

I tropevarmen!



I forrige uke var det veldig, veldig varmt her i Southern California, rundt 35 grader (!), og da fant vi ut at det var tid for sightseeing siden blå himmel harmonerer bedre med sightseeing enn det grå himmel gjør. Vi var blant annet i downtown San Diego noe som var en HOT opplevelse. Me like:) Vi dro først til Seaport Village, en kjempefin plass helt på kysten av San Diego. Sitter man der med en liten lunsj har man utsikt over hele Coronado Island og San Diegos havn. Noen små, søte yachter der. Etterpå kan man bare spasere fra Seaport Village til downtown. Det er en skikkelig turistplass med masse suvernirer og den slags, men det er så vakkert der at det er et must om man er i SD. Her ser dere den store, lange, høye broen som går fra SD til Coronado. Den er det virkelig en opplevelse å kjøre over siden gjerdet er under en meter høyt og broen er 70 meter på sitt høyeste. Sikkert derfor den ligger på topp 3 over å ha flest selvmordskandidater i USA... Men don't worry, er man så nær ved å avslutte livet er det et skilt med nummer til suicide hotline i hver ende av broen!

Coronado Island. Jeg tror det bor masse rikinger der.

Dette fant vi ut kunne være livets tre. Idyll!

Mens vi sto å nytet utsikten fra Seaport Village kom Spøkelseskladden glidende i spøkelsesskipet sitt!



Service! Strektegning av meg med Ben & Jerrys-isen min..



Gaslamp Quarter - Historic heart of San Diego. Gata med masse gasslamper fra gammelt av, restauanter og butikker. Her kan man sitte ute på gata og nyte hva det enn måtte være. San Diego er den koseligste byen jeg noen gang har vært i. Liten og oversiktlig.



Meg og Ingvild nyter utsikten fra toppen av San Diego Convention Center (konferansesenter)...

...Og så fikk vi latterkrampe av apa bak kameraet!:) Gjett hvem. Stemningsbilde.

Vi fikk også tips fra trenerne på PW at Pacific Beach, litt nord for SD, var verdt et besøk fordi det er dit alle unge og freshe drar. Sånne som Brit;) Her sitter jeg med min jumbo shrimp salat (DEILIG!!) på en restaurant ved navnet World Famous som ligger omtrent på stranden. Pacifc Beach var et kjempekult og nydelig sted med masse liv, og masse rare folk og dyr. Anbefales.



                                     








  





















Og tilbake til den vakreste plass på jord - Oceanside selvfølgelig. Her tusler jeg og Brit mot leiligheten vår
som er rett frem langs promenaden.



 Brit griller...















































































...Tonje spiser...






































...Og Ingvild knipser bilder av den nydelige solnedgangen:)





































Da har dere sett litt av vakre San Diego og omegn. Håper dere blir inspirert til å ta turen hit!:)

Er nå halveis inn i min siste treningsuke... Forferdelig! Det er nå det virkelig begynner å gå bra og jeg merker forskjell. Kan heller ikke si jeg gleder meg til kulde, snø og prakk i Norge. Men that's life, må snart tilbake til virkeligheten. Have a good one!;)

Forresten, har dere hørt at en mystisk missil-oppskyting har funnet sted utenfor Sør-California? Det er jo der vi er! Creepy...