Jeg fikk mail fra Garnet i dag om at banken og eieren som sammen selger leiligheten, har akseptert budet og åpnet Escrow. Det vil si at jeg nå må legge inn et depositum i Escrow, en tredjepart som tar seg av depositumet (spør meg ikke hvorfor!), og at jeg fra nå av har 17 dager på meg til å ordne med inspeksjon og bestemme meg for om jeg fortsatt vil kjøpe leiligheten eller ikke. Siden jeg er her i trøndelag ser Garnet til at inspeksjonen går i orden, i tillegg til at noen jeg kjenner der borte skal være med å se på. For min egen sikkerhet, vil jo ikke kjøpe katta i sekken. Hvis de finner skader på leiligheten som er dyre å reparere kan jeg fortsatt trekke meg, men da taper jeg depositumet som er en god del penger. Depositumet er ment til å dekke noe av tapet banken har hatt siden de tok leiligheten av markedet om jeg bestemmer meg for å droppe kjøpet. Det er en risk å ta, men jeg håper og tror at leiligheten lever opp til forventningene:)
Dette ER drømmen, men likevel sniker en tanke av tvil seg inn i hjernen min og planter spørsmål som: Er dette egentlig så lurt...? Det er ganske mye penger som jeg så absolutt ikke har råd til å tape hvis jeg forever and ever må fortsette å betale min egen rehabilitering, og det er et stort skritt å ta. Men igjen, jeg pusser opp i søvne og jeg pusser opp i våken tilstand. Pusser, pusser og pusser. Kan ikke trekke meg nå!
Skal man la være å gjøre alt man har den minste tvil om her i livet, tror jeg man ender opp med å ikke gjøre noen verdens ting. Noen ganger må man bare satse (har vel muligens satset nok de 5 siste årene, men skitt au) og håpe på det beste!
Isthmus way, here I come (snart)!;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar