Ti tusen tommeltotter har jeg uansett temperatur, neglesprett er jeg ganske sikker på at jeg får hvis jeg forlater huset, selbuvotter holder ikke, storsko må man ha og stillongsen med strekk sitter godt når temperaturen kryper ned mot -20.
Huttemegtu, dette ække noe for meg!
Men dog så er det her jeg bor for øyeblikket. Derfor isolerer jeg meg på stuen min med mandariner, en gigantisk kopp te og en god bok. Har akkurat lest ferdig den syvende og siste Harry Potter-boka. Jeg var 12 år gammel da jeg begynte å lese Harry Potter, jeg følte meg 12 år gammel når jeg leste det siste av Harry Potter fordi det var så himla spennende, og jeg gleder meg som en tolvåring til å se den siste filmen. Små barn, store gleder:)
Dagens tips: Jeg drikker minst 1 liter te om dagen (da jeg har god tid til dette) og vet dere hva? Jeg er aldri syk! Har ikke vært syk på over 4 år! Alt av influensa og slike ting hopper over meg, og jeg tror, skjønner dere, at det kan ha noe med teen å gjøre. Garantert!:) Drikk masse te og forbli frisk og rask. Jeg drikker all slags te, men den beste er jo den ekte og den bestiller jeg på tesiden. Anbefaler hvit te med ferskensmak. Nam.
Det lille sosiale livet får stå på vent fordi jeg og kroppen min takler denne kulda dårlig. Kroppen protesterer og er stiv som en stokk, hendene knytter seg som til slagsmål 24/7, og føttene skriker etter varme. Kroppen er også sint på meg fordi den ikke får trene 15 timer i uka som den gjorde i USA. Men vi prøver så godt vi kan her hjemme. Det lille "prosjektet" mitt som jeg snakket om i et tidligere innlegg har selvfølgelig gått i knas. Tanken var at selv om jeg ikke får til den allsidige styrketreningen som jeg driver med i USA, skulle jeg i hvert fall drive med gåtrening mens jeg venter på å flytte. Men jeg sitter igjen med bare frustrasjon, som jeg så ofte gjør. I Trondheim finnes det to tredemøller som har seler man kan henge i for å ta litt av kroppsvekten mens man går. Begge er på St. Olavs og de får man selvfølgelig ikke bruke pga det juridiske! Hørt noe sånt! Her sitter jeg, ønsker ikke noe annet enn å trene, kan ha med meg egne trenere, kan trene når som helst på dagen, kan være der under oppsyn, men får allikevel ikke låne den! Jeg kan ikke bare gjøre som andre og dra på treningssentre som 3T eller Sats når jeg vil trene. Absolutt ingen hjelp å få her. FRUSTRASJON! Jeg leter selvfølgelig etter andre muligheter her i byen, men forventer ikke å plutselig komme over et godt gjemt treningstilbud. What to do? Buhu.
Når det er sagt, skal det også sies at jeg elsker julen:) Innekosen, maten, pakkene, julefilmene og familien<3 Helt klart den hyggeligste tiden av året, men også den mest sårbare. Man tenker mer på de som ikke lenger er her og i mitt tilfelle er jo det Robert. Jeg er glad og trist på samme tid, ser på masse bilder av oss og ønsker selvfølgelig at han hadde vært her. Alle de gode minnene er det viktigste jeg har. Tenk litt på det og behandle alle rundt dere som dere selv vil bli behandlet.
Jeg har også fått beskjed fra min megler i USA, Garnet, at leiligheten mest sannsynlig vil bli min og bare min i månedskiftet januar/februar. JAAAAAAAAAAA!!!:)
Hei!
SvarSlettSå et stykke om deg i VG for flere år siden, og leste din historie. Rev ut bildet av deg der du sitter i rullestol med svart og hvitt hår. Må innrømme at det var hårsveisen som fasinerte, tok med bildet til frisøren og sa at sånn sveis ville jeg ha! Selvfølgelig ble jeg også grepet av historien din, og i dag dukket bildet fra VG opp igjen etter en liten opprydning på pulten. Sveisen ble forresten ikke noe fin på meg, så det ble fort endring på det. Mulig det er fordi jeg er mann!
Skriver fordi jeg er imponert over pågangsmotet ditt, og over at du flytter til USA. Har selv to døtre som feirer julen i USA i år. Den eldste har vært utvekslingsstudent der borte, og kom hjem i juni. Hun fikk seg kjæreste i USA, og ville derfor tilbake i julen. Kona var der borte en liten tur like før hjemreisen i juni, og var forskrekket over at ingen brukte bilbelte. Hun forteller at så fort de ser en politibil, kommer beltet på i en fei, men ellers aldri.
Nå som to døtre er der borte, har jeg fått vite av den yngste som er med at det fortsatt er kult å kjøre uten bilbelte, og at eldstemann følger trenden. Leit for en far å høre. Da jeg oppdaget bloggen din i dag og så stykket med tittel "Med en fot utenfor", la jeg umiddelbart ut en lenke på Facebook. Håper det var greit.