fredag 31. desember 2010

Happy New Year!!!



Ønsker alle og enhver der ute et riktig godt, framgangsrikt, innovativt, lykkelig og fantastisk 2011. Håper alle får sine ønsker og drømmer oppfylt:)

Nyttårsforsettet mitt er det samme i år som i fjor: Kjøpe en leilighet i herlige Oceanside og få ett helt år på Project Walk for å virkelig se hva føttene kan gjøre. Jeg tror min drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse;)

Og husk: "The Sky is The Limit (especially when your heart is in it)"!!!

torsdag 30. desember 2010

Offer accepted! Escrow open! What the heck is Escrow??

Ja, hva er det??? Siden jeg la inn bud på leiligheten i Oceanside er det en hel del ord og uttrykk jeg har vært nødt til å sette meg inn i. Takk Gud for Google!

Jeg fikk mail fra Garnet i dag om at banken og eieren som sammen selger leiligheten, har akseptert budet og åpnet Escrow. Det vil si at jeg nå må legge inn et depositum i Escrow, en tredjepart som tar seg av depositumet (spør meg ikke hvorfor!), og at jeg fra nå av har 17 dager på meg til å ordne med inspeksjon og bestemme meg for om jeg fortsatt vil kjøpe leiligheten eller ikke. Siden jeg er her i trøndelag ser Garnet til at inspeksjonen går i orden, i tillegg til at noen jeg kjenner der borte skal være med å se på. For min egen sikkerhet, vil jo ikke kjøpe katta i sekken. Hvis de finner skader på leiligheten som er dyre å reparere kan jeg fortsatt trekke meg, men da taper jeg depositumet som er en god del penger. Depositumet er ment til å dekke noe av tapet banken har hatt siden de tok leiligheten av markedet om jeg bestemmer meg for å droppe kjøpet. Det er en risk å ta, men jeg håper og tror at leiligheten lever opp til forventningene:)

Dette ER drømmen, men likevel sniker en tanke av tvil seg inn i hjernen min og planter spørsmål som: Er dette egentlig så lurt...? Det er ganske mye penger som jeg så absolutt ikke har råd til å tape hvis jeg forever and ever må fortsette å betale min egen rehabilitering, og det er et stort skritt å ta. Men igjen, jeg pusser opp i søvne og jeg pusser opp i våken tilstand. Pusser, pusser og pusser. Kan ikke trekke meg nå!

Skal man la være å gjøre alt man har den minste tvil om her i livet, tror jeg man ender opp med å ikke gjøre noen verdens ting. Noen ganger må man bare satse (har vel muligens satset nok de 5 siste årene, men skitt au) og håpe på det beste!

Isthmus way, here I come (snart)!;)
Se så pent da dere!

fredag 24. desember 2010

Julenatt over vårres by.

Vi elsker Bjarne og DDE, og har som tradisjon å dra på DDE's julekonsert hvert år. Det var like fantastisk i år som alle tidligere år. Favorittjulesangen:


Julaften er her og alle pakkene er delt ut, mine pakker ligger å venter under treet, mamma står over gryta, all frustrasjon er skjøvet bort for dagen, og dagen skal bare nytes. Julaften skal feires sammen min fantastiske familie som jeg elsker over alt på jord<3 Alt de har gjort for meg, alt de fortsatt gjør, alt de har ofret, alt de fortsatt ofrer, kan ikke beskrives med ord. Jeg er så takknemlig for alt, selv om det noen ganger er vanskelig å uttrykke siden jeg trenger hjelp til.. Alt. Men jeg ER virkelig takknemlig for at jeg har den familien jeg har<3

I år blir det meg, Anita, mamma og Lexus (selvfølgelig:) som skal feire jul hjemme hos oss. Klarer nesten ikke å vente til klokken fem da sølvguttene synger julen inn og vi begynner på festmåltidet som består av ribbe og alt som hører med. Senere kommer min andre søster, Beate, med familie og da blir det litt mer action i stugan med Iselin og Sofie (Doris har fått seg et navn, men for meg er hun fortsatt en Doris altså).

Ønsker dere alle en riktig god jul. Håper dere får en fortreffelig aften og at dere tar vare på hverandre, bruker bilbelte, og tenker på de som ikke har det så bra. Jeg har nettopp sendt en julehilsen til mitt fadderbarn, Elvis, som er seks år og bor i Kenya. Jeg vet de ikke har det like bra som for eksempel meg, og sender derfor en tanke til han og hans familie<3 Da vi fortalte Iselin om Elvis for ca. tre år siden, sa vi at han kanskje ikke hadde dør på stråhuset sitt eller drikkevann og sånne ting, og hun har siden det både vevd en dør til han og samlet regnvann i en bøtte utenfor huset sitt. Og nå til jul tror jeg hun har donert masse leker til barn som Elvis, som ikke er like heldige som henne. Jeg tror det er viktig å lære barn om at ikke alle har det like bra som oss nordmenn.

Gleder meg til denne karen kommer!:)
Lexus sier god jul og at hun gleder seg til å åpne pakker for det ligger også noen til henne under treet;)
Ha en goooooood jul alle sammen<3

tirsdag 21. desember 2010

Huttemegtu, det er kaldt!

Ti tusen tommeltotter har jeg uansett temperatur, neglesprett er jeg ganske sikker på at jeg får hvis jeg forlater huset, selbuvotter holder ikke, storsko må man ha og stillongsen med strekk sitter godt når temperaturen kryper ned mot -20.

Huttemegtu, dette ække noe for meg!
Men dog så er det her jeg bor for øyeblikket. Derfor isolerer jeg meg på stuen min med mandariner, en gigantisk kopp te og en god bok. Har akkurat lest ferdig den syvende og siste Harry Potter-boka. Jeg var 12 år gammel da jeg begynte å lese Harry Potter, jeg følte meg 12 år gammel når jeg leste det siste av Harry Potter fordi det var så himla spennende, og jeg gleder meg som en tolvåring til å se den siste filmen. Små barn, store gleder:)

Dagens tips: Jeg drikker minst 1 liter te om dagen (da jeg har god tid til dette) og vet dere hva? Jeg er aldri syk! Har ikke vært syk på over 4 år! Alt av influensa og slike ting hopper over meg, og jeg tror, skjønner dere, at det kan ha noe med teen å gjøre. Garantert!:) Drikk masse te og forbli frisk og rask. Jeg drikker all slags te, men den beste er jo den ekte og den bestiller jeg på tesiden. Anbefaler hvit te med ferskensmak. Nam.
 Det lille sosiale livet får stå på vent fordi jeg og kroppen min takler denne kulda dårlig. Kroppen protesterer og er stiv som en stokk, hendene knytter seg som til slagsmål 24/7, og føttene skriker etter varme. Kroppen er også sint på meg fordi den ikke får trene 15 timer i uka som den gjorde i USA. Men vi prøver så godt vi kan her hjemme. Det lille "prosjektet" mitt som jeg snakket om i et tidligere innlegg har selvfølgelig gått i knas. Tanken var at selv om jeg ikke får til den allsidige styrketreningen som jeg driver med i USA, skulle jeg i hvert fall drive med gåtrening mens jeg venter på å flytte. Men jeg sitter igjen med bare frustrasjon, som jeg så ofte gjør. I Trondheim finnes det to tredemøller som har seler man kan henge i for å ta litt av kroppsvekten mens man går. Begge er på St. Olavs og de får man selvfølgelig ikke bruke pga det juridiske! Hørt noe sånt! Her sitter jeg, ønsker ikke noe annet enn å trene, kan ha med meg egne trenere, kan trene når som helst på dagen, kan være der under oppsyn, men får allikevel ikke låne den! Jeg kan ikke bare gjøre som andre og dra på treningssentre som 3T eller Sats når jeg vil trene. Absolutt ingen hjelp å få her. FRUSTRASJON! Jeg leter selvfølgelig etter andre muligheter her i byen, men forventer ikke å plutselig komme over et godt gjemt treningstilbud. What to do? Buhu.

Når det er sagt, skal det også sies at jeg elsker julen:) Innekosen, maten, pakkene, julefilmene og familien<3 Helt klart den hyggeligste tiden av året, men også den mest sårbare. Man tenker mer på de som ikke lenger er her og i mitt tilfelle er jo det Robert. Jeg er glad og trist på samme tid, ser på masse bilder av oss og ønsker selvfølgelig at han hadde vært her. Alle de gode minnene er det viktigste jeg har. Tenk litt på det og behandle alle rundt dere som dere selv vil bli behandlet.
Jeg har også fått beskjed fra min megler i USA, Garnet, at leiligheten mest sannsynlig vil bli min og bare min i månedskiftet januar/februar. JAAAAAAAAAAA!!!:)

tirsdag 14. desember 2010

Iselin & TjukkeDoris!:)

Wohooo, jeg er blitt tante for andre gang!:D Altså, lille TjukkeDoris, som er det foreløpige navnet, kom til verden den 2. desember. Kallenavnet kommer selvfølgelig av at hun var ikke en spesielt liten baby, men en baby med godt hold (Iselin sier det ikke er lov å kalle noen tjukk, men babyer skal ha litt sånn Michelinfasong) :)

Dette er Doris, god og rund i kinnene:)
Det å bli tante igjen er selvfølgelig kjempemorsomt!:) Det blir liksom enda en positiv ting å rette tankene mot, noe jeg synes er veldig godt. Det som blir så annerledes med Doris er at vi alle kan få være litt mer "til stede". Den dagen Iselin ble født var den dagen jeg våknet på intensiven etter å ha ligget i narkose etter ulykken. Det var glede og sorg om en annen tror jeg, og ingen husker alt fra den tiden for alle var i sjokk. Iselin ble jo vårt største lyspunkt i tragedien, men hennes første leveår er så godt som slettet fra minnet. Derfor gleder jeg meg masse til å oppleve Doris' babytid:) Hun er sååå herlig og fredelig.

Iselin på besøk på sykehuset, bare en og to uker gammel. Tonje var ikke helt seg selv.

Nå, litt over fem år etter, fikk vi vår beste julepresang!:) Og storesøster er selvfølgelig megastolt.
TjukkeDoris & Iselin<3<3<3