Viser innlegg med etiketten Trening. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Trening. Vis alle innlegg

søndag 29. april 2012

BELIEVE THE DIAGNOSIS, NOT THE PROGNOSIS

Det er overskyet, vi har bodd under sol og blå himmel i ett år og er nå blitt allergiske mot både skyer og regn, så vi sitter inne. Hvordan i alle dager skal det bli å komme hjem til Norge? Ha-ha. Anyways, Oprah's lifeclass tour, et program der Oprah Winfrey reiser rundt om i verden og holder foredrag om 'hvordan leve bedre med deg selv', sto tilfeldigvis på på TV'en (bra program forresten). En av gjestene var en kvinne, en mor, som fikk den verste telefonen en mor kan få - hennes tre døtre hadde vært med i en stygg bilulykke. Alle tre hadde alvorlige skader, alle tre overlevde, men en av dem lå på sykehuset med en brukket nakke. Legene sa hun hun aldri mer ville bevege noen ting under skadestedet. I dag, 12 år etter ulykken, var hun på Oprah's show. Hun gikk med krykker og ventet i tillegg barn. Deepak, en av verdens ledere innen selvutvikling, var på showet og sa: believe the diagnosis, not the prognosis. Det han mente var at det som var skjedd, var skjedd. Ulykken og skaden var et faktum, men prognosen, utfallet av skaden, var uviss. Det var hun et bevis på. Den setningen traff i alle fall spikeren på hodet for mange ryggmargsskadde. Alle har et forbedringspotensiale (ryggmargsskadd eller ikke), men ting blir sjelden bedre av seg selv. Tenk hele tiden at du kan bli bedre uansett hva det gjelder og hvilke mål du har i livet, og gjør noe med det. 

Ny rekord!
Mitt faste gå-team, which I love! Mike, Nelly og Mama, som alle på PW kaller henne.

Her står jeg å rister på en Power Plate! Power Plate ble i utgangspunktet brukt av vektløse astronauter for å opprettholde muskelmasse, bentetthet og blodsirkulasjon under lengre opphold i verdensrommet. Nå blir de mye brukt i trening, og for ryggmargsskadde er den jo ypperlig. Skulle hatt en slik en.. En slik en også!

Her ligger jeg (med treningssveis) og løser opp stive lårmuskler på Power Plate. (De ler alltid av meg fordi jeg hele tiden matcher farger - oransje skjorte, oransje på sko).

Holdning, holdning, holdning, det er så viktig!

Blir aldri lei av å bokse.

Her står jeg i et av Micas "tortureringsapparat".

Work those guns (biceps)!



Ellers lever jeg med et bad som ser slik ut:
Det eneste som er ferdig er gulvet. Nå er det offisielt null, ikke èn, nada, absolutt ingen dørstokker i denne leilighet. Ikke så mye som en millimeter kant å streve seg over. Betonggulvet går i ett gjennom hele leiligheten! I mine øyne - luksus.

Doen har ingen do, bare to vasker og blandebatterier som forhåpentligvis kommer på plass i løpet av uka.
For å lage en enkel og litt billig løsning på en "vaskebenk" som man kan komme under med rullestolen, måtte jeg være litt kreativ. Håper bare det blir så bra som jeg har tenkt at det skal bli. Det får dere se snart. Oppussing er så morsomt! Selv om man må leve litt primitivt.. Oh well, I'm a survivor.


Og forresten, har alltid følt det har vært noe som har manglet på stua, og nå har jeg funnet ut hva.. Noe grønt selvfølgelig! Måtte jo velge noe i plastikk fra IKEA, men grønt er grønt. Koseligere ble det i alle fall. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før.. Nå er stua komplett (kanskje).

torsdag 12. april 2012

TRENINGEN NÅ

For en tid tilbake tilbragte jeg store deler av treningstimene mine liggende på bord (ikke sofabord, nei, store treningsbord de har på PW) eller i treningsapparater hvor man gjør diverse øvelser sittende. Bordøvelsene er grunnleggende for å varme opp kroppen, for meg betydde det å løse opp musklene siden de står i spenn døgnet rundt og gjør kropp og ledd stive, og styrke muskler på en enkel måte. Kroppen min er blitt sterk nok og har forstått (sånn cirka) at den ikke skal stivne så fryktelig frem til neste treningsøkt. Men jeg kan egentlig takke musklene mine litt for at de står i spenn, det gjør at jeg kan stå og gå såpass bra, og forflytte meg stående inn og ut av bilen. Allikevel ville en happy medium kropp, som de sier her, vært fint.
I alle fall, overkroppen og rumpa har nå blitt så sterke at de aller fleste øvelsene gjør jeg stående. Det vil si at jeg står og går nesten 12 timer i uka! Det eneste jeg må på bordet for å gjøre, er uttøying. I den siste tiden har jeg trent mer og mer på fri-ståing, som for meg betyr at den eneste støtten jeg har er ved knærne. Resten må jeg gjøre selv, og det krever utrolig mye styrke og stabilitet i mage og rygg. Og rumpe. I love it!

Litt lenge siden jeg har skrevet om trening, så her kommer et bildedryss.

Stående push-ups.

Sit-to-stands med en person.

Har blitt så mye sterkere i kjernemuskulaturen, står som en påle. Som skrevet tidligere; før ville jeg falt fremver, bakover eller til sidene.

Herlig gjeng: Rodney, Kyle, meg, Mica, og et par føtter i lufta.

Trener armer mens jeg står. Kroppen min går litt bananas hver gang jeg strekker armene over hodet, det er noe jeg ikke klarer på egen hånd, derfor blir det sjelden gjort bortsett fra på trening. Kroppen min har forskjellige knapper, men jeg begynner å kjenne dem. En er f.eks. at hver gang jeg strekker armene over hodet, strekker det ut ryggen som igjen får føttene mine til å ville bøye seg. Hardt. Sannelig godt at Rodney er en sterk kar. Vet ikke hvorfor, vet ikke sammenhengen, det er bare sånn! Men dette må den venne seg til, ingen kjære mor her. 


Trenerne bruker veldig ofte litt harde isopor-ruller for å løse opp stiv muskulatur. Tenkte vi skulle prøve det på meg da omtrent alle kroppens muskler er stive. Det gjør godt!

Her ruller vi løs både legger, rumpe og rygg på en gang.



Og litt mer på rumpe, lår og legger. Prøv det!

Trener hoftebøyeren. Den må gjøres sterkere slik at føttene skal bli lettere å løfte når jeg går.

Mer styrketrening på overkroppen. Økt styrke gir økt stabilitet.

Noen ganger har de meg i bånd..

Mica, jeg og Nelly gjør nye, morsomme ting.



Styrker armene, prøver i hvertfall. Må være min svakeste kroppsdel, spesielt triceps.



Følelsen av at jeg faktisk blir sterkere og kan ta ting et lite steg videre er vidunderlig. Jeg liker ikke å sitte. Likte det ikke før, liker det ikke nå heller. Å stå er gull verdt. Ikke ta det for gitt.


JEG BLIR SÅ GLAD AV Å TRENE!

lørdag 24. mars 2012

WII

NÅ! Nå har jeg funnet min nye favorittøvelse! Garantert. Dette er det nærmeste jeg har kommet å kjøre snowboard på X antall år. Snowboard på Nintendo WII. Denne er mest egnet for personer som kan stå på egen hånd, men trenger å trene på balansen. Siden jeg har blitt mye sterkere og mer stødig de siste månedene tenkte vi WHY NOT TRY? Det vaaar så morro! Vanskelig, men morro. Man står på en plate der man skal flytte kroppsvekta fra hæl til tå, etter hvilken vei man vil svinge. Jeg klarte meg ganske bra til at det var første gang. Øvelse gjør mester!

Ser ut som jeg har tenkt meg på skitur. Står med støtte bare ved knærne.

Her suser jeg nedover bakken i full konsentrasjon. Måtte ha støtte ved hendene når jeg skulle svinge. Balanse er vanskelig! 

WII.

Vi har det i alle fall gøy!
Noah må jo være med og se hva tante driver med om dagene. Som på dette bildet ser ut som masse rart.

Rullestol er alltid interessant. For alle barn.

Å kjøre snowboard er det jeg SAVNER aller mest å drive med. Vi bor jo tross alt i vinterlandet Norge! Jeg og Robert brukte store deler av vinteren på snowboarding. Nå står bare snowboardet og et par nye snowboardsko (de var nye vinteren før ulykken altså..) i kjelleren og venter på å bli brukt. Forhåpentligvis vil de en vakker dag kjøre på puddersnø under mine føtter.

I HAVE A DREAM.


onsdag 29. februar 2012

SAME OLD, SAME OLD

Her i California rusler og går dagene akkurat som før. Det samme gjør jeg. Rusler, snubler litt, og går videre. Neida, men det er faktisk ikke så mye nytt å skrive om! Det er kanskje kjedelig å høre, men det har jo en positiv side også; ting har i alle fall ikke blitt dårligere! På PW gjør jeg mye av det samme, bortsett fra at jeg bruker mindre tid på å gjøre øvelser på bordet, og bruker mer tid på å stå. Elsker jo å stå og gå. Men det har dere kanskje hørt før. At jeg gjør mindre øvelser på bordet, som ble gjort mest for oppvarming og uttøyning, er baare positivt. Det betyr at jeg kan begynne rett på viktigere øvelser uten at kroppen går crazy bananas selv om den ikke har varmet opp i en liten time. Hey, det var jo noe nytt! Flotte greier.


Bevis på mine fem løperunder inne på PW. Tenkte det bare kunne stå fast på tavla, så bytter vi bare ut tallet på antall runder.

Early mornings for meg og Rodney.

På dette apparatet strekker vi bakside legg, og styrker ryggen slik at jeg med tiden kan sitte rettere på egen hånd. Så rett som du sitter i ryggen akkurat nå tenker jeg.

Michelle finner stadig nye måter å stå på. Her med ringer rundt armene, som henger i red cord donert av klienter fra Norge (mener det er en norsk oppfinnelse for å hjelpe mennesker med nedsatt funksjon å gjøre øvelser), og vektchaps (sånn som cowboyer har) for å gjøre knebøy litt mer utfordrende. 

Og for å trene balanse og overkropp på en annen måte.

Balansetrening. Slår en firkantball...

Jeg kjenner forresten noen nye muskler igjen! Først var det rumpa, nå de skrå magemusklene. De kjennes alltid støle ut og det betyr jo at de har vært i bruk. De har kanskje alltid fungert litt, men at de kjennes betyr helt klart at jeg er blitt sterkere. Å kjære, snart kan jeg melde meg på Strongwoman 2012.

Har dere sett noe så morsomt som en food truck? Restaurant på hjul. Kult!

Ellers nyter vi vintersol og 20+++ grader.
Så snart jeg skrev at det ikke var noe nytt å melde om, kom jeg på et par ting anyways. Det er litt pga at forandringer skjer gradvis, ikke over natten, og da skriver jeg ikke om det med en gang. Om det virkelig er nye muskler jeg kjenner, må jeg spekulere på en stund. Det kan være noe som kjennes annerledes ut bare den ene dagen. Sånn er det å ikke kjenne kroppen sin 100%. Tar i alle fall tilbake same old-tittelen.

På søndag skal vi igjen kjøre opp til LAX for å hente norske gjester. Vi skal faktisk ha gjester her i hele mars! To puljer. Det er sannelig ikke mangel på besøk her i nr. 26.


MED ANDRE ORD: FORTSATT TOPPERS I CALIF (ha-ha, som om det kunne vært noe annet). 


onsdag 15. februar 2012

STØ SOM ET FJELL... NESTEN.

Her har visst bloggeren glemt å lagt igjen noen ord atter en gang! Bloggeren har vært ganske opptatt og litt sliten i det siste. Men sliten er bra! Det betyr at kroppen jobber mer, og at kroppen jobber mer, betyr at kroppen virker litt mer. Og at kroppen virker litt mer er jo alt jeg ønsker meg. It's all good!

I det siste har jeg og trenerne følt at kroppen min har begynt å bli mer stabil. Før, altså for noen måneder siden, kunne jeg ha dager der kroppen min føltes forferdelig og enkelte øvelser var umulig å gjennomføre. Men nå er det virkelig lenge siden jeg har hatt en umulig-dag, jeg kan gjøre det meste og det går virkelig bra. Kroppen fungerer jevnt over ganske likt hver dag. Befriende!Vi har lagt til noen øvelser i treninga, deriblant balansetrening. Jeg har gjort dette før, back in the days, men jeg har aldri vært så stødig som nå. Har alltid hatt noen bak som passer på at jeg ikke faller fremover, bakover eller til siden. Jeg vingler jo fortsatt, men dette er det stødigste jeg har vært på X antall år. Så, dette skal det definitivt jobbes mer på!

Begynner å stå med ganske rak rygg.
Før ville boksing i stående gjort at overkroppen hadde bikket til en av sidene.

Her trener jeg på å reise meg, balanse ved å slå litt. og stående ryggøvelser (her kalles det back extensions, kommer ikke på et godt norskt ord for det). Utrolig hvor mye vanskeligere alt dette er når armene er fri.



Min gamle gå-rekord var på tre runder rundt og rundt i tull inne på PW, èn måned etter er den oppjustert til 5! Jeg hadde selvfølgelig en skikkelig god dag, men at det i hele tatt var mulig!


FØLELSEN NÅR DET GÅR BEDRE ENN FORVENTET... PRICELESS!

torsdag 2. februar 2012

CLIENT SPOTLIGHT

Hver måned skriver Project Walk om èn klient som jobber hardt og målbevisst, noe jeg helt sikkert tror alle på PW gjør. Dette er noe nytt de har begynt med for å la folk lese mer om PW fra klientenes perspektiv, og for å vise litt mer av hva vi gjør der. På februar var det jeg som ble plukket ut til å være 'Client Spotlight'. Det er meg en ære å skryte av treninga på Project Walk, spesielt med tanke på fremtidige klienter. Jeg tror nåværende klienters ord betyr mye for de nye som ikke har vært der før.

Spread the word!

LES HER. (Den skal fungere nå).

torsdag 19. januar 2012

RÅTT!

En slik skulle alle med en ryggmargsskade hatt! Jeg har sett lignende roboter før, men har aldri sett det bli brukt som en del av rehabilitering. Dette kunne betydd slutten på mange fysiske problemer en ryggmargsskade fører med seg. Psykiske også. Tenk så enkelt (etter mye trening sikkert), bare å koble seg på roboten og rusle seg en tur ut. Per i dag finnes det elektriske stårullestoler hvor man kan reise seg opp få litt tyngde på beina og samtidig komme seg rundt, men det er fortsatt ikke å gå. Dette er en helt annen verden. Den går for deg! Man kunne startet med gåbevegelsen som rehabilitering rett etter en skade.. Hmm.

Så det akkurat på nyhetene, sjekk videoen HER.


DETTE HADDE VÆRT NO'!

fredag 13. januar 2012

I LOVE PROJECT WALK

På varme dager som i dag åpner de portene. Det gjør det egentlig bare varmere, men hva er hyggeligere enn å få inn litt sollys? Vi har tross alt en "big ass fan" i taket, den heter faktisk det, men alle liker varmen bedre.

Heey, jeg kom på tavla igjen! Det må jo bety noe;)

Her gjør vi hands & knees for å trene triceps (som er heller fraværende) og overkropp. Det er egentlig en basisøvelse, men jeg har på en måte unngått den siden "ryggskaden" som gjorde halve ansiktet mitt numment.. Er ikke bare skeptisk, men livredd, for at det skal skje igjen. Har aldri i mitt liv hatt så vondt (som jeg kan huske). MEN kroppen MÅ venne seg på å være i hvilken som helst positur uten å gå bananas.

Ny øvelse! Her trener jeg rumpa mi siden den har gjenoppstått. Eller min "badunkadunk" på god, amerikansk slang. Ha-ha, lærer mye rart her.

Og seeeee så glad Tonje er når hun får trene. DO you blame her???

Trener på å sitte.. Skulle tro at det å sitte ikke er vanskelig i det hele tatt, det samme som å stå og gå og alt det andre som egentlig skal gå automaisk, men når man bare har delvis eller ingen kontakt med musklene som stabiliserer blir jo balansen helt på trynet.

Vanskelig! Jeg tror dette er det strakeste jeg noen gang har sittet, men hvis dere sitter slik, vennligst rett dere opp og ikke bare bli hengende på ryggraden. Det er ikke bra for noen.

Så, treningen går fremover og jeg prøver stadig nye ting. Siden jeg har vært på PW syv ganger før, har jeg gjort de fleste øvelsene før, men jeg mener nytt etter to fæle skader. Allikevel har jeg hele tiden gjort det jeg føler er det viktigste - stå og gå. Så lenge jeg får gjøre det, er jeg happy! Og jeg føler det går fremover for hver uke, sakte men sikkert. Det står jo blått på svart på tavla! Jeg vet ikke om noen egentlig skjønner hvor mye dette betyr for meg, det er bare trening liksom.. Bortsett fra det åpenbare, som er familie og venner, betyr det ALT.


THE SKY IS THE LIMIT.