søndag 29. april 2012

BELIEVE THE DIAGNOSIS, NOT THE PROGNOSIS

Det er overskyet, vi har bodd under sol og blå himmel i ett år og er nå blitt allergiske mot både skyer og regn, så vi sitter inne. Hvordan i alle dager skal det bli å komme hjem til Norge? Ha-ha. Anyways, Oprah's lifeclass tour, et program der Oprah Winfrey reiser rundt om i verden og holder foredrag om 'hvordan leve bedre med deg selv', sto tilfeldigvis på på TV'en (bra program forresten). En av gjestene var en kvinne, en mor, som fikk den verste telefonen en mor kan få - hennes tre døtre hadde vært med i en stygg bilulykke. Alle tre hadde alvorlige skader, alle tre overlevde, men en av dem lå på sykehuset med en brukket nakke. Legene sa hun hun aldri mer ville bevege noen ting under skadestedet. I dag, 12 år etter ulykken, var hun på Oprah's show. Hun gikk med krykker og ventet i tillegg barn. Deepak, en av verdens ledere innen selvutvikling, var på showet og sa: believe the diagnosis, not the prognosis. Det han mente var at det som var skjedd, var skjedd. Ulykken og skaden var et faktum, men prognosen, utfallet av skaden, var uviss. Det var hun et bevis på. Den setningen traff i alle fall spikeren på hodet for mange ryggmargsskadde. Alle har et forbedringspotensiale (ryggmargsskadd eller ikke), men ting blir sjelden bedre av seg selv. Tenk hele tiden at du kan bli bedre uansett hva det gjelder og hvilke mål du har i livet, og gjør noe med det. 

Ny rekord!
Mitt faste gå-team, which I love! Mike, Nelly og Mama, som alle på PW kaller henne.

Her står jeg å rister på en Power Plate! Power Plate ble i utgangspunktet brukt av vektløse astronauter for å opprettholde muskelmasse, bentetthet og blodsirkulasjon under lengre opphold i verdensrommet. Nå blir de mye brukt i trening, og for ryggmargsskadde er den jo ypperlig. Skulle hatt en slik en.. En slik en også!

Her ligger jeg (med treningssveis) og løser opp stive lårmuskler på Power Plate. (De ler alltid av meg fordi jeg hele tiden matcher farger - oransje skjorte, oransje på sko).

Holdning, holdning, holdning, det er så viktig!

Blir aldri lei av å bokse.

Her står jeg i et av Micas "tortureringsapparat".

Work those guns (biceps)!



Ellers lever jeg med et bad som ser slik ut:
Det eneste som er ferdig er gulvet. Nå er det offisielt null, ikke èn, nada, absolutt ingen dørstokker i denne leilighet. Ikke så mye som en millimeter kant å streve seg over. Betonggulvet går i ett gjennom hele leiligheten! I mine øyne - luksus.

Doen har ingen do, bare to vasker og blandebatterier som forhåpentligvis kommer på plass i løpet av uka.
For å lage en enkel og litt billig løsning på en "vaskebenk" som man kan komme under med rullestolen, måtte jeg være litt kreativ. Håper bare det blir så bra som jeg har tenkt at det skal bli. Det får dere se snart. Oppussing er så morsomt! Selv om man må leve litt primitivt.. Oh well, I'm a survivor.


Og forresten, har alltid følt det har vært noe som har manglet på stua, og nå har jeg funnet ut hva.. Noe grønt selvfølgelig! Måtte jo velge noe i plastikk fra IKEA, men grønt er grønt. Koseligere ble det i alle fall. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før.. Nå er stua komplett (kanskje).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar