WII

NÅ! Nå har jeg funnet min nye favorittøvelse! Garantert. Dette er det nærmeste jeg har kommet å kjøre snowboard på X antall år. Snowboard på Nintendo WII. Denne er mest egnet for personer som kan stå på egen hånd, men trenger å trene på balansen. Siden jeg har blitt mye sterkere og mer stødig de siste månedene tenkte vi WHY NOT TRY? Det vaaar så morro! Vanskelig, men morro. Man står på en plate der man skal flytte kroppsvekta fra hæl til tå, etter hvilken vei man vil svinge. Jeg klarte meg ganske bra til at det var første gang. Øvelse gjør mester!

Ser ut som jeg har tenkt meg på skitur. Står med støtte bare ved knærne.

Her suser jeg nedover bakken i full konsentrasjon. Måtte ha støtte ved hendene når jeg skulle svinge. Balanse er vanskelig! 

WII.

Vi har det i alle fall gøy!

Noah må jo være med og se hva tante driver med om dagene. Som på dette bildet ser ut som masse rart.

Rullestol er alltid interessant. For alle barn.

Å kjøre snowboard er det jeg SAVNER aller mest å drive med. Vi bor jo tross alt i vinterlandet Norge! Jeg og Robert brukte store deler av vinteren på snowboarding. Nå står bare snowboardet og et par nye snowboardsko (de var nye vinteren før ulykken altså..) i kjelleren og venter på å bli brukt. Forhåpentligvis vil de en vakker dag kjøre på puddersnø under mine føtter.

I HAVE A DREAM.

BABY NOAH M/FAM

På tirsdag satt vi i steiksola på verandaen min, og sannelig dukket det opp et par nye gjester her igjen! Vi slapp jo av Olsø Twins på LAX senest søndag, men som sagt: Det er ikke mangel på besøk her!

One happy little family ut på tur - Anita, Noah og Jostein.

 Noah var sliten etter den lange reisen stakkar. Det er guttens andre USA-tur og han er ikke en gang fylt året.

Men sååå blid dagen etter.

Noah og Anita på Oceanplace.

Fryktelig godt å se dem igjen! Spesielt Noah. Tantebarna er de jeg savner aller mest når jeg er her, de vokser og forandrer seg så altfor fort. Nå skal vi kose oss sammen her i to uker.

MY CITY

Fra 40. etasje i hotellet Hyatt som ligger på San Diegos havn, får man en fantastisk utsikt utover San Diego og Coronado. Og der USA grenser mot Tijuana, Mexico, om man skal tro en 70+ år gammel herremann som gikk rundt i Hyatts 40. etasje og sang, snakket om piker og vin, og sa "have a good day my friend" opptil flere ganger til alle som passerte. Men det kan stemme siden Mexico bare er en 20-30 minutter lang kjøretur fra Downtown San Diego.

OH, SO PRETTY. AND SUNNY.



ENGLENES BY

Her kommer lørdagsinnlegget på en tirsdag (onsdag for deres del, men tirsdag høres bedre ut). Jeg er ikke den kjappeste, men bedre sent enn aldri. Eller hva?

På lørdag kjørte vi til Los Angeles for sightseeing og people watching, og sannelig fikk vi sett en hel del. Når man kjører til L.A. på dagstur, er det begrenset hvor mye man rekker. Trafikken er EKSTREM! Ikke rart når det bor rundt 3,4 millioner mennesker bare i bykjernen, Og man må jo kjøre et stykke fra sted til sted, så det tar tid. Til tross for vanvittig lørdagstrafikk, rakk vi å innom tre forskjellige steder som jeg mener er et must når man besøker L.A. Venice Beach, Hollywood boulevard og Griffith Observatory. Vi kunne også besøkt Rodeo Drive hvor stjernene shopper, men å gå rundt å se inn i butikker hvor de har kleskoder og inngangsvakter, og prisen er for høy til å i det hele tatt stå på plagget, er ikke min ting. Men det er veldig fint der, og verdt et besøk.

 

 

Venice Beach er et sted hvor mange crazy mennesker samles. Noen er utkledd, noen står på gata og selger ting de har laget, og noen viser forskjellige kunster i gateshow. Og dette tiltrekker jo turister. Veldig kult sted. For ikke å snakke om den så-langt-øyet-kan-se-stranden og havet! Det er harry og nydelig på en og samme tid.

Brannmannskapet nyter også stranda når de er uten oppdrag.

Britney på Venice's promenade.

Olsø twins som babe og muskelbunt.

Noen har ikke oppdatert klesskapet siden 70-tallet. Peace & love.

Hvor er enden?

Me and Homer.

Folksomt!

Olsø twins er som to dråper vann.

Nissen har sett feil på kalenderen...

The Bird Man.

Fuglemannen var bare ute for å vise seg frem, ikke for å tjene penger.

Etter Venice var det Hollywood Boulevard som sto for tur. Det er der alle stjernene med forskjellige stjerners navn er lagt ned i fortauene, og hvor Kodak Theatre, der noen av rød løper-eventene finner sted, ligger. Det tok sin tid å kjøre fra Venice til Hollywood, men det var lagt inn i dagens tidsskjema på forhånd. Hollywood er ikke så glamourøst som man skulle tro, men det er allikevel gøy å ha vært der og sett stjernene. Masse snedig å se der også.

Captain Sparrow og Michael Jackson slår av en prat på gata.

Omringet av fortausstjerner.

Denne karen utgjorde et helt band på egen hånd.

Skrik og meg.

Will Smith was here.

Meg og Willy Wonka. Han likte stilen min og jeg likte hans. Kul type.

Middag på Hard Rock Cafe.

Meg og min Fruitapalooza, favorittdrinken på Hard Rock!

Siste stoppested var Griffith Observatory. Jeg har vært der flere ganger før, i dagslys. Vi brukte litt lang tid i Hollywood og på Hard Rock, og mens vi drakk drinker og spiste dessert, gikk sola ned. Vi bestemte oss allikevel for å kjøre opp på Griffith for å se om det i det hele tatt var åpent. Vi kjørte en mini trollstige opp hills'en hvor Griffith ligger, og når vi kom frem var det mennesker overalt. Stappfullt! Utsikten over Los Angeles fra Griffith er vakker, men under svart himmel var den fantastisk vakker! Levende by og blinkende lys i alle slags farger så langt øyet kunne se. Det var en spesiell opplevelse som anbefales på det sterkeste. Inne i Griffith er det utstillinger og informasjon om alt som omhandler universet. Stjerner, planeter, you name it. Det er skikkelig stilig. På taket er det et enormt teleskop, men køen var kilometerlang. Man kan også se Hollywood-skiltet fra Griffith, men det var ikke opplyst.

Griffith Observatory. En fantastisk bygning som ligner en borg eller en moskè.

Englenes by. Av 3,4 millioner mennesker er det sikkert mange som ikke er engler også.

Selve bykjernen der de få skyskraperne som finnes i L.A. ligger.

Det var, det var, det var.. AMAZING!

PRIVATSJÅFØRENE

Jeg føler vi har stått på akkurat denne plassen på LAX så mange ganger nå! Selv om dette bare var tredje gang siden vi flyttet hit. Hver gang har vi sett privatsjåfører som står der og venter med navneskiltene sine, sånn som han karen til venstre i bildet, vi kunne ikke være noe dårligere! Magnum'en (bilen min) er jo som en limo den og.

Jeg og Britney vet å ha det gøy.. Ho-ho.

Dette er Olsø twins, men det ser dere kanskje? Turid, mammaen til Robert, til høyre, og tvilling Solfrid til venstre. Turid har vært her flere ganger før når jeg har vært her på treningsopphold. Hun var her senest i fjor da vi trengte hjelp til å flytte hit.

Søstrene sisters og meg.

Nå som vi har gjester igjen blir det helt sikkert samme opplegg som når tantene var her - sightseeing, restaurantbesøk, shopping og solslikking. Som om vi gjør stort annet her ellers. Men det er alltid trivelig å være flere om det!

SANNELIG SKAL VI KOSE OSS!

LET'S HOPE

Det er ikke sjelden man leser/hører om banebrytende forskning som tilsynelatende skal reparere en ryggmargsskade. Stamceller, axoner, kjemiske løsninger osv. Og det er jo fantastisk at ting skjer, men når det ennå er på rotte-stadiet må vi vel ta det med en klype salt. Uansett, la oss for all del håpe at det en dag kan utføres på mennesker, ikke bare på nyskadde, men på altfor-lenge-siden-skadde også.

LES.

Akkurat nå er det fortsatt trening som er svaret. I alle fall når det gjelder livskvalitet og vedlikehold av kroppen som skal overleve frem til den dagen den "perfekte kuren" er en virkelighet. Og derfor folkens, er trening viktig!

Det viktigste ordet i verden: HÅP.