søndag 28. november 2010

Ei jente med TÆL i!!!

Dette er et bilde av 20 år gamle Magni Hveem på Project Walk. Magni møtte jeg første gang på min årlige høstreise til PW i fjor. Det var hennes første tur dit og jeg fikk vite at hun hadde blitt lam fra livet og ned etter en ryggoperasjon i 2008, og ble fortalt av legene at det var liten sannsynlighet for at hun noen gang skulle lære å gå igjen. Bilder kan lyve, men det gjør ikke dette.
Da vi begge var der samtidig i fjor kunne jeg se fremgangen hennes fra rullestol til gåstol til krykker, og skjønte at dette var ei jente jeg kom til å se mer av. Og sannelig møtte jeg henne på PW i år også, denne gangen bare med krykker!:) Magni har nemlig flyttet dit! Etter den første turen dit reiste hun tilbake en gang til og så flyttet hun på august i år. Er ikke det TØFT gjort??? Hun bor hos en vertsfamilie ikke så langt i fra PW, hun kjører bil, hun går på college der og lever rett og slett ut drømmen tror jeg! Med ''drømmen'' mener jeg altså at hun gjør det beste ut av situasjonen som den er i dag. Og jeg tror hun har planer om å bli der til hun er så bra som hun kan bli:) Det ser utrooolig lovende ut og jeg tror Magni vil komme langt. FORDI, Project Walk is the place to be!!!

Det som er så kult er at jeg ble fryktelig inspirert når hun fortalte at hun hadde flyttet dit, med meg har det jo til nå bare blitt med tanken i 4 år (!!!), at det ga meg et ekstra dytt mot å gjennomføre det. TAKK for den!:) Jeg vet jeg trenger litt mer hjelp enn Magni sånn ellers i hverdagen (ennå), men ingenting skal stoppe meg nå. Jeg har visum, jeg har en leilighet for hånden, og jeg er i gang med å planlegge hvordan jeg skal gjennomføre de hverdagslige gjøremål osv. der borte. Og nå som det er -20 grader her i norden får jeg ikke akkurat MINDRE lyst til å flytte dit. Nei, nå skjer det!

Grunnen til at jeg skriver om Magni er at det gir kanskje et innblikk i hvor viktig denne treningen og PW er for et menneske. Hun er et av bevisene på det. Ingenting kan måle seg når landet vi bor i svikter på denne biten. Jeg vet også av mennesker fra England, Australia og Sør-Afrika som enten har kjøpt eller leier hus/leilighet der borte for å trene hver eneste dag. Så langt økonomien rekker i alle fall fordi denne livsviktige treningen er noe man må betale av egen lomme.. Jeg kaller det livsviktig fordi selvmordstallene for ryggmargsskadde personer er nesten dobbelt så høye som for andre på grunn av for dårlig oppfølging og selvfølgelig, ødelagte liv. Dette vet de i Norge, men til tross for de mange brevene fra helsedirektoratet, universiteter osv., om hvor viktig rehabilitering og fysisk aktivitet er, skjer det ingenting. Jeg, f.eks., har et tilbud på 2 timer fysioterapi i uken.

Les mer om jenta med tæl i her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568844

Har et lite prosjekt på gang her hjemme som jeg håper det blir noe av. Om dere vil vite hva det er, TUNE IN later!;)

tirsdag 23. november 2010

Fantastiske SeaWorld i San Diego:)

Jeg må holde ord og skrive om, og legge ut bilder fra turen til SeaWorld, San Diego. SeaWorld er en fantastisk park som byr på litt av hvert fra både over og under havoverflaten. Parken er nydelig laget og alt er så gjennomført. Det er en heldagsaktivitet (om ikke flere) å rekke å se alle showene og alle dyrene rundt omkring. De har en slags Tyholttårnlignende sak der, som ligner en stor heis med masse vinduer som går opp og snurrer rundt slik at man får sett hele San Diego og omegn. En berg- og dalbane med en stor vannsplash på slutten finnes også der. Og selvfølgelig, masse spiseplasser.

Delfiner må være de mest sjarmerende dyr på jord!


Disse er helt tamme og folk står rundt og klapper dem. Det virker faktisk som de liker oppmerksomheten:)
Delfinshowet var ganske mye skuespill og teater og passer kanskje litt mer for den yngre garde. Men det var allikevel kjempekoselig å se de flinke dyrene gjøre kunster.


Kule karer kan å slappe av!:)


Seler sover også bedre i noens "armkrok".


Denne karen skriker og skråler etter mat.
Flamingoer som ser så tropiske og elegante ut der de står å vakler på en fot.


Vi tok en tur til Arktis for å se de kule pingvinene...
...Og en meget avslappet isbjørn, eller "ice bear" som noen kan komme på å kalle dem.

Parkens høydepunkt er definitivt Shamushowet som er over the TOP fantastisk!! Det er helt utrolig hvordan disse enorme dyrene kan lære seg å vinke, hoppe salto, sprute på de som sitter i "The soak zone", riste på hodet når de ikke er enige i hva som blir sagt, gjøre kunster sammen, samt mange andre triks. De virker som noen utrolig intelligente dyr, noe de tydeligvis også er. Showet starter med å hylle USAs tropper, og da spiller de musikk samtidig som alle militære med sine familier reiser seg og blir vist på storskjerm. Jeg lurer alltid litt på hvorfor dette skjer i sammenheng med et spekkhoggershow, men de sier noe med at her på jorden må vi alle stå samlet som ÈN. De er jo størst på å hylle troppene sine der borte. Etter dette starter showet med musikk og topp underholdning som man blir veldig rørt av. Det er noe med de store, vakre, flinke spekkhoggerne som er så fint!:)


VAKKERT!

Er dere i San Diego er parken så absolutt verdt et besøk for både store og små!:)

torsdag 18. november 2010

Beste bursdagsgaven EVER!!!:D:D:D

Jada, i går hadde jeg bursdag. Jeg snakker ikke så høyt om det siden jeg har blitt 18 år gammel mange år på rad nå og føler at livet har stagnert der. Ehm, det høres jo veldig trist ut, men det er slik det føles. Og selv om jeg ikke har fødselsdatoen min på Facebook blir det kjedereaksjon når en person skriver bursdagshilsen. Men det er jo litt koselig:) Uansett, jeg setter 18-årslyset på kaka i år også!
MEN, årets bursdag var så absolutt ikke den verste for vet dere hva? Jeg fikk en mail fra min amerikanske megler, Garnet (who btw is the worlds greatest;), om at leiligheten ble min!!!!! MIN!!!:D Leiligheten ble da min bursdaggave til meg selv. Flott, hva? Av de seks som la inn bud var det jeg som ble the lucky one. Det var helt klart en populær leilighet og det er jo positivt! Jeg måtte noe opp i pris, men allikevel så betaler jeg under halvparten av hva de forrige eierne betalte. Tror og håper dette var et smart trekk og en god investering. Dette gjør alt så mye enklere med tanke på mine flytteplaner neste år. Kjøpet er selvsagt ikke ferdig ennå, skal jo ha inspeksjon og forskjellig på den, men er alt i orden er det bare å kjøpe. Alt dette har skjedd veldig fort, men jeg er overbevist om at jeg ikke finner noe annet som har bedre standard og er nærmere stranden. Og definitivt ikke noe som er billigere.

Kan noen klype meg i... Kinnet? Dårlig følelse i armene!;)
Dette er en annen leilighet, men med akkurat samme plantegning. Min er mye lysere og finere, og med en liten touch av Tonje skal leiligheten bli FABULOUS!;)

mandag 15. november 2010

Oh no, I've got a Cold!

Ble plutselig veldig forkjøla og det er jeg sikker på er et tegn på at å forlate Oceanside er det dummeste jeg kan gjøre. Kroppen motsetter seg hjemreisen totalt, så jeg tror jeg blir igjen..
Det blir for dumt å forlate dette, ikke sant?

søndag 14. november 2010

Middag og vin på Karl Strauss:)

På lørdag ble vi invitert ut for å feire bursdagen til ei som trener på PW, er fra Australia og heter Rhiannon. Det viste seg å bli riktig så trivelig:) Har aldri møtt PW-gjengen utenfor PW, så det var kult. Bare det å se alle i noe annet enn treningsklær var toppers. Alle var inviterte, både trenere og klienter (mange sier pasienter, men ordet pasient beskriver noen som er syk, så slutt med det). Praten gikk løst, vin- og ølglass kom på løpende bånd og bursdagsjenta var i storform da hun drepte bursdagskaken sin.:)


Nederst er Brit, meg og Ingatopp. Øverst er noen av PW-crewet: Jillian, Kimmy, Margarita og Emily:)
Meg og min Margarita:)
Meg og min Michelle:)






































Konmer til å savne denne gjengen så utrooolig mye! De er fantastiske mennesker som hver dag gir alt for å hjelpe sånne som meg nærmere målet om å gå:) Denne aftenen ble en flott avslutning på oppholdet i California. Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake neste år.

Som en aller siste avslutning på oppholdet besøkte vi fine, koselige Seaworld i San Diego. Det var riktig så hyggelig og masse bilder ble tatt, men to innlegg på en dag føler jeg holder. Kan ikke overblogge heller, også må jeg jo spare noen godbiter til jeg kommer hjem for da blir det straks mindre ting å skrive om;) Reiser fra L.A. klokken 11 i morgen tidlig (mandag) og er hjemme klokken 11 på tirsdagskvelden. Norway is a country far far away (i hvert fall når man plusser på ni timer, som er tidsforskjellen).

So long!

Høyt henger de og blide er de!

Når Margarita sier "I'll hang you today" høres det kanskje forferdelig ut, men jeg lyser opp fordi da vet jeg min nye favorittøvelse venter:) Når jeg sitter såpass mye som jeg gjør, føles det som jeg henger så fælt på ryggraden slik at den blir presset sammen på en måte. Vet ikke om det er fysisk mulig eller om det bare føles slik. I alle fall, min nye favorittøvelse gjør at jeg blir strekt skikkelig ut og kanskje har den gjort meg 10 cm lengre. Ønsketenkning.

Se så blid:) Kan ikke huske at mine egne føtter veide 2 tonn sist jeg løftet dem slik. Sånn går det når kroppen gjør det motsatte av hva jeg vil - jeg sier "BØY", den sier "for all del, STREKK UT, STREKK UUT"!! Men jeg vinner litt, de er bøyd. POWER!! 

1 fot...

2 fot...
Og så gikk det lettere. Man må bare henge litt:)

"Look at my guns" sier vi og pumper overkropp og ler. Guns som i biceps altså;)
Dette var da min siste treningsdag for denne gang, buhuhuuuuu:'( Alltid like trist å forlate PW, men jeg har oppnådd mye på bare 5 uker. Det er muligens ikke ting som er så lett å se/dokumentere, men hadde dere tatt en tur innom kroppen min og kjent før vs. etter, ville dere skjønt hva jeg mener. It's the place to be, så lett er det. Nå er det back to reality (hjemme) for å finne ut hvordan jeg kan henge, drive gait training og unngå at kroppen stivner i x antall minusgrader. BRR!

Forresten: Gait training betyr å få kroppen i gåmodus, altså lære kroppen gåbevegelsene. Gait training begynner å bli stort i USA fordi det er det nye håpet for ryggmargskadde mennesker (og helt sikkert andre). Det er jo akkurat det vi driver med på tredemøllen på PW. Har hørt om noe som heter Innowalk før, og jeg kom over denne i dag:
Så flott! Endelig et hjelpemiddel for de som vil lære å GÅ!:) Spekulerer på dette med 3 uker, men who knows, alle kropper er forskjellige. Sjeleglad på denne lille jentas vegne i alle fall! Gleder meg til jeg skal gå tur med min kjære Lexus:)

Bye bye Project Walk. For denne gang!

fredag 12. november 2010

A dream comes true!

Jeg gjorde det, jeg gjorde det, jeg gjorde det! I dag har jeg gjort noe utrolig spennende som jeg har utsatt og utsatt og utsatt. Dere som har fulgt med før vet at jeg lenge har snakket om å søke om visum, flytte hit (Oceanside), kjøpe hus osv. Visumet er jo i boks og å flytte er fortsatt i planene. Men i dag skjønner dere, i dag har jeg hatt møte med en megler som jeg har sett på noen leiligheter sammen med og bestemt meg for å legge inn et bud på en av leilighetene!!:D Et stooort skritt å ta, men jeg har drømt om det sååå lenge og dette er en perfekt tid å kjøpe på. Sommerfugler i magen, leilighet i California liksom!! Budet legges inn i morgen sammen med to andre bud, så fremtiden blir spennende! Det er et såkalt short sale (alså noen har mistet leiligheten) og da er det opp til banken når et bud blir akseptert. Kan ta måneder, men jeg har det ikke travelt.

Leiligheten oppfyller de fleste av mine kriterier. I et kjempefint kompleks i et fint nabolag, en etasje, enkel ankomst, 2 soverom og 2 bad, nærme stranden (1,6km), solvendt osv. Litt oppussing trengs selvfølgelig, men det er min favoritthobby!:) I tillegg er det 2 romslige verandaer, vaskerom og en liten peis i leiligheten, og basseng og boblebad på området. Jeg er KJEMPEGIRA på akkurat denne leiligheten og kjempespent på utfallet. Jeg tenker jo å bo her selv ett år neste år, men etter det kan leiligheten brukes som ferieleilighet og med muligheter for å leie ut til venner og bekjente (først og fremst). Ser på dette som en investering!

Krysser alt jeg får til å krysse og håper jeg blir den heldige om noen måneder!!:D Se så flott (dette er hovedbygget)!!! Endeliiiiig!
WIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!!!!!!:D

torsdag 11. november 2010

Party på Sunset Market!



Torsdag er markedsdag. Masse folk, live musikk, MAT og masse annet rart. Like koselig hver gang, spesielt når Santa Ana-vinden er i luften:) I dag var det ekstra spesielt, på grensa til komisk. Det virket som det var de mindre heldiges (uteliggerne..) dag. Vi satte oss ned med vår nydelige crepes (med nutella, jordbær, banan, krem og vaniljekrem) ved et bord foran scenen hvor et superfantastisk garasjeband spilte. Vi havnet ved et bord uteliggere som ropte, plystret og sov litt, og kjente etter hvert at brennevinslukten lå tungt i luften. Men det var jo bare morsomt tenkte vi, de lagde jo liv! De fleste that is.
På dansegulvet sto noen få å danset. Vi fulgte med dem og fant fort ut at de tilhørte gruppa som satt ved siden av oss. Alle var vel 60+, men de rocket til rytmene så det holdt! De hadde vel tatt seg en "liten en" og hadde litt av et show. Underholdning på sitt beste.
Det var partyaften og de sluttet aldri å rocke. Hver gang bandet var ferdig med en sang var de på tur tilbake til bordet sitt, men de bråsnudde og var like fort tilbake på rockegulvet når en ny sang startet. Det tok spesielt av i pausen når I feel good av James Brown ble spilt. De var som en gjeng fjortenåringer på sin første fest. Vi lærte noen nye moves. Noen meget sexy.

Denne karen ropte Oceade mellom hver låt, antagelig i full tro om at han ropte Oceanside.

Man kunne ikke se at disse danseløvene var godt og vel passert 60.





































Og selvfølgelig, det måtte skje... Brit (also known as Britney) har blitt amerikansk! Hahaha, noe så komisk!





































Action på Sunset Market i aften. En fin avslutning på årets siste.





































Jeg ser nå at Oceanside har en tendens til å være harry, men jeg liker det;)

tirsdag 9. november 2010

I tropevarmen!


I forrige uke var det veldig, veldig varmt her i Southern California, rundt 35 grader (!), og da fant vi ut at det var tid for sightseeing siden blå himmel harmonerer bedre med sightseeing enn det grå himmel gjør. Vi var blant annet i downtown San Diego noe som var en HOT opplevelse. Me like:) Vi dro først til Seaport Village, en kjempefin plass helt på kysten av San Diego. Sitter man der med en liten lunsj har man utsikt over hele Coronado Island og San Diegos havn. Noen små, søte yachter der. Etterpå kan man bare spasere fra Seaport Village til downtown. Det er en skikkelig turistplass med masse suvernirer og den slags, men det er så vakkert der at det er et must om man er i SD. Her ser dere den store, lange, høye broen som går fra SD til Coronado. Den er det virkelig en opplevelse å kjøre over siden gjerdet er under en meter høyt og broen er 70 meter på sitt høyeste. Sikkert derfor den ligger på topp 3 over å ha flest selvmordskandidater i USA... Men don't worry, er man så nær ved å avslutte livet er det et skilt med nummer til suicide hotline i hver ende av broen!


Coronado Island. Jeg tror det bor masse rikinger der.
Dette fant vi ut kunne være livets tre. Idyll!
Mens vi sto å nytet utsikten fra Seaport Village kom Spøkelseskladden glidende i spøkelsesskipet sitt!


Service! Strektegning av meg med Ben & Jerrys-isen min..


Gaslamp Quarter - Historic heart of San Diego. Gata med masse gasslamper fra gammelt av, restauanter og butikker. Her kan man sitte ute på gata og nyte hva det enn måtte være. San Diego er den koseligste byen jeg noen gang har vært i. Liten og oversiktlig.


Meg og Ingvild nyter utsikten fra toppen av San Diego Convention Center (konferansesenter)...
...Og så fikk vi latterkrampe av apa bak kameraet!:) Gjett hvem. Stemningsbilde.
Vi fikk også tips fra trenerne på PW at Pacific Beach, litt nord for SD, var verdt et besøk fordi det er dit alle unge og freshe drar. Sånne som Brit;) Her sitter jeg med min jumbo shrimp salat (DEILIG!!) på en restaurant ved navnet World Famous som ligger omtrent på stranden. Pacifc Beach var et kjempekult og nydelig sted med masse liv, og masse rare folk og dyr. Anbefales.







                                     







  





















Og tilbake til den vakreste plass på jord - Oceanside selvfølgelig. Her tusler jeg og Brit mot leiligheten vår
som er rett frem langs promenaden.


 Brit griller...













































































...Tonje spiser...






































...Og Ingvild knipser bilder av den nydelige solnedgangen:)





































Da har dere sett litt av vakre San Diego og omegn. Håper dere blir inspirert til å ta turen hit!:)

Er nå halveis inn i min siste treningsuke... Forferdelig! Det er nå det virkelig begynner å gå bra og jeg merker forskjell. Kan heller ikke si jeg gleder meg til kulde, snø og prakk i Norge. Men that's life, må snart tilbake til virkeligheten. Have a good one!;)

Forresten, har dere hørt at en mystisk missil-oppskyting har funnet sted utenfor Sør-California? Det er jo der vi er! Creepy...