Dette er et bilde av 20 år gamle Magni Hveem på Project Walk. Magni møtte jeg første gang på min årlige høstreise til PW i fjor. Det var hennes første tur dit og jeg fikk vite at hun hadde blitt lam fra livet og ned etter en ryggoperasjon i 2008, og ble fortalt av legene at det var liten sannsynlighet for at hun noen gang skulle lære å gå igjen. Bilder kan lyve, men det gjør ikke dette.
Da vi begge var der samtidig i fjor kunne jeg se fremgangen hennes fra rullestol til gåstol til krykker, og skjønte at dette var ei jente jeg kom til å se mer av. Og sannelig møtte jeg henne på PW i år også, denne gangen bare med krykker!:) Magni har nemlig flyttet dit! Etter den første turen dit reiste hun tilbake en gang til og så flyttet hun på august i år. Er ikke det TØFT gjort??? Hun bor hos en vertsfamilie ikke så langt i fra PW, hun kjører bil, hun går på college der og lever rett og slett ut drømmen tror jeg! Med ''drømmen'' mener jeg altså at hun gjør det beste ut av situasjonen som den er i dag. Og jeg tror hun har planer om å bli der til hun er så bra som hun kan bli:) Det ser utrooolig lovende ut og jeg tror Magni vil komme langt. FORDI, Project Walk is the place to be!!!
Det som er så kult er at jeg ble fryktelig inspirert når hun fortalte at hun hadde flyttet dit, med meg har det jo til nå bare blitt med tanken i 4 år (!!!), at det ga meg et ekstra dytt mot å gjennomføre det. TAKK for den!:) Jeg vet jeg trenger litt mer hjelp enn Magni sånn ellers i hverdagen (ennå), men ingenting skal stoppe meg nå. Jeg har visum, jeg har en leilighet for hånden, og jeg er i gang med å planlegge hvordan jeg skal gjennomføre de hverdagslige gjøremål osv. der borte. Og nå som det er -20 grader her i norden får jeg ikke akkurat MINDRE lyst til å flytte dit. Nei, nå skjer det!
Grunnen til at jeg skriver om Magni er at det gir kanskje et innblikk i hvor viktig denne treningen og PW er for et menneske. Hun er et av bevisene på det. Ingenting kan måle seg når landet vi bor i svikter på denne biten. Jeg vet også av mennesker fra England, Australia og Sør-Afrika som enten har kjøpt eller leier hus/leilighet der borte for å trene hver eneste dag. Så langt økonomien rekker i alle fall fordi denne livsviktige treningen er noe man må betale av egen lomme.. Jeg kaller det livsviktig fordi selvmordstallene for ryggmargsskadde personer er nesten dobbelt så høye som for andre på grunn av for dårlig oppfølging og selvfølgelig, ødelagte liv. Dette vet de i Norge, men til tross for de mange brevene fra helsedirektoratet, universiteter osv., om hvor viktig rehabilitering og fysisk aktivitet er, skjer det ingenting. Jeg, f.eks., har et tilbud på 2 timer fysioterapi i uken.
Les mer om jenta med tæl i her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568844
Har et lite prosjekt på gang her hjemme som jeg håper det blir noe av. Om dere vil vite hva det er, TUNE IN later!;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar