Lykke i den forstand at jeg får trene hardt og intensivt i et helt år, slippe snø og is og kulde, aldri streve til jeg blir så sint at jeg får lyst til å skrike hver gang jeg skal noe sted (skriver mer om det senere) osv. Jeg kan ikke kalle meg ulykkelig selv om jeg bor her fordi jeg har en utrolig familie og fantastiske venner. Selvfølgelig er jeg trist mange ganger, men jeg klager sjelden og jeg tror jeg har en høyere terskel for klaging over småting enn mange. Jeg tror det ligger noe i at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Sterkere på mange måter og svakere på noen.
Disse nøklene gjør meg i alle fall lykkeligERE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar