søndag 3. juni 2012

NOT A GOODBYE PARTY, A SEE YOU LATER PARTY!

Herreguuud, i morgen reiser vi hjem! Etter å ha bodd her i et helt år føles det fryktelig rart å reise i fra alt og alle. Det føles nesten rarere å reise hjem igjen, enn det var å reise hit. Dette har blitt et hjem nr. 2., spesielt når jeg har bodd i min egen leilighet. Det blir så trist å reise fra den, because I LOVE it. Må være det beste valget jeg noen gang har gjort. Mens jeg er hjemme i Norge skal den leies ut til PW-klienter. Tiden vil vise om det blir den investeringen jeg hadde tenkt, den kommer i alle fall til å betale seg selv.
Å reise herfra er alltid bitter sweet.. Her har jeg trening, perfekt klima og tilgjengelighet. Hjemme har jeg familie, venner og hund. Om jeg kunne flyttet alle hit, hadde jeg fått i både pose og sekk. Året mitt her har vært fantastisk og mer til, skal skrive mer om hva det har betydd for meg senere. Nå vil jeg bare vise dere noen bilder fra den heidundrende avskjedsfesten jeg hadde i går kveld. På det meste var det rundt 40 PW-mennesker der! Tror alle hadde en kjempefin kveld på Cabo Grill i Oceanside. Live musikk, god mat, drinker, fine folk og god stemning. Litt fyll. Det kan jo ikke bli annet enn en BRA! Noen ba bandet om å dedikere en sang til meg.. Noe jeg aldri vil glemme.

Michelle kom bare en svippytur for å ta farvel. Hun er opprinnelig fra Hawaii og med seg hadde hun hawaii-smykker, godteri derfra og andre små, søte ting. Hun har vært min hovedtrener nesten hele året. og er helt fantastisk. Både som trener og venn. Som jeg kommer til å savne denne dama!

Bandet spilte skikkelig god musikk som var perfekt for kvelden.

Flotte Nelly.

Trenere og klienter i skjønn forening.

Janece og Virgie.

Ashleys foreldre, John og Deborah. John er den kuleste fyren jeg har møtt, det var han som ønsket en sang til meg.

Amanda og Hugo.

Ashley og kontordame Joy.

Kristee. Rå australier.

Skotske Craig og trener Yuri.


Krølltoppene.

Rodney er inni linsa som vanlig, haha.

Matt the man.

Fullt!! Og med så mange rullestoler okkuperte vi hele etasjen. Haha. Det er på en måte som å kjøre radiobiler. Alle kjører inn i alle.

Mike, Rodney og meg. Litt av mitt dream team.

Happy faces.

Dream team! Loren, Andrea, Mike, Rodney, meg og Nelly.

Me and my mama. Som jeg ikke kunne vært foruten<3


KUNNE IKKE HATT EN BEDRE AVSLUTNING PÅ ÅRET!!!

Byebye Oceanside, leilighet nr.26, Project Walk, menneskene, og sola (hjemme var det snø på 1. juni har jeg hørt...!!!). Kommer til å savne alt og alle.
 

2 kommentarer:

  1. Hei Tonje. Tusen takk for hyggelig hilsen inne hos meg. Det er faktisk "Sort Dempet" jeg har brukt på veggen min i kontoret, så det er bare å kjøre på! :) Pure Color er et must forresten. Mattheten gjør at den blir ekstra fin.

    Heier på deg! Håper du har det bra etter at du har flyttet tilbake til Norge.

    klem Nina

    SvarSlett
  2. Hei Tonje

    Så utrolig rørende å lese din historie, håper virkelig du når målet ditt.
    Min mor var i bilulykke i januar 2006, ble liggende 1 år på sykehus og legene sa hun var grønnsak. Idag er hun hjemme og klarer seg fint,kan til og med være litt barnevakt innimellom. Så gi ikke opp håpet.

    Så du innlegget jeg laget om vegg fargen du lurte på? Den heter morgendis, su kan lese mer her: http://elisabethsborg.blogspot.no/2012/08/hvilke-fargevalg-ble-det-egentlig-i.html

    Velkommen hjem til gamle landet:-)

    Klem fra Elisabeth

    SvarSlett