lørdag 3. desember 2011

FRODE KOMMODE

Elsker nye prosjekter, elsker forandringer, og denne gangen var det prosjekt frode kommode. Jeg er hjernen, Brit må (dessverre, vet hun ikke elsker det) være hendene. Men til sammen er vi et bra team. Måtte ha en mindre og litt mer fancy kommode i "gangen", den gamle tok litt for mye plass og var litt.. Tam. Den fikk jobb som skohylle på rommet mitt. Den nye er perfekt!

Den gamle ble nedprioritert til skohylle i en gudsforlatt krok på soverommet..
Brit maler med litt rødt i glasset. Alt blir bedre med litt rødt i glasset. Tror denne gråfargen, Charcoal, også vil bli å se på noen av veggene på soverommet mitt - Colorblock. Grått er så tidløst, like tidløst som hvitt.

Her står den, nymalt og flott. Kommode fra IKEA, knotter fra Anthropologie (de var jo dyrere enn hele kommoden, har tre forskjellige typer), og maling fra Restoration Hardware. Butikker som alle ligger mitt hjerte nært. Hvis man kan si noe sånt om en butikk.

Malte den bare en gang, den ser mer beiset ut og man ser fortsatt mønsteret i treet. Det liker jeg, ser røffere ut. See julestrømpen da, håper det "faller" noe oppi den..
Ble bedre med en fargklatt der, sålangt man kan kalle grått en fargeklatt.
Anbefaler forresten betonggulv! Det er utrolig slitesterkt og lett å rengjøre. Når det er lakkert i alle fall (vet ikke om det finnes andre behandlingsmetoder). Det er også meget lett å rulle på, for de som ruller.. Hjemme i Norge måtte det nok vært varmekabler i betongen for det er ikke spesielt varmt (hører jeg), og gråfargen gjør det ikke spesielt lunt. But this is Calif. Ellers perfekt!

I LOVE IT.

torsdag 1. desember 2011

JULETRETENNING I O-SIDE

I dag har vi vært på sunset market som finner sted i Oceanside hver torsdag gjennom hele året, og på juletretenning i samme slengen. Det var masse folk, julesanger på full guffe, tenning av juletre, og god julestemning. Uansett hvor mye jeg elsker bar bakke og varmere temperaturer enn de norske, er det fryktelig rart å tenne et juletre uten så mye som litt rim på bakken. Eller uten å puste frostrøyk. Det er noe magisk med snøen i desember og juletiden, men den kunne godt vært der bare den ene måneden. For min del. In a perfect world that is.

Vi har spist Hawaii-middag kjøpt på markedet (i de fleste buene selges mat) og samtidig hørt på et fantastisk (ha-ha, like morsomt/harry hver gang) garasjeband.

Denne mannen laget en deilig dessert bestående av jordbær dyppet i mørk sjokolade og deretter rullet i nøtter til oss. En såkalt choc-kabob. Mmm, frisk og herlig.

USAs helter, brannmennene, er selvfølgelig med i julefeiringen.

Her står treet ferdig tent på Oceanplace. Ved siden av en palme. Rart, hva?
Siden dette sikkert er den eneste gangen jeg skal feire jul i leiligheten i USA, vil jeg ikke kjøpe masse unødvendig julepynt (bortsett fra et plastikk-tre, noen kuler og litt lys, hva er vel en jul uten et tre?), derfor gjør jeg det enkelt og pynter ting jeg allerede har. Ble ikke hjorten fin da? Christmas make over.
Vi har også, på 1. desember, skrudd sammen IKEA-møbler på patio'n i solskinnet. Måtte dokumentere hvor flink Britney er hver gang jeg har nye prosjekt på gang.

Ellers skulle jeg selvfølgelig ønsket at jeg hadde mye mer å skrive om treningen, at jeg klarer nye ting hver dag, at jeg klarer alt bedre for hver dag som går, osv. Men det går veldig i perioder. Kroppen bestemmer selv og kan gjøre det superbra en dag, og ikke så bra dagen etter. En bra uke, en dårligere uke. Og sånn er det. Men målet er en stabil kropp som hører på meg (hjernen) hver dag uansett. Jeg har også en rutine der jeg gjør omtrent det samme hver dag, begrenset hvor mange ganger jeg kan skrive om det uten at det blir very, very boring stuff.

Jeg står...

Jeg går...

Og har det gøy.

THIS IS WHAT I DO.



mandag 28. november 2011

SAN DIEGO WEEKEND

Ettersom torsdag var Thanksgiving og fredag var innklemt- og fridag (for å komme seg etter torsdagens matinntak), bestemte jeg og Britney oss for å ta en helga-tur til San Diego. Har vært i SD mange, mange ganger, men på dagstur går tiden så altfor fort. Vi lå på Hilton hotell midt i Gaslamp Quarter som er hjertet i San Diego. Det er et passe stort område som er innholdsrikt og levende. Alltid. Jeg synes San Diego er en vakker, ikke for stor og ikke for liten by (downtown i alle fall), som absolutt er verdt et besøk. Nå var det pyntet til jul, men med palmer, knallblå himmel og 25+ grader, var det egentlig ingenting som minnet om jul. Det er så rart! Men samtidig elsker jeg at det kan være sommer enkelte dager, selv om vi er langt ut i november. Det blir mange bilder, men er ikke det koselig da? Håper alle får lyst til å dra hit på ferie. Det er som å være i syden, bare bedre.
Utsikten fra hotellrommet.


En liten park ved Martin Luther King's road.

Fiskebåthavna.

Litt av det store hangarskipet U.S.S Midway som er en turistattraksjon i San Diegos havn. Der kan man sitte på dekk å spise.


Matros kysser farvel?

På Sammys Woodfired Pizza. Den beste pizza vi noen gang har spist.

Noen drinker må jo til.




Vi gikk til Little Italy, en halvtime fra Gaslamp. En liten og kjempekoselig bydel.


Det var bondens marked og masse mennesker i gatene.

Rosèvin, ost, brød og oliven i "Italias" deilige sommervær.
 
Gaslamp er full av små, søte bygninger i Mexicansk stil.



På Gaslamps kjøpesenter kunne man sitte på nissens fang foran et tre bygd opp av julestjerner.

Sunset.

Brua over til Coronado-øya.
 
Altitude bar and sky lounge på toppen av et Marriott-hotell.


Baren hadde en firepit.

Utsikten fra Altitude.

Frokost i sola. Kan det bli bedre?

Balboa Park ligger i byen, ikke langt unna Gaslamp. Her er det mange museum og restauranter. Siden det var sommertemperatur på søndag, ble det bare så vi gikk rundt å kikket på alle de vakre bygningene. Føltes som om vi var et helt annet sted enn USA, kanskje i en jungel.






Sorry, her kommer det igjen: I LOVE SAN DIEGO.


THANKSGIVING-TACOS

Gobble gobble, som kalkunen så fint sier på amerikansk. Forrige torsdag var det Thanksgiving, masse, masse snakk om mat og fri fra PW. Trodde egentlig ikke Thanksgiving var så høytidelig, men det er det. Like høytidelig som jula på en måte. Vi feiret selve Thanksgivings-dagen med en skikkelig deilig, norsk taco-middag med Cecilie & Marianne her i nr.26. Selv om det er lots of mexicansk mat rundt omkring her, kan det ikke måle seg med skikkelig norsk taco. Grunnen til at det ble Thanksgiving-tacos i stede for kalkun, var at vi allerede hadde spist kalkun borte hos andre (og så tar det vel en hel evighet å lage). Begge gangene var vi invitert hjem hos folk fra PW som vi nesten ikke kjenner, sammen med andre kjente og ukjente. Vi spiste deilig kalkun, stuffing, søtpotet, tranebærsaus, skinkesteik, gresskarpai og andre deilige desserter. Skikkelige Thanksgiving-middager, akkurat som på TV og film! Disse menneskene vi såvidt kjenner inviterte oss hjem, lagde mat til oss, serverte vin, og stelte i stand veldig trivelige lag. Den amerikanske gjesftriheten lever fortsatt.

Sååå glade for at det ble nydelige, norske Thanksgiving-tacos.


tirsdag 22. november 2011

TRIPPEL-BURSDAG

I helga feiret vi tre bursdager til sammen. Meg på fredag, og PW-trener, Genny, og PW-klient, Dani, på lørdag. De feiret bursdag i lag ute (jada, det nærmer seg slutten av november her også) på Beachside grill & bar i Encinitas. Et veldig morsomt lag. Bildene sier litt.

Det blir ikke fart uten bart (eller fest uten skinnvest, jeg er tross alt trønder). Bartene var vel i utgangspunktet med fordi november er cancer awereness måned for menn, men utpå kvelden ble de ganske morsomme..

Trener Sachi.

Matt, eller Mario Bros, som trener på PW, og Yoshi som er trener på PW. Hele nintendo-gjengen samlet.

Brasilianske PW-klient, Hugo, sammen med Britney
 
Til høyre: et av bursdagsbarna, Genny.



Ha-ha, kule Marianne.

Cute, huh?


EN FLOTT HELG.

lørdag 19. november 2011

LEARNING TO WALK AGAIN




I'm learning to walk again
I believe I've waited long enough
Where do I begin?


Vet egentlig ikke hva som ligger bak teksten i denne sangen, men jeg føler den er som skrevet for meg/alle på Project Walk. Musikk er en viktig del av alles liv tror jeg. Man har alltid sanger man forbinder med noe eller noen. En sang kan bety så mye, og bære på så mange minner. Denne er for meg Project Walk og det jeg driver med nå. Når jeg blir 70 år kan jeg sette den på, tenke tilbake og huske alt det gode, det vonde, rocke med gåstol (eller ikke gåstol), og mest av alt være glad for at jeg fikk muligheten jeg nå har.

fredag 18. november 2011

SKOGENS KONGE

NeineiNEI, en av skogens konger holdt på å havne i søpla! Den er reddet og henger nå med sin kompis. Fortsatt på skogens prins, men den bør være glad den er i live.