tirsdag 17. april 2012

HOTEL DEL CORONADO

I dag, mandag (ha-ha, her har skribenten fått en mojito for mye. Rettelse; tirsdag. Hvis noen har rukket å lese), gikk turen til Coronado Island, en halvøy (rikmanns-halvøy vel og merke) som ligger i San Diego-bukta. For å komme dit må man over den store, stygge brua, Coronado Bridge. På sitt høyeste er den 60 meter over vannet, og betongkanten som leker gjerde, er ca. et meter høyt. På starten av brua henger det opp skilt med telefonnummer man kan ringe hvis man plutselig føler for å hoppe. Den er helt grusom å kjøre over, ser rett ned i havet. Fikk sommerfugler i magen!

Anyways. Har vært på sightseeingtur på Coronado flere ganger før, men har faktisk aldri gått ut av bilen der. Vi bestemte oss for å dra på Hotel Del Coronado, et luksuriøst hotell kjent for å gjestet blant annet Marilyn Monroe. Det er et av Californias største trebygg og ligger helt nede på stranden. Føler jeg står på repeat, men dette var også et fantastisk vakkert sted. Sol, palmer, knallblå himmel, hav, strand, 25 grader - det kan jo ikke ikke bli vakkert!

Hotel Del Coronado.

En "liten" bungalow som hører til hotellet. Ikke den eneste.

Den fine promenaden går hele veien langs stranda.

Et annet søtt hus på øya.

Utsikten fra lunsj-plassen vår.

Uten mat og drikke, duger helten ikke! Mojito og nachos gjør det kanskje ikke bedre, eller?

Uten sol å slikke, duger helten ikke! Ha-ha, deilig.

Absolutt verdt et besøk. Dette også, som alt annet vi har vært på her i California.


DE HAR DET GODT HER I SAN DIEGO.

søndag 15. april 2012

ORFILA VINEYARDS AND WINERY

I dag bestemte vi oss for å kjøre på søndagstur. Uten en anelse om hva vi skulle finne på eller hvor vi skulle dra, hoppet (ha-ha) vi inn i bilen og la på hjul. Vi begynte å kjøre østover og litt nord, altså innover i landet, bare for å starte med litt sightseeing. Det var søndag og panservær, og da slo tanken oss; hva er vel bedre enn å besøke en vingård? California er jo kjent for sine enorme vingårder og mange vinsmakerier. Og vi har aldri vært på en, så det var en flott idè! Margarita, min gamle PW-trener, tipset meg om et fantastisk sted ved navn Orfila for lenge siden, og vi visste sånn cirka hvor det var. Etter å ha kjørt litt for langt og litt for feil, og spurt en dame om hun visste hvor det var, kom vi endelig frem til Orfila Vineyards. Slik går det når man nekter å bruke GPS og heller kjører etter hjertet. Jeg synes det er spennende, det er da man finner de største skattene. Etter hvert fant vi ut at det ligger bare 30 minutter fra leiligheten.

På Orfila Winery var det masse mennesker som drakk vin og drev med vinsmaking, vær som lignet sommer, live musikk som sto perfekt til omstendighetene, voksne som feiret bursdag og danset, barn som lekte, og folk som hadde piknik på plena. Det var et nydelig sted med nydelig stemning og masse nydelig vin.

Ut mot vin-åkrene.

Det kostet 10 dollar (ca. 60 kroner) for å smake 6 typer vin. Og det var ikke akkurat grådige glass. Herlig! 

En 2007 Muscat Canelli. En deilig søt hvitvin som var en sommerdag verdig. Manglet bare jordbærene.
Vi trodde de serverte mat der, men endte opp med en baguett og mozzarellaost. Det var egentlig perfekt tilbehør til Muscaten.

Mange feirer sine bryllup her.

To karer som spilte veldig fin musikk.

Labbetuss har flyttet til USA.

Fikk meg også en venn fra Frankrike! Han har bodd her i 20 år og jobber som kokk. Jeg glemte å spørre om hvor, heldigvis fikk jeg navnet hans og kan spørre på Facebook. Alltid morsomt å bli kjent med nye mennesker.


VIN + SOL + GOD STEMNING = LYKKE :)

torsdag 12. april 2012

TRENINGEN NÅ

For en tid tilbake tilbragte jeg store deler av treningstimene mine liggende på bord (ikke sofabord, nei, store treningsbord de har på PW) eller i treningsapparater hvor man gjør diverse øvelser sittende. Bordøvelsene er grunnleggende for å varme opp kroppen, for meg betydde det å løse opp musklene siden de står i spenn døgnet rundt og gjør kropp og ledd stive, og styrke muskler på en enkel måte. Kroppen min er blitt sterk nok og har forstått (sånn cirka) at den ikke skal stivne så fryktelig frem til neste treningsøkt. Men jeg kan egentlig takke musklene mine litt for at de står i spenn, det gjør at jeg kan stå og gå såpass bra, og forflytte meg stående inn og ut av bilen. Allikevel ville en happy medium kropp, som de sier her, vært fint.
I alle fall, overkroppen og rumpa har nå blitt så sterke at de aller fleste øvelsene gjør jeg stående. Det vil si at jeg står og går nesten 12 timer i uka! Det eneste jeg må på bordet for å gjøre, er uttøying. I den siste tiden har jeg trent mer og mer på fri-ståing, som for meg betyr at den eneste støtten jeg har er ved knærne. Resten må jeg gjøre selv, og det krever utrolig mye styrke og stabilitet i mage og rygg. Og rumpe. I love it!

Litt lenge siden jeg har skrevet om trening, så her kommer et bildedryss.

Stående push-ups.

Sit-to-stands med en person.

Har blitt så mye sterkere i kjernemuskulaturen, står som en påle. Som skrevet tidligere; før ville jeg falt fremver, bakover eller til sidene.

Herlig gjeng: Rodney, Kyle, meg, Mica, og et par føtter i lufta.

Trener armer mens jeg står. Kroppen min går litt bananas hver gang jeg strekker armene over hodet, det er noe jeg ikke klarer på egen hånd, derfor blir det sjelden gjort bortsett fra på trening. Kroppen min har forskjellige knapper, men jeg begynner å kjenne dem. En er f.eks. at hver gang jeg strekker armene over hodet, strekker det ut ryggen som igjen får føttene mine til å ville bøye seg. Hardt. Sannelig godt at Rodney er en sterk kar. Vet ikke hvorfor, vet ikke sammenhengen, det er bare sånn! Men dette må den venne seg til, ingen kjære mor her. 


Trenerne bruker veldig ofte litt harde isopor-ruller for å løse opp stiv muskulatur. Tenkte vi skulle prøve det på meg da omtrent alle kroppens muskler er stive. Det gjør godt!

Her ruller vi løs både legger, rumpe og rygg på en gang.



Og litt mer på rumpe, lår og legger. Prøv det!

Trener hoftebøyeren. Den må gjøres sterkere slik at føttene skal bli lettere å løfte når jeg går.

Mer styrketrening på overkroppen. Økt styrke gir økt stabilitet.

Noen ganger har de meg i bånd..

Mica, jeg og Nelly gjør nye, morsomme ting.



Styrker armene, prøver i hvertfall. Må være min svakeste kroppsdel, spesielt triceps.



Følelsen av at jeg faktisk blir sterkere og kan ta ting et lite steg videre er vidunderlig. Jeg liker ikke å sitte. Likte det ikke før, liker det ikke nå heller. Å stå er gull verdt. Ikke ta det for gitt.


JEG BLIR SÅ GLAD AV Å TRENE!

mandag 9. april 2012

NOAH PÅ EN EVENTYRLG REISE

Jeg er nok ikke født blogger, men så lenge mennesker i samme situasjon finner informasjon om treningen jeg driver med, er målet mitt nådd. Da det er ikke så farlig om jeg ikke skriver hver dag, sant?

Besøket er reist hjem for lengst og igjen er vi alene i nr. 26. Utrolig hvor stille det ble! Noah er ni måneder gammel, så litt skrik og skrål ble det jo, men det hører babyer til. Han var for det meste en kjempeblid og rolig gutt, både hjemme og ute på sightseeing og shopping. 

Den fine, lille familien - Jostein, Noah og Anita.


Gutta boys på shopping.


Sånne sittegrupper ønsker jeg meg på kjøpesenter i Norge også! Altså, det bør helst være innendørs. I tillegg til kino som de fleste kjøpesenter her har. Hadde alt det vært samlet under et tak, ville man sluppet å ferdes i mellom i ufyselig vær og føre.

Sååå mange morsomme ansikter.

Haha, morroklumpen.

Foran krigsskipet USS Midway. Jostein ville dra dit og det er helt greit å ha vært der, men det er nok en mannfolk-ting. Vi damene og Noah satt for det meste på en benk og nytet sola og utsikten. 

Med San Diego i bakgrunnen. Vakre byen.


San Diegos båthavn.

Konferansesenteret i San Diego er litt av et byggverk.

På shopping. Igjen. Jostein var en grei kar å ha med på kjøpesenter.

På de to ukene Noah var her, lærte han å plukke opp mat fra bordet å putte det inn i munnen. Teknikken var å bruke begge hendene og stappe det inni. En ganske morsom metode.


Han lærte også å reise seg ved sofaen på egen hånd! Ustødig, men øvelse gjør mester. Jeg trener jo på det samme, så det vet jeg alt om. Ha-ha. Keep up the good work. Gulroten var Drømmehagen på Iphone.

Mimmi og Noah.

Jostein kjøpte like godt hele Apple-butikken i en omgang.

Mens vi damene nytet utsikt og sol. Rart vi aldri går lei. Her sitter jeg faktisk å gjør noe nytt.. Noe jeg har forsøkt å gjøre i flere år, men som jeg har manglet styrke på de riktige stedene til å gjøre. Jeg har armene i kors! Enn at noe så enkelt kan være så vanskelig... Det er slike små ting som gjør meg glad.

Rampeuttrykket.

En herlig guttunge som jeg gleder meg til å se når jeg kommer hjem. Da har han sikkert lært å gå, og rullestolen blir fin stå- og gåtrening. Får sikkert aldri sitte i ro..

Veldig hyggelig å ha gjengen som gjester. Det var Josteins første USA-tur og jeg syntes jeg hørte noe sånt som "USA er det eneste stedet jeg skal reise på ferietur til i fremtiden"! Må jo bety at det var en vellykket tur. Det er jo veldig enkelt å reise hit nå som tante Tonje har en leilighet her.

Panikken begynner å bre seg i kropp og sinn. I underkant av to måneder til hjemreise.. Det føles som jeg har vært her i en hel evighet, men samtidig har det gått så fryktelig fort! Tid er en rar ting. Noen ganger går den altfor fort, noen må da se til å bremse den litt. Jeg gleder meg utrolig mye til å se igjen familie, venner og Lexus, men samtidig vet jeg nesten ikke hvordan jeg skal overleve uten treningen min. Eller Californias fantastiske klima. Jeg akter i alle fall ikke å miste alt jeg har jobbet så innmari hardt for i det siste året - verken muskler eller brunfarge. Ha-ha. Men seriøst, det med treningen er sant. Egon og jeg må legge en plan. Nå skal jeg, om mulig, jobbe ennå hardere på PW. Samtidig som jeg koser meg i sola, pusser opp et bad og diverse.

CALIFORNIA LIFE<3