mandag 18. april 2011

Selvfølgelig...

...Har jeg møtt motgang som gjør at jeg må utsette USA-flyttingen!!! Jeg skjønte det måtte være NOE noen kunne ødelegge for meg... Som om jeg ikke har nok å stri med. Jeg har ordnet med ALT på egen hånd, bortsett fra den ene lille tingen jeg trenger hjelp med fra det offentlige, og der stopper det opp. River av meg håret snart! Selv om treningstilbudet for ryggmargsskadde i Norge er ikkeeksisterende, eller oppfølging av ryggmargsskadde what so ever, vil INGEN hjelpe meg så jeg kommer meg på Project Walk for å bli BEDRE og mer SELVSTENDIG. Jeg har godtatt at jeg må finansiere trening, reise og opphold selv, det eneste jeg søkte om var at Britney (mamma Brit) skulle få med seg sin assistentlønn betalt av kommunen, og det er LITE å be om i forhold til ALT jeg har ordnet med selv. Det eneste! Og dette i forhold til at jeg her hjemme har fire (!!!) assistenter som kommunen betaler. De vil spare på det mens jeg bor der, og kanskje når jeg kommer hjem hvis jeg har gjenvunnet litt funksjon.

I avslaget fra kommunen sto det noe sånt som: "Vi berømmer ditt pågangsmot og synes det er et stort og modig skritt å ta. Du får ikke med deg lønn til en assistent, MEN vi ønsker deg lykke til og håper du oppnår det du vil med oppholdet". Dette til tross for at jeg skrev i søknaden at jeg er totalt avhengig av å få med en assistentlønn. Her håper kommunen at jeg skal reise uansett og at de da vil spare ALT de betaler i assistentlønn. Mener de at jeg skal betale en hel årslønn?? Videre skylder de på arbeidsmiljølov og forsikringsproblemer mens vi er i USA, selv om jeg i løpet av de siste 5 årene har vært i USA i over ett år til sammen, med flere assistenter, uten at noen har sagt et PIP om det.

De støtter seg også på sosialtjenesteloven som sier at man ikke får med seg sine assistentrettigheter til utlandet. Som sagt, jeg har vært der i over ett år til sammen på de syv turene jeg har vært der og jeg har vært totalt uviten om dette. INGEN har sagt NOE, og nå når jeg har kjøpt meg leilighet og planlagt å bo der ett år, slipper de denne BOMBEN.  Denne loven gjelder ikke kun meg, men ALLE som har behov for assistenthjelp i hverdagen. Hva om jeg ville tatt ett studieår i USA? Skulle ikke jeg, som ALLE andre, fått muligheten til det? Er ikke dette skyhøy diskriminering? Mennesker med funksjonshemninger må rett og slett holde seg i Norge resten av livet. Jeg tenker at de skulle kunne gjort unntak når det gjelder rehabilitering og studier, men nei, ville jeg bodd i et annet land en stund bare for å oppleve en annen kultur, måtte jeg fått det også. Som alle andre!

Jeg vet av tre andre nordmenn, Magni som jeg skrev om tidigere, pluss to andre som nå er på Project Walk i en lengre periode for å trene. Forskjellen på meg og disse tre, er at de klarer seg for det meste selv og har ikke behov for assistent. Skal det virkelig være så urettferdig?

ALT jeg ønsker er å få litt av livet mitt tilbake, noe jeg trodde var ønskelig for alle parter. For kommunen ville det i alle fall vært utrolig sparsomt. Jeg blir så PROVOSERT!

Er MEDIA den eneste måten å få fokus på en sak?

1 kommentar:

  1. Hei. Jeg er innom å titter på bloggen din en gang i blant. Synes det er bra at du forteller om tingene slik som de faktisk er i Norge. Det er mange som er i samme situasjon som deg, og må slite mot staten som virker veldig lite forståelsesfull og frikantet!
    Jeg håper dette problemet løser seg uten enda mer økonomisk belastning for dere. Synes absolutt du må kontakte media og fortelle om dette tullet. Det er sikkert eneste måten å komme noen vei på i denne saken. Stå på videre!

    Marit

    SvarSlett