mandag 18. april 2011

Selvfølgelig...

...Har jeg møtt motgang som gjør at jeg må utsette USA-flyttingen!!! Jeg skjønte det måtte være NOE noen kunne ødelegge for meg... Som om jeg ikke har nok å stri med. Jeg har ordnet med ALT på egen hånd, bortsett fra den ene lille tingen jeg trenger hjelp med fra det offentlige, og der stopper det opp. River av meg håret snart! Selv om treningstilbudet for ryggmargsskadde i Norge er ikkeeksisterende, eller oppfølging av ryggmargsskadde what so ever, vil INGEN hjelpe meg så jeg kommer meg på Project Walk for å bli BEDRE og mer SELVSTENDIG. Jeg har godtatt at jeg må finansiere trening, reise og opphold selv, det eneste jeg søkte om var at Britney (mamma Brit) skulle få med seg sin assistentlønn betalt av kommunen, og det er LITE å be om i forhold til ALT jeg har ordnet med selv. Det eneste! Og dette i forhold til at jeg her hjemme har fire (!!!) assistenter som kommunen betaler. De vil spare på det mens jeg bor der, og kanskje når jeg kommer hjem hvis jeg har gjenvunnet litt funksjon.

I avslaget fra kommunen sto det noe sånt som: "Vi berømmer ditt pågangsmot og synes det er et stort og modig skritt å ta. Du får ikke med deg lønn til en assistent, MEN vi ønsker deg lykke til og håper du oppnår det du vil med oppholdet". Dette til tross for at jeg skrev i søknaden at jeg er totalt avhengig av å få med en assistentlønn. Her håper kommunen at jeg skal reise uansett og at de da vil spare ALT de betaler i assistentlønn. Mener de at jeg skal betale en hel årslønn?? Videre skylder de på arbeidsmiljølov og forsikringsproblemer mens vi er i USA, selv om jeg i løpet av de siste 5 årene har vært i USA i over ett år til sammen, med flere assistenter, uten at noen har sagt et PIP om det.

De støtter seg også på sosialtjenesteloven som sier at man ikke får med seg sine assistentrettigheter til utlandet. Som sagt, jeg har vært der i over ett år til sammen på de syv turene jeg har vært der og jeg har vært totalt uviten om dette. INGEN har sagt NOE, og nå når jeg har kjøpt meg leilighet og planlagt å bo der ett år, slipper de denne BOMBEN.  Denne loven gjelder ikke kun meg, men ALLE som har behov for assistenthjelp i hverdagen. Hva om jeg ville tatt ett studieår i USA? Skulle ikke jeg, som ALLE andre, fått muligheten til det? Er ikke dette skyhøy diskriminering? Mennesker med funksjonshemninger må rett og slett holde seg i Norge resten av livet. Jeg tenker at de skulle kunne gjort unntak når det gjelder rehabilitering og studier, men nei, ville jeg bodd i et annet land en stund bare for å oppleve en annen kultur, måtte jeg fått det også. Som alle andre!

Jeg vet av tre andre nordmenn, Magni som jeg skrev om tidigere, pluss to andre som nå er på Project Walk i en lengre periode for å trene. Forskjellen på meg og disse tre, er at de klarer seg for det meste selv og har ikke behov for assistent. Skal det virkelig være så urettferdig?

ALT jeg ønsker er å få litt av livet mitt tilbake, noe jeg trodde var ønskelig for alle parter. For kommunen ville det i alle fall vært utrolig sparsomt. Jeg blir så PROVOSERT!

Er MEDIA den eneste måten å få fokus på en sak?

onsdag 30. mars 2011

Min beste venn.

Ulykken var en tragedie - for min del to tragedier i en. Jeg mistet mitt eget liv samtidig som jeg mistet min kjæreste og beste venn. En venn jeg virkelig, virkelig kunne trengt. I dag ville Robert fylt 28 år og det føles så forferdelig urettferdig at han ikke er her for å feire det. Vi feirer Roberts bursdag uten Robert. Det gjør utrolig vondt! At kjæresten min aldri kommer tilbake er fortsatt like uvirkelig etter fem år. Jeg har så mange gode minner, men de skulle ikke vært mine minner alene, de skulle vært våre minner. Det er så ufattelig hvordan begge våre liv ble knust. Jeg skylder Robert å gjøre mitt beste i å plukke opp de bitene jeg kan for å komme meg på beina og tilbake, men uansett hva jeg gjør vil det alltid være en stor bit som mangler. Ord kan ikke beskrive hvordan det føles.


Mine tanker går til Roberts nærmeste<3

søndag 20. mars 2011

Mr. entreprenør!

Yes!! Mr. entreprenør vil stå klar med hammer'n når jeg ankommer min søte, lille Oceanside condo:) Entreprenøren fikk jeg anbefalt av Garnet, min megler, så jeg får stole på at han har flinke handymen. Jeg har sett såpass mye tv-programmer om folk som har blitt lurt trill rundt av entreprenører som ikke vet opp ned på en spiker så jeg kunne aldri gått for en jeg ikke har hørt om. Anyway, jeg har planen klar i hodet og den lengter etter å settes ut i live. Eller er det jeg som lengter? Det er ganske mye å gjøre siden amerikanere helst liker 5cm tjukke vegg-til-vegg tepper på gulvet, bad små som kott, og kjøkken man må gå ut av for å tenke. It's all about to change! Leiligheten må først og fremst gjøres praktisk og deretter kan jeg tenke mer på det estetiske. I hodet mitt vil jo alt gå som planlagt, som smurt, glatt, men jeg har også sett programmer der det dukker opp uventede ting. Gruer meg i alle fall til å se hva som befinner seg under verdens tjukkeste vegg-til-vegg teppe.. Grøss! Hvor lang tid vil det ta tro? Må vel uansett bo på North Coast Village de første ukene oppussingen pågår, men jeg er en perfeksjonist og skal overvåke arbeidet som en ørn.

Denne skal bli "nais"!
Dato for avreise er fortsatt ikke satt (I'm kinda slow), men jeg begynner å bli rutinert på bestilling så det går kjapt. Brit(ney) sendte jeg til Oslo for å bli "visumintervjuet" på den amerikanske ambassaden, hun har mottatt sitt visum og slutter i sin 30 år lange jobb snart... Hun vet at sol og palmer venter og jeg håper det er en liten trøst:) Hva skulle jeg gjort uten min mamma når situasjonen er som den er? Et vanlig turistvisum, slik som det vi har, sikrer deg bare 6 måneder i USA, derfor må vi rett bort til immigrasjonskontoret på flyplassen for å søke om å få bli ett år. Jeg TROR min grunn for å være der er god nok...

Visste dere at Isthmus (leilighetens gatenavn) betyr landtange? Så der skal jeg sitte på min landtange og nyte paraplydrinker i sola<3

tirsdag 8. mars 2011

Nyhetsbrev fra PW!

Project Walk sender stadig vekk mailer med gledesfylte, inspirerende historier om folk som gjør fremskritt i treningen. Her er EN (se videoen) som landa i innboksen min i natt:) Gleder meg sånn at de får så mye omtale i media!!

Chills down my spine! Brrr.

søndag 27. februar 2011

Countdown to takeoff.

Som sagt, ikke stort å skrive om her hjemme.. Jeg er lei av vinter og sitter mest innendørs. Jeg trener, men ikke nok til å se fremgang. Og så videre, og så videre. Ikke et kjempeinnholdsrikt liv, men drømmen om ett år (eller resten av livet, man vet aldri:p) i California nærmer seg og holder meg oppe:) Da blir det selvfølgelig mer interessant å skrive om både på treningsfronten og ellers. Can't wait!! Savner jo Project Walk som en gal og erklærer meg selv som en PW-avhengig. Drømmer om å henge høyt som en ape igjen.

Når det er sagt, er bloggen og min kontaktinfo på sin faste plass så hvis dere lurer på noe, SPØR!:)

GO NORTHUG!!!

onsdag 9. februar 2011

Key to happiness!!!

Hei, se hva jeg fikk i posten i dag! De åpner døra til leilighet #26.
Disse nøklene representerer TRENING, sol og palmesus, lykke, universell utforming (siden 1990!), drinker på terrassen, og rett og slett et mye enklere liv.

Lykke i den forstand at jeg får trene hardt og intensivt i et helt år, slippe snø og is og kulde, aldri streve til jeg blir så sint at jeg får lyst til å skrike hver gang jeg skal noe sted (skriver mer om det senere) osv. Jeg kan ikke kalle meg ulykkelig selv om jeg bor her fordi jeg har en utrolig familie og fantastiske venner. Selvfølgelig er jeg trist mange ganger, men jeg klager sjelden og jeg tror jeg har en høyere terskel for klaging over småting enn mange. Jeg tror det ligger noe i at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Sterkere på mange måter og svakere på noen.

Disse nøklene gjør meg i alle fall lykkeligERE!

lørdag 5. februar 2011

Planlegging av ett år i Sunny Calif!:)

Nå som leiligheten er i boks, gjenstår bare "litt" planlegging. Når man er så til de grader hjelpesløs som meg er det ikke barebare Bernt å forlate det trygge og kjære her hjemme. MEN, en ting har gjort det en liten smule enklere (gigantisk smule egentlig). Den nyheten jeg skrev om på forrige innlegg, men som var for tidlig å fortelle om eeeer..... At min kjære mother, Brit (eller på godt amerikansk: Britney), har tilbudt seg å være med!!!:D Hele året!! Hørt noe så tullete! Det skal sies at jeg aldri hadde tenkt å spørre henne fordi hun har jo familien her, vennene her, nettopp fått et nytt barnebarn osv. Men jeg tror hun har tenkt på det en stund for hun elsker Calif og hun elsker å gå i "kortbrok". Tror også det er faktorer som spiller inn i avgjørelsen:) Hun har til og med sagt opp jobben hun har hatt i nærmere 30 år.. Hun er den mest oppofrende, mest omsorgsfulle, mest fantasiske og snilleste mammaen jeg kunne hatt. Vi går kjempegodt i lag, men blir vi uvenner, har vi hvert vårt rom der borte:p Søstrene mine med barn kommer selvfølgelig på besøk. Venner kommer på besøk. Det blir som Hotell Cæsar "Et hjem for oss, et hjem for deg". I alle fall, atter et punkt på planleggings-listen jeg kan krysse av. Thank you Britney!!!

Ellers har jeg fått navnet på en entreprenør der borte som fikser det meste. Jeg er allerede i full gang med planlegging av oppussing slik at det blir ferdig fortest mulig når jeg kommer dit. Hvilket gulv, hvilken flis, hvilket kjøkken, maling, møbler osv. Morsomt, morsomt, morsomt!:)

Jeg kommer vel også til å fortsette mitt arbeid, for free vel og merke, som konsulent for Project Walk. Jeg har alltid tatt i mot telefoner og mailer fra folk som ønsker seg dit og da har jeg tips og råd til hvor man kan bo, kjøpe flybilletter, leie bil, og samtidig gi en liten prisoversikt over hva en treningstur dit koster. Det er ikke lett å planlegge alt dette første gang, men jeg hadde en søster og en familie som planla alt for meg i begynnelsen. Ikke alle har det, derfor: Tonje at your service.

Hvert år opplever ca. 80-100 (tror jeg) mennesker i Norges land å få en ryggmargskade, så vær så snill, spre ordet om Project Walk og deres arbeid. Som de sier på PW: It could happen to anyone.

SPREAD THE WORD!

(Har laget en egen side med forklaring på hva en ryggmargskade er. Kan ærlig talt si at jeg nesten ikke hadde hørt ordet før jeg plutselig hadde en ryggmargskade selv, og visste i hvert fall ikke hva en slik skade innebar. Dere finner det ned til høyre for headeren).