Bare en liten film om det kommende "Steps to Recovery", PWs årlige fundraiser og show off-day, som vil ta sted i PWs nye lokale. Fundraiseren blir det nye stedets grand opening og det gledes!
Får ikke dere frysninger? Kanskje ikke, men for meg er dette det viktigste i livet akkurat nå. Means the world.
søndag 9. oktober 2011
onsdag 5. oktober 2011
YES AND NO
OH YES! Mitt spesialbygde sofabord banket på døra i dag. Ga oppdrag bygg-et-sofabord til min handyman Danny og han har gjort en utmerket jobb. I utgangspunktet hadde jeg sett meg ut et bord i IKEAs tidsbegrensede PS-kolleksjon, men det var utsolgt for lengst. Ville passet perfekt til min moderne-industrielle (kan den vel kalles?) stil.
OH NO! Akkurat nå er vi vitne til en to-dagers tropisk storm her på vestkysten. Det er grått, 20 grader, regn og noe vind. Så altså, det de kaller en tropisk storm, kaller jeg en helt typisk norsk sommerdag. Det føles litt som hjemme, men jeg må ærlig innrømme - hjemlengselen kommer ikke akkurat å tar meg da de på værmeldingen meldte knallsol fra og med fredag og langt ut i neste uke.
Kunne også veldig gjerne tenkt meg det nye it-bordet som bare består av en palle med hjul, men siden jeg synes det er altfor lavt ville jeg nok trengt tre paller. Ville blitt litt av en tungvekter. Anyways, måtte ta frem den kreative evnen. Kjøpte to kontorbordføtter på IKEA, ga de til Danny og viste bildet av PS-bordet. Det er litt høyere enn et vanlig stuebord, noe som passer meg utmerket, det er åpent og luftig under, noe som gjør at det ikke stjeler for mye gulvplass, og det er av naturlig tre som står til spisebordet og andre små ting rundt omkring i leiligheten. Stuen er nå komplett.
OH NO! Akkurat nå er vi vitne til en to-dagers tropisk storm her på vestkysten. Det er grått, 20 grader, regn og noe vind. Så altså, det de kaller en tropisk storm, kaller jeg en helt typisk norsk sommerdag. Det føles litt som hjemme, men jeg må ærlig innrømme - hjemlengselen kommer ikke akkurat å tar meg da de på værmeldingen meldte knallsol fra og med fredag og langt ut i neste uke.
Derfor blir det kveldskos i min perfekte stue, med en perfekt hvit sangria og den perfekte sjokoladen, Choxie, jeg en vakker dag oppdaget, mens X-factor ruller og går på tv-skjermen.
søndag 2. oktober 2011
CALIFORNIA LIFE
Det er 2. oktober og jeg kan sitte sånn og være beach-babe på plena over stranda! Flott, beina trenger litt farge ser jeg.
Iselin er her for andre gang i år. Koser seg med pølse i brød på steinen.
Hadde storinnrykk av nordboere igjen på onsdag. Der ser dere meg, Britney, Iselin, Sofie som er opptatt av andre ting, Hanne og Stine som er venner av Beate, og skyggen som er Beate. Alle disse bor sammen med oss i 26'ern, og det er jo så morsomt! En ting er sikkert, selv om jeg bor omtrent på andre siden av jorda, er det absolutt ikke mangel på besøk. Det er jo CALIFORNIA!
Iselin er her for andre gang i år. Koser seg med pølse i brød på steinen.
Hadde storinnrykk av nordboere igjen på onsdag. Der ser dere meg, Britney, Iselin, Sofie som er opptatt av andre ting, Hanne og Stine som er venner av Beate, og skyggen som er Beate. Alle disse bor sammen med oss i 26'ern, og det er jo så morsomt! En ting er sikkert, selv om jeg bor omtrent på andre siden av jorda, er det absolutt ikke mangel på besøk. Det er jo CALIFORNIA!
HVA ER DET Å IKKE ELSKE?
lørdag 1. oktober 2011
OH HAPPY DAY!
Every day. Project Walk er et seriøst og profesjonelt treningssenter for ryggmargsskadde. Det er hard, intensiv og viktig trening. Men, PW er også et sted hvor fantastiske trenere, lærlinger og assistenter med riktig innstilling gjør hverdagen tusen ganger lettere. Morsommere. Som igjen fører til at man føler seg motivert og inspirert, og ønsker å trene mer. En god sirkel.
Jeg spiser proteinbar i steiksola.
Jeg strekker ut og slapper av før trening.
Vi gjør nye, litt rare ting som vi ler av.
Jeg har det kult med lærling Dan fra et Florida-senter.
Jeg blir oppmuntret, selv om kroppen ikke er like samarbeidsvillig hver dag.
Jeg bakes og masseres etter trening. I sola.
Alt dette bidrar til at jeg og kroppen min føler oss bedre resten av dagen.
IT'S THE PLACE TO BE.
Jeg spiser proteinbar i steiksola.
Vi gjør nye, litt rare ting som vi ler av.
Jeg har det kult med lærling Dan fra et Florida-senter.
Jeg blir oppmuntret, selv om kroppen ikke er like samarbeidsvillig hver dag.
Jeg bakes og masseres etter trening. I sola.
Alt dette bidrar til at jeg og kroppen min føler oss bedre resten av dagen.
IT'S THE PLACE TO BE.
søndag 25. september 2011
BE PERFECT - BE YOU
I går var vi på en fantastisk fundraiser og galla holdt av organisasjonen "The Be Perfect Foundation". Organisasjonen ble startet av Hal Hargrave Jr. like etter han brakk nakken i en bilulykke som syttenåring i 2007. Det er en organisasjon som samler inn penger for å hjelpe ryggmargskadde mennesker å betale treningstimene på Project Walk, og andre lignende treningssentre. Dette var den fjerde fundraiseren holdt av familien Hargrave og i løpet av de fire årene organisasjonen har eksistert, har de samlet inn i overkant av en million dollar, altså rundt 6 millioner kroner, for å hjelpe ryggmargskadde mennesker å få treningen de så sårt trenger. Man skulle tro det var en selvfølge at alle som ønsker å trene, må få trene og at forsikring e.l. dekker det, men slik er det ikke i USA, og heller ikke i Norge. Det er som Ted Dardzinski, PWs grunnlegger, sier på filmen: Alt handler om penger. De som har råd til å trene har muligheten til å bli bedre, mens de som ikke har råd... Ja.
Familien Hargrave gjør en fantastisk jobb med å hjelpe de som ikke er så heldige. Makan til samhold, engasjement og medmenneskelighet skal du lete lenge etter.
Gallaen var helt utrolig flott arrangert på en nydelig plass. Og med over tusen innbetalte gjester og flere hundre tusen dollar innsamlet, tror jeg godt kvelden kan kalles en suksess. På mange plan.
Det var stappfullt av gallakledde mennesker.
Min Margarita med en margarita selvfølgelig. Den råeste treneren ever.
Vi ble servert flotte kanapeer, og en nydelig treretters middag med vin til.
Det ble holdt taler av Hal Hargrave Jr. og faren, og vist filmer om diverse mens en kunster hadde live maling på scenen. Utrolig kult.
Bildet var i tre deler og ble auksjonert bort til rundt 150.000 kroner til sammen.
Koser meg stort!
Hal Hargrave med meg og Marianne, og noen av PW-crewet som var der.
Familien Hargrave gjør en fantastisk jobb med å hjelpe de som ikke er så heldige. Makan til samhold, engasjement og medmenneskelighet skal du lete lenge etter.
Gallaen var helt utrolig flott arrangert på en nydelig plass. Og med over tusen innbetalte gjester og flere hundre tusen dollar innsamlet, tror jeg godt kvelden kan kalles en suksess. På mange plan.
Det var stappfullt av gallakledde mennesker.
Min Margarita med en margarita selvfølgelig. Den råeste treneren ever.
Vi ble servert flotte kanapeer, og en nydelig treretters middag med vin til.
Det ble holdt taler av Hal Hargrave Jr. og faren, og vist filmer om diverse mens en kunster hadde live maling på scenen. Utrolig kult.
Bildet var i tre deler og ble auksjonert bort til rundt 150.000 kroner til sammen.
Koser meg stort!
Hal Hargrave med meg og Marianne, og noen av PW-crewet som var der.
Det ble en utrolig bra kveld med kul musikk som alle, store og små, til og med bestemor Hargrave, danset til lenge etter solens nedgang.
Mamma og PW-trener, Rodney.Hadde mine tvil om kveldens musikk når jeg hørte bandnavnet, Smooth Touch, men det var faktisk knallbra.
Me and my mama på eventyr i California, The Golden State<3
Klarer nesten ikke å sette ord på hvor AMAZING denne gallaen var. Håper den vil bidra til at mange flere får muligheten til å trene på et treningssenter som PW. Har man en ryggmargsskade er ikke trening og bevegelse et valg, men en livsnødvendighet for både kropp og hjerne. Er det så vanskelig å forstå?
All ære til "The Hargraves"!
lørdag 24. september 2011
EKSTREM TRENING
Jeg henger.
Jeg prøver å ta kneløft.
Jeg prøver å ta kroppshevinger. Prøver altså.
Jeg prøvde også en ny øvelse denne uka (fotografen hadde problemer med utstyret, så bilde kommer senere) - knebøy med 15 kg ekstra på føttene. Jeg vet at 15 kg ikke høres mye ut, men det er faktisk nesten 1/3 av kroppsvekten min. Den tøffeste styrketreningen jeg har hatt på føttene noen gang og som alltid er det interessant å se hvordan kroppen reagerer på nye ting. Knebøy med 15 kg gikk fantastisk, men det endte slik: Tilbrakte min tredje treningstime på gulvet med føttene høyt hevet, en kald klut på panna, blodtrykksmåler på arma, trenere som prøvde å holde meg våken og som trykket på blodtrykkspunkter på kroppen, spypose ved siden av, og med et ansikt hvitere enn Caspers. Dette skjer mange og en gang måtte vel være den første for meg også. Interessant. Synd det ikke ble et bilde av det for det var et skikkelig kodak moment.
Jeg vet at ingenting av dette egentlig høres ekstremt ut. For en med en frisk kropp. Men har man en ødelagt kropp og en skade som tilsier at man egentlig bare skal sitte rett opp ned 24/7, slik man ble dømt til å gjøre, er det ganske ekstremt allikevel.
Jeg prøver å ta kneløft.
Jeg prøver å ta kroppshevinger. Prøver altså.
Jeg står på egen hånd. Å stå med armene over hodet føles så trygt. Hvis føttene skulle finne på noe sprell, faller jeg ikke langt.
Jeg prøver å gå på tredemøllen i 4-5 minutter av gangen. Noen dager går det kjempebra og noen dager ikke så bra. Det er vanskelig å samarbeide når kroppen tror den er sin egen herre.Jeg prøvde også en ny øvelse denne uka (fotografen hadde problemer med utstyret, så bilde kommer senere) - knebøy med 15 kg ekstra på føttene. Jeg vet at 15 kg ikke høres mye ut, men det er faktisk nesten 1/3 av kroppsvekten min. Den tøffeste styrketreningen jeg har hatt på føttene noen gang og som alltid er det interessant å se hvordan kroppen reagerer på nye ting. Knebøy med 15 kg gikk fantastisk, men det endte slik: Tilbrakte min tredje treningstime på gulvet med føttene høyt hevet, en kald klut på panna, blodtrykksmåler på arma, trenere som prøvde å holde meg våken og som trykket på blodtrykkspunkter på kroppen, spypose ved siden av, og med et ansikt hvitere enn Caspers. Dette skjer mange og en gang måtte vel være den første for meg også. Interessant. Synd det ikke ble et bilde av det for det var et skikkelig kodak moment.
Jeg vet at ingenting av dette egentlig høres ekstremt ut. For en med en frisk kropp. Men har man en ødelagt kropp og en skade som tilsier at man egentlig bare skal sitte rett opp ned 24/7, slik man ble dømt til å gjøre, er det ganske ekstremt allikevel.
onsdag 21. september 2011
SØSTER A & BABY NOAH...
...sendte vi i fra oss med et tårevått farvel i går. På kort tid har vi har kost oss med herlig mat og shopping, og selvfølgelig mye med den lille. Føler at vi ble godt kjent, men han kunne godt blitt litt lengre. Vi har...
Slått fast at lille Noah har en tante som rocker.
Lekt "Finn Willy" i enorme buffeer.
Funnet ut at en treretters med vin og te til, gjør det vanskelig å komme seg inn i bilen.
Vist Noah rundt på Project Walk og fortalt om hvilken fantastisk plass det er, og om alle fantastiske menneskene som finnes der.
Spist ute med kjempekoselige Cecilie og Marianne.
Og mest av alt, bare beundret den nydelige, lille gutten, Noah.
De vil bli savnet helt til de plutselig dukker opp igjen neste gang (om ikke lenge?).
Slått fast at lille Noah har en tante som rocker.
Lekt "Finn Willy" i enorme buffeer.
Spist treretters middag på Cheesecake Factory. Så nært himmelen man kan komme i live!!
Vist Noah rundt på Project Walk og fortalt om hvilken fantastisk plass det er, og om alle fantastiske menneskene som finnes der.
Spist ute med kjempekoselige Cecilie og Marianne.
Og mest av alt, bare beundret den nydelige, lille gutten, Noah.
De vil bli savnet helt til de plutselig dukker opp igjen neste gang (om ikke lenge?).
Abonner på:
Innlegg (Atom)
