søndag 6. november 2011

STEPS TO RECOVERY 2011

I går ble Project Walks årlige fundraiser holdt, som i år også var det nye PWs grand opening. Der var masse flotte mennesker, elektrisk stemning og et sted for håp og drømmer. Ikke bare håp og drømmer om å en gang gå, men håp å drømmer om å en gang få tilbake de tingene som gjør et liv til et liv. I alle fall noen av dem.

Project Walks leder, Tim.

PWs grunnlegger, Ted Dardzinski, i midten, og til venstre for Ted står hans første klient, Mike Thomas. Where it all started.

Det nye Project Walk er offisielt åpnet!


Client Milestone-tavla. Se nederst til venstre da!

Meg og Margarita, min trener gjennom fem år.

Mike Thomas holdt en liten tale om hva PW betyr for alle de menneskene som trener der. At bak den fysiske treningen ligger så mye mer. Noe han vet alt om.

Fundraiserens største happening hvert år er når ryggmargsskadde mennesker går, ja, går, på den røde løperen. Glemte en vesentlig ting; dette er mennesker som av leger har fått beskjed om at de har 3% sjanse for at de noen gang vil gå igjen, at de vil være heldige om de noen gang vil klare å puste på egen hånd, at de vil være heldig om de vil klare å kjøre en elektrisk rullestol i fremtiden, osv. Mike Thomas kastet krykkene på enden av løperen. Kul fyr.
Cecilie var en av dem som gikk på den røde løperen. Det beste jeg har sett hun har gjort hittil! Gratulerer så mye til Cecilie!

Project Walks FANTASTISKE team.

Et av bildene som ble auksjonert bort på Be Perfect-fundraiseren ble donert til PW.

En vellykket Steps to Recovery i år også. Det var min fjerde, så jeg ser selvfølgelig store fremskritt hos mange. Etterpå dro jeg, Britney, Cecilie og Marianne til Flying Pig pub og kjøkken i Oceanside for å feire dagen. Et veldig kult, lite sted med god mat à la gourmet. Og god vin.

Med Californias kveldssol i øynene.

Den flyvende gris, et morsomt navn. Populært sted i Oceanside.

Flatbread med diverse godsaker oppå. Et kjennemerke er at de veldig ofte bruker stekt egg på rettene. For eksempel hamburger med stekt egg på toppen.

(I know, I need a new camera)

SÅ, LA INGEN TA FRA DEG DINE HÅP OG DRØMMER FOR FREMTIDEN.

fredag 4. november 2011

ONE STEP CLOSER

Jeg kjenner forandringer i kroppen hver uke, små ting som blir bedre, men som kan være vanskelig for andre å se. Derfor elsker jeg når jeg får til nye ting, konkrete ting som man kan se med egne øyne! Knebøy er en ting jeg alltid har vært ganske god på, en øvelse jeg synes er enkel fordi jeg hele tiden er i bevegelse og skrur av og på forskjellige muskler. Knebøy er en forberedende øvelse til å reise seg fra sittende, og i dag klarte jeg noe jeg aldri før har fått til. Jeg sto, satte meg ned, skrudde av kroppen, skrudde den på igjen og reiste meg. Flere ganger! At jeg kan sette meg, ta en liten pust i bakken og så reise meg igjen er STORT. For meg. Og dette tror jeg rumpemusklene får æren for. Målet er selvfølgelig å reise meg fra en litt lavere stilling, og uten støtte ved knærne. Men det er en start! See for yourself.



Og alt dette på en mørk, regnfull dag der PW mistet strømmen.

 
WE'RE GLOWING IN THE DARK.


Hadde også min beste gårunde EVER på gulvet. Gikk senteret ca. tre ganger på langs, og det er langt, uten sittepauser i mellom! Det går sakte men sikkert fremover.


tirsdag 1. november 2011

HAPPY HOUR



Tirsdag 1. november - vi nyter ett par drinker ut på Cabo Grills takterrasse, spiser noen forretter, ser utover det endeløse Stillehavet, ler av rare ting vi ser siden Oceanside er litt harry, og varmer oss i sola da det for tiden er litt mer høst i lufta.
Britney & me.

Pommes frites med biffkjøtt, ost og rømme. Blir ikke mer amerikansk enn det.

Blir liksom aldri lei av å se utover havet.

Fine veggmalerier som gjør Oceanside så koselig.



En søt, liten antikvitetsbutikk.
DET GODE LIV.

mandag 31. oktober 2011

HOW LOW CAN YOU GO?

Jo da, jeg kan nesten reise meg fra sittende stilling jeg. Like før! Og vet dere hvorfor? Dette er en gledelig nyhet altså (som jeg har kjent litt på de siste ukene). Rumpemusklene mine er på tur tilbake inn i livet mitt! Rumpemuskler som har vært fraværende i omtrent seks år, og som har gjort det vanskelig for meg å stå oppreist. Men etter et flertalls timer ståtrening og tusenvis av knebøy de siste månedene, er kontakt med rumpemuskler gjenopprettet! Jeg kjenner sååå godt at noe er annerledes. Mye av fremgangen min kan være diffus og vanskelig å sette fingeren på, men dette er så konkret som det kan bli - rumpa funker. Muskler begynner ikke bare å virke uten videre, det må bli opprettet en viss kontakt med hjernen via ryggmargen, så noe er skjedd der.

På PW er alle trenerne glade når de ser en av klientene få tilbake noe funksjon, og det er sikkert det eneste stedet i verden man blir glad for at noen spør "can I touch your butt?" for å kjenne om det er sant at musklene jobber. Ha-ha-ha.

Nesten nedpå kassen med rumpa. Å reise meg er jo et av målene dette året.


Standing tall.
 
Margarita er utkledd som bie på Halloween mens vi andre er kjedelige. Sa bare jeg var utkledd som norsk atlet.


Så, for de som tror en ødelagt ryggmarg er en ødelagt ryggmarg som ikke kan forbedres (at signalene fra hjernen finner nye baner å gå i) ved hjelp av trening (les om Ted Dardzinski-metoden, PWs grunnlegger, her), kan jo spekulere på hva som har skjedd med meg mens jeg feirer med et glass hvit sangria og en bit mørk Ghirardelli sjokolade.

MY BUTT IS ON FIRE.

søndag 30. oktober 2011

HALLOWEEN

Jeg og Britney kjørte til hovedgata i San Diego, Gaslamp Quarter, for å spise og se på folk og kostymer. Lots of crazy people.

Middag på TGI Fridays. Det ser harry ut der, men maten er god.

Mudslide! Prøv å lag en selv, deilig dessert.

Krigsveteran - skutt tre ganger, kjørte på bombe, operert utallige ganger, og bor nå på gata i SD. Life is fear?

Fange som leste fra bibelen.

Gatene sydet av liv.

Ghirardelli-butikk Min nye favorittsjokolade!

Min nye venn/venninne.



Suste akkurat Batman forbi?

Ja da, det gjorde han.

Jeg var kjedelig og uten kostyme, men kunne gått for å være en human discoball hvis noen spurte.


Flere kvartaler var stengt av for et skikkelig uteparty. Alt er mulig når det er 20+ en sen oktoberaften.

All the way from Egypt.

Y-M-C-A! Alle har det gøy, store som små.

Mad hatter.

Sykkeltaxi.


Avatar, en sånn som jeg vil bli!





Har jeg sagt at jeg elsker San Diego? Nå skal vi ut å gjøre californiske høstsyssler - sitte ved poolen å sole oss og lese bok.

lørdag 29. oktober 2011

COMBO TWIST - THIRD ROUND

Øvelser ved combo twist-apparatet er noe jeg aldri har vært stødig nok til å gjøre. Har prøvd, men det har ikke gått så bra. Å stå og trene overkropp samtidig, krever at mange muskler jobber sammen. Koordinasjon. Se på meg nå! Still going (pretty) strong på min tredje runde. Målet er å reise meg på egen hånd og gjøre dette uten støtte ved knærne. Etterhvert. Hadde også rekord på tredemølla, 7 minutter uten pause! Ingen tvil om at kroppen er blitt sterkere, mer utholdende og mer kontrollert. Ingen kjempespennende film, men hei, det er jo noe annet enn gåing. Rene vektløfteren! Bortsett fra at vektene er på feil side, ha-ha.



HARD WORK - I LOVE IT.

tirsdag 25. oktober 2011

COLOR

Et forsøk på å bringe litt farge inn i kåken uten å betale for mye, uten at det er for mye, samtidig som det er enkelt å å bytte ut eller forandre. Fordi jeg er ubestemt/bestemt.
Et fargerikt teppe fra Urban Outfitters. Godt å stå på noe mykere enn betong for den som lager mat.

Det manglet noe lite på veggen til høyre, derfor kjøpte jeg en ståltråd med magneter som man enkelt kan skifte ut kort og bilder på. Også en smart sak fra Urban Outfitters. Blomster fra mine flotte husgjester mens de ennå var her.

VI FÅR SE - FORANDRING FRYDER.