fredag 18. november 2011

18+-ÅRSDAG PÅ FLYING PIG

Vi ble ikke mange, men sannelig var det koselig!! Flying Pig er supertrivelig - intimt, gourmet, fine wines + fantastisk company. Kan ikke gå galt.
From left: Britney, meg, Margarita, Nelly, Marianne og Cecilie. Herlig gjeng.

Fikk bursdagsdessert. Og det var morsomt.

Herreguuud, fikk Z Gallerie-hjorten som jeg har siklet på i gave fra Cecilie og Marianne!! Thank you!!

Her har den majestetiske hjorten, skogens prins, funnet plassen sin i nr. 26. Som jeg hadde sett for meg - perfection! (Mangler bare flammer i peisen, om jeg bare kunne lært meg å skru den på...)

Denne hjorten lå i en pakke (fra noen andre enn meg selv) utenfor døra mi når jeg kom jeg fra PW i dag. Den var perfekt og fikk plass på veggen umiddelbart. Gjett om jeg ble glad! Thank you sister Anita & baby Noah<3  Den lille elgen som henger på hjorten (ha-ha, skogens konge henger på skogens prins, nedtur) fikk jeg også av Cecilie og Marianne.
Aaaaaaaaah, herlig aften. Noen har fått med seg at jeg liker hjorter i alle fall.

torsdag 17. november 2011

HAPPY BIRTHDAY TO ME

I dag fyller jeg 18+. Igjen. Dagen før dagen ga kroppen min meg den beste gaven jeg kunne fått i disse tider - 15 strake minutter på tredemølla, uten pause altså. En ny rekord. Målet for nå er å gå så langt og lenge som mulig for repetisjonen sin del, men det endelige målet er jo å flytte labbene helt på egen hånd. Da vil jeg helt sikkert ikke klare mer enn noen skritt i gangen. Til å begynne med. Men 15 minutter krever sterke føtter og utholdenhet, så den biten har definitivt blitt bedre. Kan komme langt på 15 minutter, hvis man ikke er på en tredemølle så klart. Og det jeg skrev om sist, å stå uten knestøtte, prøvde jeg i dag. Klarte bare å stå i noen minutter og med noen små knebøy (fy søren, så tungt!!), men as always, det er en start. Klarer man litt, klarer man mer. Etter hvert. Med andre ord, en flott bursdag i mine øyne.

Konsentrert og smånervøs. Putene mellom føttene hindrer at knærne stuper inn, de elsker hverandre og vil alltid være sammen. Fordi; musklene på innsiden av lårene er mye sterkere enn på utsiden, som hos de fleste.

50kg kropp kjentes pluitselig ut som et helt tonn. Selv om føttene er sterke når de går, er det ikke dermed sagt at de er det når de står. Når man går, slår man på av og på muskler i kort tid (det jeg gjør best) men når man står, må man stramme de samme musklene over lengre tid. Puh.

18+-årsdagen skal feires med mat, vin og PW-mennesker i morgen kveld.

ONE WORD: HAPPY.

mandag 14. november 2011

HOMEMADE

Er så lei av at smykker, ringer, armbånd og diverse, ligger sammenflettet i en kurv. Har også gullfiskminne, husker ikke alltid hva jeg har. Har vært på utkikk etter et smykketre for å henge smykkene mine på, men fant ikke et jeg likte. Så hvorfor ikke lage et selv, et litt mer personlig et, alt annet her er så IKEA-nytt. Gikk ikke ett år formgivning før jeg visste hva jeg ville bli når jeg ble stor for ingenting. Kjøpte en korktavle på IKEA, gullkroker på Wal Mart, og fikk Britney til å mekke litt. Enkelt å justere etter hvor mange, lange, og store smykker man har, pluss at man kan pynte med kort og bilder. Billig, personlig, enkelt, oversiktlig, og perfekt om man har gullfiskminne. Synes det ble en fin touch i mitt lille "walk in closet".

søndag 13. november 2011

FASHION ISLAND

I dag kjørte vi til Newport Beach, en times tid unna, for å sjekke ut et kjøpesenter vi ikke har vært på før (utrolig nok). Fashion Island ligger like ved havet og er like stort som en liten by. Butikker, fontener, restauranter, kafeer, mennesker og hunder i fleng. Det var et nydelig utendørs kjøpesenter hvor det virkelig gikk an å nyte søndagen, både ute og inne.



Her er alle hunder, store som små, med på shopping.


Tonje gjør noe hun kan.. Shopping er en av "hobbyene" jeg fortsatt kan drive med, så det så.

Juletre, bar bakke, blå himmel, palmer.. Noe skurrer.
Utsikt fra Fashion Island ut mot Stillehavet. Shopping og havutsikt - idyll for meg.
 
Her har de også et eget lite tog.

 
Middag på Cheesecake Factory. En tre-retters hvor den tredje retten, en deilig ostekake med friske jordbær, ble med hjem i mangel av mageplass der og da. Puh, det er hardt.

Spicy jambalaya pasta og riesling. MUMS!

lørdag 12. november 2011

LEXUS THE DOG

Det er rart egentlig, hvor glad man kan bli i et dyr. Mitt har fire føtter, en snute og en hale, og heter Lexus. Jeg har aldri vært et hundemenneske, har egentlig ikke likt hunder i det hele tatt, men etter ulykken ble jeg for det meste værende hjemme og fant ut at et dyr ville være godt selskap. Hadde i utgangspunktet alltid ønsket meg en papegøye, en skikkelig ara, men siden jeg ikke var i stand til å ta vare på dyret på egen hånd, og en papegøye var lite ønsket i huset, måtte jeg finne noe annet. Tanta mi, tante Toril, hadde mens jeg var på sykehuset opprettet et "papegøye-fond" slik at jeg kunne kjøpe meg en. Siden en papegøye etter hvert ble utelukket begynte søket etter forskjellige hunder og jeg hadde egentlig bare et kriterie; den skulle være hvit. Siden jeg hadde null peiling på hund fikk jeg tips fra noen som hadde peiling, om at Westiene var hvite, kule, små hunder. Jeg fant ut at det var en dame som bodde bare et lite stykke unna som hadde Westie-oppdrett. Hun tilbød seg å komme på besøk når kullet var kommet til verden. Jeg ble forelsket ved første møte. Hun var den minste og svakeste av dem og skulle få navnet Lexus, som bilen til Robert. Lexus har siden 2007 vært utrolig godt selskap på ensomme dager. Nå har jeg vært lenge hjemmefra og savner alle, familie og venner, og Lexus. Mens vi er her, er hun for det meste hjemme hos Anita og hos Roberts mamma, Turid, så jeg vet hun lever som prinsessen på erten. Men det hadde allikevel vært fint å hatt henne her. Hun er lett å bli glad i. Lexus er liten, søt, kosete, halvveis lydig, folkekjær, leken, litt vaktbikkje og tøffere enn toget. Det er jo tross alt en terrier. Blond, søt, liten og tøffere enn toget? Ja, de sier jo hunder er like eierne sine.. Ha-ha.

Elsker å se på alt som beveger seg utenfor vinduet.
Lexus eeelsker å ta middagsduppen med Jostein, Anitas samboer.

Elsker å sove på sofaen alene også.
På hyttetur sammen med Turid.

Ønsker du deg en liten og tøff hund, anbefaler jeg definitivt en West Highland White Terrier.


LEXUS<3

REKORDSETTING

Beklager lite skriverier, men har vært opptatt med å slå egne rekorder. Synes ting går superfort fremover. Jeg gikk 10 minutter på tredemølla, riktig nok ikke helt på egen hånd (ennå), men jeg er der snart! Håper jeg. Trenerne gjør veldig lite i forhold til før, det går mest på å plassere føttene slik at de ikke krysser. Men bare det at jeg på egen hånd klarer å strekke ut føttene mellom hvert skritt i 10 minutter uten at de svikter en eneste gang, er fantastisk fremgang! Snakk om bjørnesterk.
Synes jeg ser et fornøyd ansikt i speilet der.

Har også klart å reise meg flere ganger på egen hånd fra en litt lavere sittestilling. Det er snakk om noen centimeter levere enn forrige gang, men det er utrolig hvor mye mer det krever av musklene, spesielt rumpa! Og når jeg har klart det noen ganger, klarer jeg det flere ganger, og jo flere ganger jeg gjør det, jo enklere blir det. Det skal bli en naturlig bevegelse for kroppen å gjøre. Tenk dere når jeg sitter i rullestolen og får et plutselig ønske om å reise meg, så kan jeg bare gripe tak i noe og reise meg! Befriende.
Rimelig konsentrert.

Det neste blir selvfølgelig å gjøre dette uten at noen blokkerer knærne. Så fort som ting går her, skal jeg vel begynne å trene på det snart.

ALT ER ET SPØRSMÅL OM TID.


søndag 6. november 2011

AT SANTINAs

Santina er en utrolig hyggelig dame som trener på Project Walk etter å ha falt ned fra en berghylle og brukket det meste, deriblant ryggen, under en fjelltur i Sør-Afrika. Alle på PW ble invitert til henne på mat og vin, selv de som nesten ikke kjenner henne. Amerikansk gjestfrihet!
Dette er Santina. Denne dama er kul, sannelig stilte hun i høye hæler på Steps to Recovery!
Ja da, dette er Santinas hus på en fjelltopp i Laguna Beach.
Og ja da, dette er utsikten fra Santinas hus og basseng.

Hus på stylter i bakgrunnen, veldig likt Beverly Hills i grunn.

PW-trener Dominic, og de to andre vet dere hvem er nå vel.

PW-trener Bri, Santina og en av hennes hills-naboer.

Vi fikk også gå en runde rundt om i huset. Som var enormt! Utsikten fra hovedsoverommet.. Kunne sovet godt her.

A girls dream. Skjønner hvorfor hun måtte trene på å gå i høye hæler, hun har jo hundrevis av dem.

Master bathroom.

Kjøkkenet.


Dominic nyter utsikten.

Utrolig nydelig uteområde invadert av trenere og klienter fra PW.



Idyll.

Ser vel hvilken bil dette er? Denne ferrarien var bare èn i samlingen av biler.

En flott dag sammen med flotte mennesker. Som alltid.