fredag 9. desember 2011

GÅ-TEKNIKK

Som sagt tidligere, treningen går i bølgedaler. Jeg merker kroppen blir sterkere for hver uke, noe som ikke er all verden å skrive om selv om det er stort, og det er sjelden jeg oppdager noe helt nytt som jeg ikke har gjort på.. la oss kalle det de siste årene. Men for noen uker siden skjedde det noe med gå-teknikken min. Med en ryggmargsskade er det sjelden man kan gå i detalj på hvordan noe skulle vært gjort, man tar det man får. Jeg oppdaget det en dag jeg gikk på tredemølla, uten å i det hele tatt tenke på det. Det kom bare av seg selv. Hvordan jeg går, er ikke noe jeg noen gang har tenkt på, jeg har bare gått på den måten kroppen har bestemt at den vil gå. Føttene mine har alltid strekt seg ut så snart de har truffet gulvet når jeg har gått, som en refleks (spasmer), og det har de gjort av seg selv uten at jeg, hjernen, har tenkt mye på det. En fot har strekt seg ut, og så har jeg ventet med å få kroppsvekten over på den utstrakte, deretter har jeg løftet den andre frem. Har aldri følt at jeg har klart å gå annerledes, har bare vært glad for at føttene har strekt seg ut så bra som de har gjort, uten å måtte slite. Selv om jeg ikke klarer mye på egen hånd her i livet, er det min store fordel at jeg kan stå på beina når jeg går, og i kortere perioder, f.eks. inn og ut av bilen. Som også gjør at jeg vet jeg en dag lærer å gå. Så det.

Tilbake til min nye gå-teknikk! Jeg oppdaget plutselig, det har ikke skjedd gradvis eller noe, at når jeg fikk hjelp til å flytte foten frem (må fortsatt ha hjelp med å løfte opp og plassere), strekte den seg ikke automatisk ut så snart den traff tredemølla. Den ble stående med en bøy og så strekte jeg den ut samtidig som jeg løftet frem den andre. Samtidig! Det var jo som en helt ny verden! Det er vel sånn man egentlig skal gå, men som sagt, man tar det man får. Det føltes mye enklere på samme tid som det krevde mer. Er vel tyngre å stå med en liten bøy i knærne, er det ikke? At føttene ikke strekker seg automatisk ut, betyr at det er mer meg og mindre spasmene som gjør det. Og det er et av målene - mer meg. hjernen. Det ble en mye bedre flyt, ikke så stivt. Uansett, dette er splitter nytt og det blir spennende å se om det hjelper gåinga et skritt videre. Time will show!

Du kan jo prøve de to måtene å gå på selv, og kjenne forskjellen.

Photo shoot, ha-ha! Jeg var en av mange som ble fotografert til en ny, informerende PW-brosjyre. Blir morsomt å se.

SÅNN, DA ER DERE OPPDATERT.

JULESTEMNING

Her kjører vi på med juledekorasjon og grøtfest for å få i gang julestemningen.

Årets juletre - kjøpt på Walmart, ferdig pyntet. Planen var å kjøpe et juletre med kun hvite lys, og så pynte det med fine, flotte kuler som jeg hadde kjøpt. Men, da det var montert og plugget i stikkontakten, hadde det alle regnbuens farger. Vi plukket visst med oss feil tre. Veldig amerikansk og utradisjonelt for min del, men det vokser på meg. Fancy.

På onsdag var det duket for julegrøtfest og X-factor i nr.26. Flotte Marianne og Cecilie hadde fått deilig risengrynsgrøt fra Norge, det finnes ikke her såvidt jeg vet (kan vel lages fra bunn da..), som de tok med hit og delte med oss. Det vaaar så godt! Grøt har aldri vært bedre.Vi hadde mandelkonkurranse og hele pakka(Cecilie vant). Og julestemningen kom omsider krypende altså.
Marianne koker...

...mens barna venter spent!

De flotte julekulene som var ment for treet, havnet på noen grein i en vase. Etter inspirasjon hjemmfra. Jaja, det ble jo litt "julete", eller hur? Tenkte å henge noen på vegghjorten også, men det blir kanskje too much.

Mmm, himmelsk.


Wee, pakker fikk vi også! Snillere middagsgjester skal man lete lenge etter;)

JULEKOS.

mandag 5. desember 2011

DESEMBER I OCEANSIDE

Ikke mye her som ligner på desember og vintertid. Bortsett fra at det faktisk kryper ned mot 0 grader om nettene. Da jeg kom hjem fra trening i dag satt jeg på min lille terrasse å leste bok og småduppet litt (stiller frisk og rask på PW kl.08.00 hver mandag og fredag, puuh), og da ble det faktisk veldig så varmt! Så det er fortsatt sommer på dagtid altså.



*MAGNIFICENT*

lørdag 3. desember 2011

FRODE KOMMODE

Elsker nye prosjekter, elsker forandringer, og denne gangen var det prosjekt frode kommode. Jeg er hjernen, Brit må (dessverre, vet hun ikke elsker det) være hendene. Men til sammen er vi et bra team. Måtte ha en mindre og litt mer fancy kommode i "gangen", den gamle tok litt for mye plass og var litt.. Tam. Den fikk jobb som skohylle på rommet mitt. Den nye er perfekt!

Den gamle ble nedprioritert til skohylle i en gudsforlatt krok på soverommet..
Brit maler med litt rødt i glasset. Alt blir bedre med litt rødt i glasset. Tror denne gråfargen, Charcoal, også vil bli å se på noen av veggene på soverommet mitt - Colorblock. Grått er så tidløst, like tidløst som hvitt.

Her står den, nymalt og flott. Kommode fra IKEA, knotter fra Anthropologie (de var jo dyrere enn hele kommoden, har tre forskjellige typer), og maling fra Restoration Hardware. Butikker som alle ligger mitt hjerte nært. Hvis man kan si noe sånt om en butikk.

Malte den bare en gang, den ser mer beiset ut og man ser fortsatt mønsteret i treet. Det liker jeg, ser røffere ut. See julestrømpen da, håper det "faller" noe oppi den..
Ble bedre med en fargklatt der, sålangt man kan kalle grått en fargeklatt.
Anbefaler forresten betonggulv! Det er utrolig slitesterkt og lett å rengjøre. Når det er lakkert i alle fall (vet ikke om det finnes andre behandlingsmetoder). Det er også meget lett å rulle på, for de som ruller.. Hjemme i Norge måtte det nok vært varmekabler i betongen for det er ikke spesielt varmt (hører jeg), og gråfargen gjør det ikke spesielt lunt. But this is Calif. Ellers perfekt!

I LOVE IT.

torsdag 1. desember 2011

JULETRETENNING I O-SIDE

I dag har vi vært på sunset market som finner sted i Oceanside hver torsdag gjennom hele året, og på juletretenning i samme slengen. Det var masse folk, julesanger på full guffe, tenning av juletre, og god julestemning. Uansett hvor mye jeg elsker bar bakke og varmere temperaturer enn de norske, er det fryktelig rart å tenne et juletre uten så mye som litt rim på bakken. Eller uten å puste frostrøyk. Det er noe magisk med snøen i desember og juletiden, men den kunne godt vært der bare den ene måneden. For min del. In a perfect world that is.

Vi har spist Hawaii-middag kjøpt på markedet (i de fleste buene selges mat) og samtidig hørt på et fantastisk (ha-ha, like morsomt/harry hver gang) garasjeband.

Denne mannen laget en deilig dessert bestående av jordbær dyppet i mørk sjokolade og deretter rullet i nøtter til oss. En såkalt choc-kabob. Mmm, frisk og herlig.

USAs helter, brannmennene, er selvfølgelig med i julefeiringen.

Her står treet ferdig tent på Oceanplace. Ved siden av en palme. Rart, hva?
Siden dette sikkert er den eneste gangen jeg skal feire jul i leiligheten i USA, vil jeg ikke kjøpe masse unødvendig julepynt (bortsett fra et plastikk-tre, noen kuler og litt lys, hva er vel en jul uten et tre?), derfor gjør jeg det enkelt og pynter ting jeg allerede har. Ble ikke hjorten fin da? Christmas make over.
Vi har også, på 1. desember, skrudd sammen IKEA-møbler på patio'n i solskinnet. Måtte dokumentere hvor flink Britney er hver gang jeg har nye prosjekt på gang.

Ellers skulle jeg selvfølgelig ønsket at jeg hadde mye mer å skrive om treningen, at jeg klarer nye ting hver dag, at jeg klarer alt bedre for hver dag som går, osv. Men det går veldig i perioder. Kroppen bestemmer selv og kan gjøre det superbra en dag, og ikke så bra dagen etter. En bra uke, en dårligere uke. Og sånn er det. Men målet er en stabil kropp som hører på meg (hjernen) hver dag uansett. Jeg har også en rutine der jeg gjør omtrent det samme hver dag, begrenset hvor mange ganger jeg kan skrive om det uten at det blir very, very boring stuff.

Jeg står...

Jeg går...

Og har det gøy.

THIS IS WHAT I DO.



mandag 28. november 2011

SAN DIEGO WEEKEND

Ettersom torsdag var Thanksgiving og fredag var innklemt- og fridag (for å komme seg etter torsdagens matinntak), bestemte jeg og Britney oss for å ta en helga-tur til San Diego. Har vært i SD mange, mange ganger, men på dagstur går tiden så altfor fort. Vi lå på Hilton hotell midt i Gaslamp Quarter som er hjertet i San Diego. Det er et passe stort område som er innholdsrikt og levende. Alltid. Jeg synes San Diego er en vakker, ikke for stor og ikke for liten by (downtown i alle fall), som absolutt er verdt et besøk. Nå var det pyntet til jul, men med palmer, knallblå himmel og 25+ grader, var det egentlig ingenting som minnet om jul. Det er så rart! Men samtidig elsker jeg at det kan være sommer enkelte dager, selv om vi er langt ut i november. Det blir mange bilder, men er ikke det koselig da? Håper alle får lyst til å dra hit på ferie. Det er som å være i syden, bare bedre.
Utsikten fra hotellrommet.


En liten park ved Martin Luther King's road.

Fiskebåthavna.

Litt av det store hangarskipet U.S.S Midway som er en turistattraksjon i San Diegos havn. Der kan man sitte på dekk å spise.


Matros kysser farvel?

På Sammys Woodfired Pizza. Den beste pizza vi noen gang har spist.

Noen drinker må jo til.




Vi gikk til Little Italy, en halvtime fra Gaslamp. En liten og kjempekoselig bydel.


Det var bondens marked og masse mennesker i gatene.

Rosèvin, ost, brød og oliven i "Italias" deilige sommervær.
 
Gaslamp er full av små, søte bygninger i Mexicansk stil.



På Gaslamps kjøpesenter kunne man sitte på nissens fang foran et tre bygd opp av julestjerner.

Sunset.

Brua over til Coronado-øya.
 
Altitude bar and sky lounge på toppen av et Marriott-hotell.


Baren hadde en firepit.

Utsikten fra Altitude.

Frokost i sola. Kan det bli bedre?

Balboa Park ligger i byen, ikke langt unna Gaslamp. Her er det mange museum og restauranter. Siden det var sommertemperatur på søndag, ble det bare så vi gikk rundt å kikket på alle de vakre bygningene. Føltes som om vi var et helt annet sted enn USA, kanskje i en jungel.






Sorry, her kommer det igjen: I LOVE SAN DIEGO.