fredag 9. desember 2011

GÅ-TEKNIKK

Som sagt tidligere, treningen går i bølgedaler. Jeg merker kroppen blir sterkere for hver uke, noe som ikke er all verden å skrive om selv om det er stort, og det er sjelden jeg oppdager noe helt nytt som jeg ikke har gjort på.. la oss kalle det de siste årene. Men for noen uker siden skjedde det noe med gå-teknikken min. Med en ryggmargsskade er det sjelden man kan gå i detalj på hvordan noe skulle vært gjort, man tar det man får. Jeg oppdaget det en dag jeg gikk på tredemølla, uten å i det hele tatt tenke på det. Det kom bare av seg selv. Hvordan jeg går, er ikke noe jeg noen gang har tenkt på, jeg har bare gått på den måten kroppen har bestemt at den vil gå. Føttene mine har alltid strekt seg ut så snart de har truffet gulvet når jeg har gått, som en refleks (spasmer), og det har de gjort av seg selv uten at jeg, hjernen, har tenkt mye på det. En fot har strekt seg ut, og så har jeg ventet med å få kroppsvekten over på den utstrakte, deretter har jeg løftet den andre frem. Har aldri følt at jeg har klart å gå annerledes, har bare vært glad for at føttene har strekt seg ut så bra som de har gjort, uten å måtte slite. Selv om jeg ikke klarer mye på egen hånd her i livet, er det min store fordel at jeg kan stå på beina når jeg går, og i kortere perioder, f.eks. inn og ut av bilen. Som også gjør at jeg vet jeg en dag lærer å gå. Så det.

Tilbake til min nye gå-teknikk! Jeg oppdaget plutselig, det har ikke skjedd gradvis eller noe, at når jeg fikk hjelp til å flytte foten frem (må fortsatt ha hjelp med å løfte opp og plassere), strekte den seg ikke automatisk ut så snart den traff tredemølla. Den ble stående med en bøy og så strekte jeg den ut samtidig som jeg løftet frem den andre. Samtidig! Det var jo som en helt ny verden! Det er vel sånn man egentlig skal gå, men som sagt, man tar det man får. Det føltes mye enklere på samme tid som det krevde mer. Er vel tyngre å stå med en liten bøy i knærne, er det ikke? At føttene ikke strekker seg automatisk ut, betyr at det er mer meg og mindre spasmene som gjør det. Og det er et av målene - mer meg. hjernen. Det ble en mye bedre flyt, ikke så stivt. Uansett, dette er splitter nytt og det blir spennende å se om det hjelper gåinga et skritt videre. Time will show!

Du kan jo prøve de to måtene å gå på selv, og kjenne forskjellen.

Photo shoot, ha-ha! Jeg var en av mange som ble fotografert til en ny, informerende PW-brosjyre. Blir morsomt å se.

SÅNN, DA ER DERE OPPDATERT.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar