søndag 19. juni 2011

HASARDIØS TUR

Og plutselig var Brit og jeg alene igjen i condo #26. Det føles rart, som om vi virkelig skal bo her i ett år! Borte fra kjente og kjære, borte fra huset og Lexus, og borte fra nordmenn. Men jeg regner med å få besøk fra både kjente og kjære, som er det viktigste. Lexus tror jeg ikke har all verden til tidsperspektiv, kanskje tror hun vi har vært en lengre tur til butikken. Jeg vet hun blir tatt godt hånd om i alle fall.

Vi startet søndagen tidlig da vi skulle kjøre Turid, som har vært vår hjelpsomme hjelper i nesten 14 dager (TAKK OG PRIS!!!), til LAX, og samtidig levere leiebilen vår.  Dagen startet fint med rolig trafikk til tross for hovedvei 5's fem+ filer hver vei. Brit har blitt en dreven fem+-fils-kjører, vi brukte kort tid til flyplassen og vinket snart Turid farvel. Da var det Brit og meg da! Vi måtte komme oss til Oceanside og fant ut at den billigste måten måtte være taxi til Union Station L.A. (tog/busstasjon for metrolink, amtrak og greyhound bl.a.) for å så ta en amtrak ned til Oceanside sentrum. Moro å prøve noe nytt. Vi bestemte oss for å ta en maxi-taxi, en såkalt supershuttle, sammen med andre fra flyplassen. Vi ble kastet på supershuttelen av en sjåfør som var Speedy Gonzales på alle mulige måter. Speedy lurte på når amtraken vår gikk fra Union Station, og mente vi hadde dårlig tid. Dermed var det klampen i bånn! Med en skranglekasse av en supershuttle ble det gjort filskifter jeg aldri har sett maken til. Og i L.A. er det ALDRI lite trafikk. Det ble skiftet filer, tatt u-svinger og rygget midt på veier med masse møtende biler på. Og hvilken fart det var på skranglekassen! Var temmelig sikker på at jeg aldri ville komme meg i nærheten i Oceanside igjen, men samtidig måtte jeg le så tårene sprutet. Speedy sa han ville få oss til Union Station klokken 12, og jeg tror vi var der på slaget 12.00. Vi hadde fryktelig dårlig tid, i tillegg var alt nytt og stort! Vi (Brit) løp, fikk hjelp til å kjøpe billetter, vi (Brit) løp, kom oss heldigvis på riktig perrong og kom oss på toget til Oceanside med et minutts klaring. Puh (Brit). En gigantisk togstasjon! Vel fremme i Oceanside, etter ca. 2 timer, skulle vi hente nybilen før Auto for Less stengte for dagen. Til tross for alt stresset dro vi tomhendte fra Auto for Less fordi betalingen av bilen ikke hadde gått i gjennom ennå, og så gikk vi å spiste lunsj i stedet. Haha, mye stress til ingen nytte, men en opplevelse rikere:)

Nydelige Oceanside på en knallfin dag.
Meg med en white peach sangria på Applebies. Himmelsk!













Til en cajun shrimp pasta. Også himmelsk!

lørdag 18. juni 2011

MAT MAT MAT

Siden jeg ikke starter treningen før i begynnelsen av neste måned, må jeg skrive om andre ting i mens. Det vil for det meste gå i oppussing og MAT. Når man er i USA handler det veldig mye om mat. Hvor man skal spise i dag, hva man skal spise og hvor man skal spise i morgen. Det er lett å forstå hvorfor amerikarnerne har fedmeproblemer når alt smaker så godt og alt er så MYE. En liten is her er ikke som en liten is hjemme. En liten brus her er ikke som en liten brus hjemme. En liten porsjon her er ikke som en liten porsjon hjemme. Jeg tror heller ikke de har lover og regler på hvor mye usunne saker de kan putte i maten, det har vi vel i Norge.

Lunsjen i går besto for min del av sjokoladeis med innbakte jordbær, bananbiter og chocolate chips på Cold Stone (også verdt et besøk!). Turid kjøpte en coffee lovers only med masse godsaker i, og Brit en funnel cake med vaniljeis, krem, jordbær og jordbærsaus (!!) på toppen. Det er skummelt godt, men det skal så absolutt ikke bli en vane. 
Vi dro på Chili's, en av favorittplassene, for å spise middag. Nystekte tortillachips og hjemmelaget salsa ble forretten vår. Det er så godt!
Brit mesker seg med en honey glazed mustard chicken med chips, maiskolbe (så deilig som den var må den være plukket samme dag) og ranchdressing som er verdens beste dressing. En typisk amerikansk rett der det meste er fritert og fatet har mangel på grønne saker. Jeg spiser en margherita grilled chicken, spicy grillede reker med lime, loaded mashed potatoes (potetmos med ost og bacon) og heldigvis, litt brokkoli. Her har jeg også benyttet meg av mine amerikanske rettigheter - hettegenser på restaurant.
Turid koser seg med en monterey chicken (kylling toppet med bacon og massemasse ost), loaded mashed potatoes med saus på, og brokkoli.


Og sånn går dagene. Jeg synes det er så interessant å se på amerikanernes matfat for de ser for det meste ut som Brits fat. Fargeløst. Tror de er for lite opplyst for barnas tallerkener er også fargeløse. Det går for det meste i macaroni and cheese, fritert kylling, chips og pizza. Jeg er glad i mine norske matvaner og i min samvittighet som sier det minst må være èn grønn ting på fatet (som regel).

Hvor skal vi spise i dag..?

fredag 17. juni 2011

MY RIDE IS PIMPED

Så en bil, ble forelsket, kjøpte den!! Leiebilen må leveres på søndag samtidig som vi leverer Turid på LAX (LAs flyplass), derfor hastet det litt med å få i en bil. Da passet det utmerket at Oceanside har en bruktbilgate med titalls av bruktbilsjapper. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for bil for mange år siden, men hadde jo aldri trodd at jeg noen gang skulle få eie en. Det gjør jeg nå! Check out my mafia car!

Ah, den er så rå! Nå blir jeg gatas mafiaboss og ingen tør å yppe med meg (forhåpentligvis). Det er en 2007-modell Dodge Magnum SXT 3.5L V6. Dere tror kanskje som meg at denne er veldig dyr, men tro om igjen. Jeg har hørt at denne typen ligger til salgs for mellom 350-450.000 i Norge mens jeg betalte 12000 dollar = 70000 kroner! Det er TULLETE! Denne bilen var også omtrent den eneste stasjonsvogna å oppdrive på den tiden jeg hadde. Alle andre biler er så store og høye, og det går ikke når jeg skal reise meg inn og utav den. Fant en gammel volvo, men den kostet nesten like mye, så no thanks!

FORNØYD MED Å VÆRE MAFIOSO FOR ETT ÅR!

torsdag 16. juni 2011

PUSLESPILL

PUH! Å planlegge oppussing er ganske mye arbeid! Jeg hadde håpet å komme i gang i løpet av denne uka, men når det er så mye som skal klaffe gikk det rett og slett ikke. Det er så mye som skal gjøres av forskjellige folk. Noen river det gamle kjøkkenet, noen fjerner det gamle gulvet og behandler betonggulvet, noen monterer det nye kjøkkenet, noen monterer nye IKEA-møbler osv. Og ingenting kan egentlig gjøres før det nye gulvet er ferdig. Hadde møter med to betongmenn i går og de jeg bestemte meg for å booke til å fikse gulvet mitt kunne ikke starte før neste lørdag, altså den 25. Men det passet i grunnen ganske godt siden kjøkkenet ikke kan bestilles før etter den 24. (salg). Mens betonggulvet behandles må vi sjekke inn på Motel 6 igjen for et par netter. Motel 6 var absolutt ikke så lugubert som jeg husket det! Det var helt supert til motell å være, i tillegg drev de med oppussing. Skal dere gjennom Oceanside og trenger et sted å sove, prøv Motel 6 downtown Oceanside.

Har også vært å kikket på biler! Hadde sett meg ut en spesiell bil for mange år siden som jeg tenkte "en slik skal jeg ha hvis jeg noen gang flytter til USA". Vi får se;)

Mitt nye IKEA spisebord (Svalbo) sammensatt av nesten utlærte IKEA-montører (Brit og Turid). Trodde aldri et bord hadde så mange deler! Det skal naturligvis males eller beises, men for nå er jeg fornøyd med å bare ha et bord å sette pappfatet mitt på.

HOMETOWN BUFFET

Om dere noen gang er i USA og befinner dere i nærheten av en Hometown Buffet, besøk den! Hometown er så absolutt verdt et besøk. Der kan man fråtse i mat og drikke for kun 13 dollar = 75 kroner, og barn enda billigere. Det er så mye mat! Man kan besøke Italia, Mexico, Amerika, Asia og bakeriet på en og samme kveld. Det er også ganske mye morsomt å se på, en slik buffet tiltrekker seg mange spesielle mennesker med mange spesielle matvaner.


Norske turister på amerikansk buffet.

tirsdag 14. juni 2011

THE BE PERFECT FOUNDATION

Hal Hargrave brakk nakken i en bilulykke i 2007. Som meg, oppdaget Hal Project Walk og visste at det var "the place to be". Hal oppdaget fort at ingen fikk økonomisk støtte (likt Norge) til å dekke sine ofte livreddende treningstimer på Project Walk, og bestemte seg for å starte en organisasjon med mål om å hjelpe ryggmargsskadde mennesker til en bedre livskvalitet. Organisasjonen fikk navnet "The Be Perfect Foundation". Hal's organisasjon har samlet inn masse penger og hjulpet mange mennesker til Project Walk. Nå er organisasjonen med i en konkurranse hvor de kan vinne $1.250.000. Jeg oppfordrer alle til å stemme. Les om organisasjonen HER.

Slik gjør du:
  1. Du må ha en Facebook-konto.
  2. Gå inn på: http://www.vivint.com/givesbackproject
  3. Trykk Facebooks 'Like' under hånda med tommelen opp.
  4. Gå nedover på siden, trykk 'pacific' under 'top charities'.
  5. Trykk på "Be Perfect Foundation" og klikk på VOTE inne på siden.
  6. Når du er ferdig vil det stå 'Success' på skjermen.
  7. Del det på Facebook om du vil.
Du kan stemme hver dag til 27. august. En enkel måte å gi et menneske med en ryggmargsskade et bedre liv.

Nå kommer jeg akkurat i fra det månedlige møtet med styret i Avalon borettslag. Der var hele fire fra styret samt fire beboere, to av dem Brit og meg. Styremedlemmene var såå hyggelige og jeg fikk positivt svar på søknaden om å få endre gulvet og bytte ut kjøkkenet med et IKEA-kjøkken. Det var bare å kjøre på med lakkert betonggulv som planlagt. Styret hørtes veldig interesserte ut og ville alle komme på besøk for å se gulvet når det er ferdig. Håper min mann, Danny (entreprenøren), kommer i gang med gulvet i morgen (sitter jo bom fast i 5cm tykt teppe), og så skal jeg bestille mitt egendesignede IKEA-kjøkken den 24. for da er det kjøkkensalg. Jeg er så spent!!!

Dagens kjøkken som er oh so American.

søndag 12. juni 2011

KÅKEN



Solen har faktisk bare tittet frem noen få timer siden vi kom til Oceanside, men det gjør ikke stort når mesteparten av tiden går med til vasking, interiørshopping og planlegging av leilighet. Jeg planlegger og organiserer, mens mams og Turid utfører. Kunne veldig gjerne tenkt meg å gjøtre mer selv, spesielt siden jeg opprinnelig er en praktisk arbeider. Jeg var guttejenta som startet tidlig med mekking i garasjen, kjørte TSX når de andre kjørte scooter, gikk elektrofag når de andre gikk helsefag, og hadde BMW E30 som førstebil når de andre hadde små, søte biler. Ber til høyeste hold om å en dag få gjøre det praktiske igjen. IKEA San Diego står for øyeblikket mitt hjerte nært.

Her ser dere min søte, lille patio med utsikt rett i baksiden av garasjen. Men vet dere? I like it, I like it a lot. Her kan jeg slikke sol uten innsyn i det hele tatt, og jeg har sola heeele dagen.
Her nytes en bedre middag bestående av pølse, potet og salat på pappfat med Adele syngende i bakgrunnen.
Og uten mye møbler.
Vi har kjøpt det viktigste en leilighet må ha, altså senger, som kommer i morgen. Det følger vel med bruksanvisninger store som bøker som damene skal få bryne seg på. Håper bare noen kan starte med gulvene i løpet av uka, kjører meg helt fast i 5 cm tykt teppe.