søndag 17. juli 2011

LEGENE SA HUN ALDRI VILLE GÅ IGJEN

INSPIRASJON! Se den utrolige filmen om PW-klient Jen BouLahoud HER.

På fredag tok jeg meg fri fra PW, så i helga har jeg tatt det helt med ro, lagt is på hofta flere ganger og kjenner at det har hjulpet. Men helt frisk er den ikke, den må ha fått seg en skikkelig stygg strekk. Håper den er ganske fit for fight igjen i morgen. Dette er faktisk første gang på 5 1/2 år jeg er skadet og ikke klarer å trene. Tragikomisk, ikke sant? Jeg får bare se positivt på at dette skjedde nå når jeg er her så lenge og faktisk har muligheten til å ta igjen de tapte timene på PW.

I tillegg til å være på PW har jeg også tenkt å sjekke ut treningsmuligheter som andre PW-klienter driver med. Det ene er gåtrening i varmt basseng der man får trene på gåbevegelsen uten å ha vekt på føttene. Jeg vet det har funket veldig bra for Natalie som jeg skrev om tidligere. Varmebassenget høres deilig ut og kan bli spennende å prøve! Det heter Tri-City og ligger faktisk bare et stenkast unna PW. Rihannon, som jeg også har skrevet om tidligere, anbefalte en kar som masserer, strekker, trener og elektrostimulerer fingrene for å prøve å få litt funksjon tilbake der. Det viktigste er å trene tilbake gripeevnen, så man kan løfte opp ting. Å ha fingre som alltid er knyttet i en kjempeknyttet knyttneve er ikke til stor hjelp. Men jeg klarer heldigvis å holde en gaffel. Jeg skal også fortsette å gå til Dan som driver med deep tissue massage. Massasje er like viktig som trening, og for meg funker det utrolig bra. Kroppen blir som ny når man får løst opp alle knutene og alt som samler seg i føtter som er altfor mye i ro.

Kroppen skal med andre ord få seg en helrenovering dette året!

torsdag 14. juli 2011

KJØKKEN I HUS

Da er endelig kjøkkenskapene på plass! Igjen kom to karer som var effektiviteten selv. De monterte og installerte IKEA-skap i en fei. Vi hadde sikkert vært ferdig med en skuff på den tiden de brukte på hele kjøkkenet. Men så var jo de rutinerte karer som lever av å skru sammen IKEA-kjøkken.

Må si meg veldig fornøyd med mitt egetdesignede kjøkken. Profft. Det mangler fortsatt hvitevarer, fungerende vask og blandebatteri, og litt finpuss, men kjøkkenet er i alle fall i hus! Dette er mitt tøffe "brannmannskap" som matcher betongen utmerket. Den blå plasten avdekker selvfølgelig grå aluminium.













Originalplanen var å installere en integrert ovn med separat koketopp, men siden alle elektriske ovner krever 220V og det i USA brukes 110V overalt, ble det for dyrt å legge en større kabel fra Britneys rom, der sikringsskapet befinner seg, til kjøkkenet. Det hadde heller ikke sett fint ut siden resten av det elektriske anlegget er skjult. Sparte til gjengjeld mange $ ved å kjøpe en komfyr som går på gass. Og sånn er det bare når man må jobbe med det man har. Den hvite plasten på ventilatorhetta avdekkekker selvfølgelig rustfritt stål.
Et problem som oppsto var den nedkappede barløsningen som i utgangspunktet skulle dekkes av benkeplate. Men hvis dere ser til venstre ved pålen, er det en åpning på om lag 5 cm, og da ville ikke benkeplaten fylt ut hele bredden av baren, og det ville også blitt en skjøt der denne slutter. Benkeplaten er en IKEA standard og kommer i ferdig lengde. Noen alternativer: Bygge ut pålen til der benkeplaten starter, bygge baren opp til samme høyde som benkeplaten, eller det enkleste, la det være som det er. Benkeplaten har den samme aluminiumskanten hele veien rundt, så why not? I såfall må Mr. Danny må ta seg en tur med vateret sitt og justere baren litt, men det er en smal sak. Det er en tenketanksak (for dere som er Harry Potter-fans som meg). Off to the tenketank!













Er alt i alt veldig fornøyd. En mye mer åpen og luftigere løsning. Tenkte på dette med skapplass og det kan se ut som det blir lite, men det er virkelig begrenset hvor mye to personer som spiser knekkebrød fra IKEA og drikker kaffe og te, trenger på et kjøkken. Og det meste i hvitt selvfølgelig. Hvitt, hvitt, hvitt<3

Selv sårede soldater trenger mat i magen. Var jeg tvunget til å velge èn favoritt-matplass, måtte jeg sagt Chipotle. Det er fast food i sunnversjon. Dette er drømmebollen fra himmelen: Chipotlekylling, ris, hjemmelaget guacamole og salsa, salat, tomat, ost, mais og rømme. Med nystekte tortilla chips toppet med et slags sitronsalt som tilbehør, mmm!!!

onsdag 13. juli 2011

EMERGENCY ROOM!

Jeg smiler ikke FORDI jeg har vært på akutten, MEN jeg smiler FORDI hofteleddet er helt, og ikke stykkevis og delt. Du vet når du venter på noe som virker for godt til å være sant, og du får følelsen av at noe kommer til å skje slik at det vil spolere det du venter på? Vel, slik har jeg følt det helt siden jeg begynte å komme i mål med planleggingen av denne turen. Og på mandag, kun tre dager inn i treningen, skjedde det "uunngåelige". Jeg skulle sykle på en spinningsykkel, men det gikk ikke akkurat smooth. Så rusten som kroppen er, mislikte hofta mi den nye sykkelbevegelsen veldig, selv om jeg har syklet på PW mange ganger før. Og ikke bare smalt den, den knaste skikkelig. Grusomt! Jeg ville vente å se om det gikk over litt, men i dag når jeg dro til PW for mine første timer med Margarita, måtte jeg fortelle det. Det var jo vondt som fy! Jeg fikk beskjed om å dra til akutten og ta røntgen for å utelukke et brudd. Og jeg, som nettopp har tatt en bentetthetsmåling vet at beina mine er i forstadiet til benskjørhet, altså osteopenia. Jeg aner ikke hvor mye osteopenia påvirker beinas porøsitet og sprøhet, men jeg tenkte jo mitt. Ved mine syv opphold på PW har jeg aldri skadet meg, aldri hatt en ulykke, ingenting. Men før eller senere måtte det vel skje. Uansett vondt kne, ekkel hoft (den skadde har alltid føltes rar), stiv rygg, ømme skuldre, sår nakke, har ingenting stoppet meg før og det skal det søren meg ikke gjøre denne gangen heller. Jeg må bare vente litt med vektbæring og være litt mer forsiktig.  Er absolutt ikke laget av glass, men noen ganger kan det være greit å late som. Se, en hel hoft!



































No pain, no gain?

tirsdag 12. juli 2011

POWER BOOST...?

Selv på en tirsdag rett før trening er det lett å falle for saftige fristelser når man stikker innom en Starbucks. En blåbærmuffins (blåbær er jo supersunt), en eplemuffins (eple er også bra) og en sjokolade mini donut (hmmm...). Selv om søtbrød ikke gjør kroppen godt, blir sjelen så veldig fornøyd. Ikke alle er mine!

mandag 11. juli 2011

ENJOYING OCEANSIDE

I går var nok en avslappet dag i Oceanside. Litt shopping og litt mye mat. Søndagene er helt ville i Oceanside på sommers tid, stappfullt på stranda og mye folk i gatene. Lovely<3

Vi var på Red Cup Yogurt som jeg skrev om tidligere. Her er en frozen yogurt med mango smoothie-smak (mmm) toppet med granola, litt frokostblanding med sjokoladesmak, små biter kakedeig (høres rart ut, men er veldig godt), og friske jordbær, mango og banan. Og en liten browniesbit på toppen som belønning etter alt det sunne. MMMMMMM.

Oceanside er i utgangspunktet ikke veldig ekslusivt, faktisk litt "harry" som jeg har skrevet før, men de siste årene har gjort Oceanside godt. Det har kommet nye, fine bygninger med flotte restauranter, blant annet en sushi-restaurant og en steak and seafood-restaurant. Jeg er dessverre ikke storfan av sushi, så middagen ble på 333 Pacific steak and seafood. Stilig plass, nydelig mat. Vi spiste på den mest eksklusive restauranten i Oceanside til rundt $30 per rett... 333 Pacific ligger på hjørnet rett ovenfor piren. Samtidig som man spiser deilig mat og drikker herlige cocktails kan man også nyte utsikten av Stillehavet.

søndag 10. juli 2011

POPCORN WALLS

Jeg vet det blir litt mange forskjellige temaer i innleggene mine, men det er sånn det er her. Litt oppussing, litt trening, litt mat osv. Når oppussingen er ferdig vil fokuset gå litt mer over på treningen som tross alt er grunnen for at jeg er her. Og mat...

I går, lørdag klokken 08.00, kom det en liten mexicanerarbeider for å fikse veggene der det har vært fliser. Veggene og taket i leiligheten er ikke slette, men ruglete på en måte. Det heter faktisk popcornvegger. Noen la tydeligvis en gang i tiden en popcorn på gulvet, tråkket på den og ble inspirert til å bruke det i interiør (?). Jeg var i alle fall spent på å se fremgangsmåten han brukte for å få det til å gå i ett med resten av veggen. Først spaklet han veggene, deretter sprøytet han på "popcornet", ventet på at det tørket litt og så dro han det utover med noe som lignet en linjal. (På terrassen ser dere forresten kjøleskapet vårt... Haha, forsyn seg den som vil).












Nå er veggene reparert og prikk likt resten. Det var ikke mye vegg som måtte fikses, men det tok sannelig karen 6 timer å fikse de! En del av tiden brukte han på å dekke til nesten hele stua og kjøkkenet med plast (så nøye!), og på å støvsuge etter seg. Elsker å ha disse mexicanerne til oppussingen. De er supereffektive, nøye, rimelige, og de vasker etter seg. Hyggelige er de også.

Kjøkkenet. I flatpakker selvfølgelig, det er jo IKEA. <3 Mr. Kamprad.














PROJECT WALK. Siden jeg var sen med å si fra til PW at jeg skulle komme, hadde Michelle og Margarita, som er mine hovedtrenere, få timer ledige. Derfor har jeg i løpet av sommeren mange andre trenere, men det synes jeg bare er morsomt . Jeg er glad for hver time jeg får på PW. Dette er Kim, som har vært der siden mitt første besøk i 2006, og Dominic, en nyansatt assistent.
Dette er Yoshi. Har aldri hatt Yoshi som trener før, men som alle andre trenere på PW, var han veldig flink. Her er vi på TG'n (total gym), som er et av PWs viktigste verktøy. TGn er meget allsidig. Man kan ta knebøy og styrke føttene uten å ha hele kroppsvekten på, man kan strekke hele kroppens bakside, man kan trene balanse, man kan trene en og en fot, man kan sitte å bokse osv. Mange muligheter! Alle ryggmargsskadde skulle hatt en TG.
På slutten skulle vi bare strekke armene og skuldrene, og jeg sa til Yoshi at jeg kunne jo bare sitte i rullestolen. Da svarte Yoshi "Project Walk policy, nothing happens from the wheelchair". Elsker innstillingen!!! Så her sitter jeg, døsig som bare det, med buksa høyt under armene. Som de sier på PW: Heller for høyt enn for lavt. 

lørdag 9. juli 2011

10 YEARS OF PW - HOW IT ALL STARTED

Fant en fin film om Project Walks historie gjennom ti år. Om hvordan alt startet. Alt på grunn av en manns vilje og pågangsmot. Den ryggmargsskadde idrettsmannen, Mike, har en stor del av æren da han fikk Ted Dardzinski som var en helt vanlig trener for idrettsutøvere med mindre skader til å trene seg! Ted var skeptisk siden fyren var "lam", men Mike nådde målet sitt om å gå. Og slik be Project Walk til. TAKK!

Trykk på bildet under '10 years of PW How it all started' HER.

Project Walk har vokst i ti år og fortsetter å vokse. De har nå vokst ut av sitt 1500m2 store bygg og flytter inn i et 2300m2 stort bygg i løpet av året. Litt sørgmodig, elsker mitt PW, men allikevel fantastisk! Det betyr at flere har oppdaget PW, at flere kommer seg hit, og at flere får den hjelpen de trenger. Er så spent!!!

Les også en rørende historie HER.