mandag 29. august 2011

LEILIGHET #26

Kjøkken, spiseplass og stue begynner å bli ganske så ferdig og ganske så hjemmekoselig (synes jeg/vi). Kjøkkenet mangler et lekkert kjøleskap, og stua mangler et sofabord. Minor details. Bestemte meg for å pynte med noen få, store gjenstander i stedet for masse "nips naps". Møbler fra IKEA. Hjort, lampe, klokke og puter fra interiørbutikken Z Gallerie, min favoritt.
Elsker hjorten min!
Har gjort et tappert forsøk på å friske opp med puter i duse farger. Dus som grå-blå-fargen. Er ikke en fargeperson.
Elsker også lampa! Minner meg om Lille Hjelper, don't ask why.
LOVE MY PLACE.

fredag 26. august 2011

SUNSHINE

Ingenting er som sol og varme ledd før trening. Koser meg i 26 grader ved bassenget.
Hagen vår.
I dag brukte jeg to av mine tre treningstimer på å stå og gå. Gåtrening er det eneste som sliter meg skikkelig ut og som gir meg et par timer i en avslappet kropp etterpå. Luksus.

Frem...
Og tilbake er like langt.








































På tredemølla med bare noen av mine 50 kilo på føttene.

torsdag 25. august 2011

BACK IN THE GAME!

Endelig er tiden for spaserturer over PWs gulv igjen kommet. Nå er jeg kommet dit jeg skulle vært for minst en måned siden - i GÅ-modus. Føttene verker alltid etter å gå. Til å være første gåtur etter skade, ennå en skade og diverse annet rusk, gikk det AMAZING. Tror trenerne var lettet siden jeg har gjort jobben deres litt krevende i det siste. Etter bare noen skritt både løftet jeg og sto på føttene selv. Innimellom. Men det er en start.

Tenk hvis du plutselig en dag ikke kunne tatt spaserturen du liker så godt bort til butikken eller bussen, den korte, friske joggeturen før du legger deg om kvelden, den avslappende, sosiale gåturen med venner, den rolige lufteturen med hunden. Små ting i livet, men du ville savnet det. Akkurat som jeg savner å gå i det hele tatt. Vel, dette er min måte å gå på for tiden og min måte å kjempe for tingene jeg savner, så om jeg får bruke et kvarter og femti meter i løpet av dagen på det, betyr det MYE.

YOU SEE?

Vår koselige kjøkkenkrok og spisestue. Rene linjer. Malte veggen grå-blå, mye lysere enn på bildet. Skrev tidligere at jeg selvfølgelig skulle male/beise det naturlige trebordet. Selvfølgelig IKKE! Elsker det naturlige treet sammen betongen, den grå-blå veggen og det hvite. (Sorry bildekvalitet, hva kan man forvente av et $100-dollars WalMart-kamera?).
A GOOD DAY.

søndag 21. august 2011

BADEAND

I dag har vi vært å plasket i varmebassenget på Tri-City Wellness center. De har definitivt fått et nytt medlem + en mamma på kjøpet. Det varme vannet var deilig. Vi trente på å stå, noe som gikk kjempebra. Sto som en påle og trengte bare litt støtte for balansen. Og så klamret jeg meg fast i forskjellige flytesaker og plasket rundt. Tenker å gjøre dette en gang eller to i uka i tillegg til PW for å se om kropp og ledd kanskje muligens forhåpentligvis blir litt mykere og smidigere. Kjempebra trening bare å holde hodet over vann. Skal også tilbringe litt tid i saunaen. Love it! Vet jo at dette er bra for kroppen og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å badet hjemme i Norge, men når kroppens temperaturmåler er ødelagt, er det stor forskjell på å komme ut i 20+ og steiksol i forhold til ti grader og regn, eller minusgrader og vind når man er ferdigbadet. Det avgjør liksom hvordan resten av dagen/natten blir.

Nydelig utvendig som innvendig.
Å jada, koser meg i eget selskap.
Haha, godt å bade for første gang på.. 4 år.

lørdag 20. august 2011

MIN ØDE-ØY-TING

For mange år tilbake gjorde jeg mitt beste 500-lapp-kjøp noensinne. På martna i Trondheim faktisk. Hadde jeg blitt sendt på en øde øy og fått hatt med meg kun èn ting, måtte det blitt denne saken. Ville hatt utfordringer med å finne en plass å plugge inn stikkontakten, men hey, har ikke gått elektrofag for ingenting. Det jeg snakker om er Prosepra Dolphin, et massasjeapparat som har reddet nakken og skuldrene mine i mange år.
Hjemme i Norge har jeg en med infrarød varme, men den fant jeg ikke her, så det ble en uten. Men massasjen er akkurat den samme. Den kan brukes på hele kroppen, også i ansiktet. Forbedrer jo blodsirkulasjonen, kanskje forblir jeg rynkefri forever and ever. Denne anbefaler jeg alle å kjøpe! Har du stive muskler og sener, eller dårlig blodsirkulasjon, this is IT.

fredag 19. august 2011

JEG VIRKER!

Endelig begynner kroppen min å venne seg på alle bevegelsene igjen. Den er litt mindre sinna og litt mer glad for å få trene. Nå føles treningen som den alltid har gjort før - AMAZING, for kropp OG sjel OG hjerne.

Her leker jeg ball og ruller frem og tilbake. Utrolig godt for stive rygger som sitter for mye.
"Upper body spine twist". En ryggøvelse som beveger ryggraden slik den er laget for å beveges. Ryggraden skal kunne vris fra side til side, en bevegelse som er umulig å få til i rullestolen. Også en øvelse for rygger som sitter mye rett opp ned. Kontormennesker bør gjøre denne øvelsen all day long.
Står med bare en trener. Det betyr at jeg kan stole litt mer på kroppen igjen. Elsker å stå, can you blame me? Spesielt på gulvet, det føles mer ekte.

Tricepsøvelser. Skaden min er såpass høy at kontakten med triceps er borte. Den muskelen er veldig viktig  siden det er den som strekker ut armene og gjør at man kan f.eks. forflytte seg selv.


























På superhyggelig grillmiddag til Cecilie og Marianne.
Marianne som snart skal begynne å ta sin sertifisering som Project Walk-trener. Er sikker på at verdens beste maiskolber finnes her i California!
Rundt bålet ved bassenget der de bor. Herlig!

Her er de i full gang med det nye PW-senteret! Grand opening blir på årets Steps to Recovery, som er en fundraiser som hvert år holdes på PW. Gleder meg stort på det nye senteret. Anbefaler selvfølgelig alle med en ryggmargsskade som ønsker å trene mer og lære mer om trening, å ta turen til Project Walk.

KEEP ON FIGHTING.

søndag 14. august 2011

POOL PARTY

I går kjørte vi til Corona, en liten times kjøring fra Oceanside, for å være med på et årlig pool party holdt av PW-klient Eric. På PW var det åpen invitasjon og alle som hadde lyst, fikk komme. Alt vi visste var adressen og at vi skulle ta med egen drikke, eller som de sier her, BYOB - bring your own booze. Når vi ankom huset/villaen ble vi møtt med et skilt på døra som sa "come on in". Selv om jeg egentlig aldri har snakket med Eric, var det tydeligvis bare å stige på for alle og en hver. Vi gikk gjennom huset og kom ut til denne fantastiske hagen.


























Pappa Mark var grillsjef, entertainer, hjelper og alt mulig annet i løpet av dagen. Etter hagen og uteområdet å dømme, er det tydelig at de bruker mesteparten av tiden sin utendørs.



























På pool partyet var venner, slektninger, barn, PW-trenere og PW-klienter mange.

Mike, PW-trener, til venstre, pappa Mark, en PW-klient, og Eric til høyre.

Bassenget var for alle og her tar norske crazy-Ola, som trener på PW, en salto.
Paradis for barn (og egentlig alle andre).
Kom man seg ikke opp for å ta sklia på egen hånd var det inget problem. Venner, pappa Mark og PW-trenere var der for å løfte deg opp og sende deg ned.
Her tar norske Marianne sats. Hun er med Cecilie som trener på PW. Elsker at det er så mange nordmenn på PW!
Eric bader og kjører sklie.

Beerpong, eller ølpong, er den store drikkeleken i USA og det gikk med mange ølbokser der. Bak her sitter jeg og Cecilie, skal prøve å få til et bedre bilde av den norske gjengen senere.
Potetgullskålene var aldri tomme. Med tortillachipsen fikk du salsa, varm ostesaus og varm bønnestuing. Ikkeno' tull.
Det var mat og øl (selv om det sto BYOB) i fleng, og vi kunne forsyne oss av det vi måtte ønske. Pasta, pølse, steik, grønnsaker, potetsalat, frukt, kylling, vårruller, og masse andre godsaker sto på menyen.
Amerikanernes åpenhet og gjestfrihet er overveldende. At vi, uten å kjenne Eric og familien, fikk komme hjem til dem, spise og drikke så mye vi ville, bruke bassenget osv. er for oss så unikt. Før vi dro, gikk vi til pappa Mark og takket for oss og han sa at vi var hjertelig velkomne tilbake. Og forholdet mellom trener og klient er ikke bare trener og klient, men mer som vennskap. Trenerne på PW er fantastiske og hjelper til like mye på fritiden som når de er på jobb. Jeg har alltid fått inntrykk av at trenere og klienter ofte henger sammen på fritiden. Synes det er så flott!

En fantastisk dag med venner og kjente i Corona.