onsdag 4. januar 2012

MULTIKULTURELL JULAFTEN

Julaften 2011 ble feiret på helt utradisjonelt vis, sammen med helt andre mennesker i et helt annet land. I en liten leilighet var folk fra hele fem nasjoner samlet. Vi fikk servert ungarsk gløgg og masse god mat, hovedsaklig ungarsk, men også med smaker fra Brasil, USA og Norge (vi hadde med lakseruller som falt i smak og mer til!). Det ble spilt poker og cranium, og vi lærte litt om hvordan julaften feires i andre land. I Ungarn f.eks., har de en usynlig Jesus Jr. som plasserer juletre og julegaver på selveste julaften mens barna spiser middag. Morsomt! Nissen får de kun besøk av 6. desember. Hvordan amerikanerne feirer jul har vi jo alltids lært fra TV og film. Det er rart hvor forskjellige tradisjoner vi har. Uansett, kjempehyggelig aften med fantastiske mennesker, som også har flyttet hit fra andre land og hver dag jobber knallhardt på Project Walk.

Vertinnen, Noemi fra Ungarn, lagde disse kortene hvor det står god jul på ungarsk, engelsk, norsk, kinesisk og portugisisk (you know, Brasil). Den kinesiske har jeg litt problemer med å uttale altså.
Pokergjengen!

Fra Ungarn: Janos the poker king.

Men, brasilianske Hugo gikk av med seieren. Her med søsteren Evelise.

Britney og meg.

Her serveres det mange forskjellig matretter.

Gavedryss.

Meg ved siden av vakre Evelise.

Våre cranium-motstandere som til slutt vant hele greia. Noemi, John, Olivia, Jennifer, Trevor og Janos.
Etter julefeiringa kjørte vi til ei gate Marianne viste oss. Noen tar julepyntinga all the way. Dette er sååå amerikansk, minner meg om julehuset til familien Griswold.

Et lysende reinsdyr kunne jeg tenkt meg å hatt hjemme i Norway.

Julekuler lagd av Iselin og sølvdekorasjoner fra Tante Toril fikk plass på den fine julepinnebusken vår.

Ha-ha, her har Brit linet opp forskjellige norske ting vi har fått, sammen alle de koselige julekortene som har kommet posten. Er så hyggelig å få post, en sjeldenhet i disse data-tider!

Dette kom litt sent, men bedre sent enn aldri (bilder fra nyttårsfeiringen kommer.. I løpet av året). Selv om julaften ikke ble feiret med alle tradisjoner og familien der hjemme i landet vårt, var det helt klart en minneverdig og spesiell feiring.


fredag 30. desember 2011

STILL GOING STRONG!

Oi, her har forfatteren sviktet ser jeg.. Beklager det! Don't worry, her lever vi fortsatt i beste velgående. Jula, som egentlig ikke føles å vært her i det hele tatt, er vel overstått. Alt i USA er større, go big or go home sier de (gjelder alt), men selv om juletrær er større, juledekorerte hus er mange, og nissene flere, er det ikke ordentlig jul uten familie og venner, samt de kjente og kjære juletradisjonene. Mors ribbe med sprø svor var dypt savnet på julaften. Det er noe spesielt med jula, den må tilbringes hjemme for at det skal være.. Jul. Men vi har hatt det veldig koselig med mange nye venner altså. At det nesten er sommer i jula, føles heller ikke riktig. Men det skal jeg aldri mer klage over, jeg tar heller ei jul med sommervær, enn ei jul med utrivelige "Dagmar". 

Grunnen til at jeg ikke har skrevet "så mye" i det siste, er at det jeg håpet aldri skulle skje i min amerikanske treningsverden, spesielt ikke mens jeg bodde her, skjedde for et par uker siden. Min PW-hovedtrener gjennom fem år, Margarita, forlot Project Walk. Mange arbeidplasser i USA har ikke arbeidskontrakter, og derfor forsvant hun på dagen. Følelsen av sjokk, sorg og usikkerhet i samme slengen. Jeg skjønte jo at det ville skje før eller senere, men ikke nå! Margarita var i 2006 den første treneren jeg trente med på PW, og siden har hun vært med på alle fremskritt, oppturer, nedturer, og alt det andre treningen for et menneske som meg betyr. Hun var min europeer (fra Litauen) blant alle amerikanerne på PW. En trener på PW er ikke bare en trener, i alle fall ikke når man er der lenge, de blir på mange måter en støtte siden de deltar i noe av det viktigste i ens liv. Project Walk ligger mitt hjerte nært, treningen er en livsnødvendighet. Mitt lengste treningsavbrekk siden 2006 er en hel måned i strekk, og tro meg, ingen ville levd i den kroppen.
For meg var Margarita en stor del av Project Walk. Jeg har flere fantastiske trenere, men hun var min hovedtrener og den som la opp løpet for min trening. Hun har jobbet på PW i åtte år og er en av de beste av de beste. Da jeg fikk vite at hun var ute av gamet, ble jeg så usikker på mitt siste halvår her, men de andre trenerne har gjort en kjempejobb for å fortsette treningen i kjent Margarita-stil. Trenerne har jo forskjellige måter å trene på og alle er gode i sine ting, men det kroppen min trenger, er noen som kjenner den godt, og rutiner. Selv om kroppen min er liten, betyr ikke det at den er enkel å jobbe med. Jeg er sterk som en okse, det er bare ikke veldig kontrollert styrke. Ennå.
Uansett, Margarita vil bli dypt savnet på PW.
Jeg har fortsatt kontakt med Margarita og dette er nok ikke det siste vi ser av henne.


OG SOM VANLIG - LIFE GOES ON..


Skal skrive mer om hva vi har drevet med i siste, men akkurat nå vil jeg bare ønske dere et riktig GODT NYTT ÅR. Ta med dere alle håp og drømmer inn i det nye året, gi aldri opp! Måtte dere få en fantastisk nyttårsfeiring!<3

fredag 9. desember 2011

BRITNEYS ROOM

Soverommene har vært hvite og kjedelige, men nå begynner de å få en litt mer personlig touch. Britney har fått seg en mimmi(bestemor)-hylle der hun kan samle bilder av de små, og tegninger laget av Iselin. Den var etterlengtet tror jeg. Enkel og fin. Og pynten kan ofte byttes ut etter som det kommer nytt i posten. Sånt liker jeg.

Når det kommer gjester må man ha ekstra puter, dyner, håndklær, vaskekluter, pluss pluss, og i tillegg ha ekstra plass til gjestenes ting. På soverommet til Brit, som også er gjesterom, var det liten plass til oppbevaring. Jeg ville ikke stappe rommet fullt av kommoder og stjele gulvplass, derfor kjøpte jeg denne geniale senga med fire enorme skuffer på IKEA (selvfølgelig). Her er det plass til alt vi trenger, pluss litt mer, og rommet føles fortsatt stort nok..

Mimmi-hylla - her er det fantasifulle, fargerike egg, trær med aper i, og med blomster og hjerter rundt, bilder av en nyfødt Noah, og en utrolig fin sjiraff som er et til-mimmi-kort.
God plass både til oppblåsbare madrasser, handleposer (det ble testet da vi hadde gjester sist), og til at man kan snu seg inne på rommet. Så slipper man å gå ut å gjøre det.
Må bare legge ved et bilde av kommoden igjen, elsker den. Noah ligger bak planten å lurer med nussetruten sin, og på den andre siden er det nydelige bilder av jentene og Beate.

Det meste er gjort enkelt, hvitt, grått, safe og billig, ingen fancy designersaker eller lignende, men jeg ELSKER LEILIGHETEN BARE MER OG MER, så det enkle er ofte det beste.
 
 
På nyåret skal jeg begynne med hovedbadet, det er under planlegging.. Gøy!

GÅ-TEKNIKK

Som sagt tidligere, treningen går i bølgedaler. Jeg merker kroppen blir sterkere for hver uke, noe som ikke er all verden å skrive om selv om det er stort, og det er sjelden jeg oppdager noe helt nytt som jeg ikke har gjort på.. la oss kalle det de siste årene. Men for noen uker siden skjedde det noe med gå-teknikken min. Med en ryggmargsskade er det sjelden man kan gå i detalj på hvordan noe skulle vært gjort, man tar det man får. Jeg oppdaget det en dag jeg gikk på tredemølla, uten å i det hele tatt tenke på det. Det kom bare av seg selv. Hvordan jeg går, er ikke noe jeg noen gang har tenkt på, jeg har bare gått på den måten kroppen har bestemt at den vil gå. Føttene mine har alltid strekt seg ut så snart de har truffet gulvet når jeg har gått, som en refleks (spasmer), og det har de gjort av seg selv uten at jeg, hjernen, har tenkt mye på det. En fot har strekt seg ut, og så har jeg ventet med å få kroppsvekten over på den utstrakte, deretter har jeg løftet den andre frem. Har aldri følt at jeg har klart å gå annerledes, har bare vært glad for at føttene har strekt seg ut så bra som de har gjort, uten å måtte slite. Selv om jeg ikke klarer mye på egen hånd her i livet, er det min store fordel at jeg kan stå på beina når jeg går, og i kortere perioder, f.eks. inn og ut av bilen. Som også gjør at jeg vet jeg en dag lærer å gå. Så det.

Tilbake til min nye gå-teknikk! Jeg oppdaget plutselig, det har ikke skjedd gradvis eller noe, at når jeg fikk hjelp til å flytte foten frem (må fortsatt ha hjelp med å løfte opp og plassere), strekte den seg ikke automatisk ut så snart den traff tredemølla. Den ble stående med en bøy og så strekte jeg den ut samtidig som jeg løftet frem den andre. Samtidig! Det var jo som en helt ny verden! Det er vel sånn man egentlig skal gå, men som sagt, man tar det man får. Det føltes mye enklere på samme tid som det krevde mer. Er vel tyngre å stå med en liten bøy i knærne, er det ikke? At føttene ikke strekker seg automatisk ut, betyr at det er mer meg og mindre spasmene som gjør det. Og det er et av målene - mer meg. hjernen. Det ble en mye bedre flyt, ikke så stivt. Uansett, dette er splitter nytt og det blir spennende å se om det hjelper gåinga et skritt videre. Time will show!

Du kan jo prøve de to måtene å gå på selv, og kjenne forskjellen.

Photo shoot, ha-ha! Jeg var en av mange som ble fotografert til en ny, informerende PW-brosjyre. Blir morsomt å se.

SÅNN, DA ER DERE OPPDATERT.

JULESTEMNING

Her kjører vi på med juledekorasjon og grøtfest for å få i gang julestemningen.

Årets juletre - kjøpt på Walmart, ferdig pyntet. Planen var å kjøpe et juletre med kun hvite lys, og så pynte det med fine, flotte kuler som jeg hadde kjøpt. Men, da det var montert og plugget i stikkontakten, hadde det alle regnbuens farger. Vi plukket visst med oss feil tre. Veldig amerikansk og utradisjonelt for min del, men det vokser på meg. Fancy.

På onsdag var det duket for julegrøtfest og X-factor i nr.26. Flotte Marianne og Cecilie hadde fått deilig risengrynsgrøt fra Norge, det finnes ikke her såvidt jeg vet (kan vel lages fra bunn da..), som de tok med hit og delte med oss. Det vaaar så godt! Grøt har aldri vært bedre.Vi hadde mandelkonkurranse og hele pakka(Cecilie vant). Og julestemningen kom omsider krypende altså.
Marianne koker...

...mens barna venter spent!

De flotte julekulene som var ment for treet, havnet på noen grein i en vase. Etter inspirasjon hjemmfra. Jaja, det ble jo litt "julete", eller hur? Tenkte å henge noen på vegghjorten også, men det blir kanskje too much.

Mmm, himmelsk.


Wee, pakker fikk vi også! Snillere middagsgjester skal man lete lenge etter;)

JULEKOS.

mandag 5. desember 2011

DESEMBER I OCEANSIDE

Ikke mye her som ligner på desember og vintertid. Bortsett fra at det faktisk kryper ned mot 0 grader om nettene. Da jeg kom hjem fra trening i dag satt jeg på min lille terrasse å leste bok og småduppet litt (stiller frisk og rask på PW kl.08.00 hver mandag og fredag, puuh), og da ble det faktisk veldig så varmt! Så det er fortsatt sommer på dagtid altså.



*MAGNIFICENT*

lørdag 3. desember 2011

FRODE KOMMODE

Elsker nye prosjekter, elsker forandringer, og denne gangen var det prosjekt frode kommode. Jeg er hjernen, Brit må (dessverre, vet hun ikke elsker det) være hendene. Men til sammen er vi et bra team. Måtte ha en mindre og litt mer fancy kommode i "gangen", den gamle tok litt for mye plass og var litt.. Tam. Den fikk jobb som skohylle på rommet mitt. Den nye er perfekt!

Den gamle ble nedprioritert til skohylle i en gudsforlatt krok på soverommet..
Brit maler med litt rødt i glasset. Alt blir bedre med litt rødt i glasset. Tror denne gråfargen, Charcoal, også vil bli å se på noen av veggene på soverommet mitt - Colorblock. Grått er så tidløst, like tidløst som hvitt.

Her står den, nymalt og flott. Kommode fra IKEA, knotter fra Anthropologie (de var jo dyrere enn hele kommoden, har tre forskjellige typer), og maling fra Restoration Hardware. Butikker som alle ligger mitt hjerte nært. Hvis man kan si noe sånt om en butikk.

Malte den bare en gang, den ser mer beiset ut og man ser fortsatt mønsteret i treet. Det liker jeg, ser røffere ut. See julestrømpen da, håper det "faller" noe oppi den..
Ble bedre med en fargklatt der, sålangt man kan kalle grått en fargeklatt.
Anbefaler forresten betonggulv! Det er utrolig slitesterkt og lett å rengjøre. Når det er lakkert i alle fall (vet ikke om det finnes andre behandlingsmetoder). Det er også meget lett å rulle på, for de som ruller.. Hjemme i Norge måtte det nok vært varmekabler i betongen for det er ikke spesielt varmt (hører jeg), og gråfargen gjør det ikke spesielt lunt. But this is Calif. Ellers perfekt!

I LOVE IT.