fredag 8. juli 2011

TRENING, OPPUSSING OG DET GODE LIV

Etter ÈN dag med strekking, styrketrening og bevegelse på PW sover jeg som et tofingret dovendyr (som by the way sover 20 timer i døgnet, var medlem i dyreklubb når jeg var mindre) om natten. Det er som om all energien som samler seg i musklene og kroppen og som vanligvis ikke blir brukt, får slippe ut. Jeg og kroppen min føler oss mye bedre allerede.

Det skjer faktisk ting i leiligheten også. Sakte, men sikkert. Oppussing tror jeg ALLTID tar lengre tid enn planlagt, men jeg håper på å være ferdig med det meste i løpet av juli måned. Kjøkkenet blir levert i dag og installert neste uke. Endelig! Litt lei av å spise ute. Håper kjøkkenet blir som planlagt med tanke på at jeg selv har designet det på IKEAs hjemmeside. Oi oi. Fikk hjelp med de siste kjøkkendetaljene av en hyggelig herre på IKEA da.

Her har Mr. Danny, min handyman, kappet ned baren til samme høyde som benkeplaten, føler kjøkkenet ble mye mer åpent og luftig. I tillegg måtte rør flyttes og stikkontakter og brytere fjernes.













Flisene rundt peisen ble fjernet tidligere og i stedet for å finne nye fliser valgte jeg å ha vanlig vegg der. Det er en gasspeis som man starter med en knapp og er mest for kosens del, den blir ikke varm. Sjelden man trenger å fyre i peisen her, if you know what I mean;) Nå mangler det bare å ha på det som er utapå, aner ikke hva det er, for å gjøre de nye veggene likt resten. Veggen over og rundt peisen skal også få seg maling MED litt farge! Jeg som elsker hvite vegger synes jo det er helt crazy. Blir spennende å se om det faller i smak.
I går var det varmerekord i Oceanside. PUH! Må ha vært over 35 grader. Da gjorde en Breezy Bruddha Smoothy (en type smoothie) på Pierview Cafè susen. Pierview Cafè ligger på et hjørne rett opp for piren i Oceanside og er et av yndlingsstedene. Perfekt plassering, perfekte smoothies og mer enn perfekte sandwicher. (Det blå huset til venstre).

torsdag 7. juli 2011

FØRSTE DAG PÅ PW!

I'm baaack! Ord kan ikke beskrive hvor deilig det var å være tilbake på Project Walk! Å møte igjen alle de fantastiske trenerne, også noen nye. Å komme i gang med treningen etter en måneds pause. Å tenke på at jeg skal komme tilbake hit nesten hver dag i mer eller mindre ett år! Breathtaking. 

Dag 1 (eller første måned) betyr STIV kropp så vi tok det fint, men jeg har tross alt et helt år på meg denne gangen. DET er godt å tenke på. Null stress. Det virker også som trenerne er glade for å se meg, jeg har jo tross alt vært her syv ganger tidligere og er ganske close med mange av dem. Project Walk betyr så utrolig mye for meg! De har den rette innstillingen, de har ekspertisen, de gir motivasjon, de gir håp, og de gjør ALT for å forbedre andre menneskers livskvalitet. Hvem føler seg ikke bedre når de får trene? Trening påvirker jo alt, både kropp og sinn.
Jeg har tenkt på en ting; Kari Jaquesson sier om og om igjen at en person trenger kun 15-20 minutter trening om dagen, gjerne på stua, for å holde kroppen noen lunde i form,. Regner med det er snakk om personer med friske føtter som også beveger seg til vanlig. Betyr ikke det at "sånne" som meg som sitter altfor mye i ro, MINST må trene det dobbelte, det TRIPPELTE? Det er det INGEN som snakker om. Nå får i alle fall jeg tre timer trening om dagen. Jeg håper flere får øynene opp og i det minste begynner hjemme i stua som jeg vanligvis gjør.

TRENING - DET FØLES SÅ BRA!!!

tirsdag 5. juli 2011

FIREWORKS

4..juli-feiringen var knall! Masse folk, masse action, masse mat. Vi tok en heldag i San Diego og vandret litt rundt, og gikk ned til Seaport Village for å vente på fyrverkeriet som startet kl. 21. Der hadde folk tidlig på dagen rigget opp telt, satt frem gassgriller og bord fulle av mat, og montert seg i campingstoler for å nyte den nydelige dagen. Skulle ønske vi kunne feiret 17. mai på denne måten, men den norske værguden liker ikke at vi koser oss.

Bilder av nydelige San Diego, havna, Seaport Village og fyrverkeriet.






Fyrverkeriet var spektakulært! Raketter i alle slags farger, raketter som ble til hjerter og smilefjes, raketter som var enorme. Det ble sendt opp raketter rundt hele bukta, og det smalt godt overalt til stormende jubel.

































San Diego er en perfekt by. Det er en stor by, men de flotte områdene rundt bukta er tatt godt vare på og er ikke utbygd. Der føles det som om man er på landet. Man kan parkere ved havna og Seaport Village, og spasere opp til hovedgata Gaslamp.

I <3 San Diego.

mandag 4. juli 2011

LILLE NOAH

Samtidig som vi feirer Independence Day skal vi også feire lille Noah, familiens nye tilskudd!:D Jeg ble tante for tredje gang i går! Vi synes jo selvfølgelig det er litt trist å være her akkurat nå, men vi håper Noah setter seg på et fly hit så snart han er klar for det. Det får bli med bilder og Skype til så lenge. Det er så morsomt å bli tante!:)

Søte lille Noah!

4. JULI - INDEPENDENCE DAY

WOHOOO, i dag skal USAs uavhengighetsdag feires! Vi tar turen til downtown San Diego der Big Bay Boom arrangeres. Det blir sendt opp raketter fra alle sider av bukten, og siden hele San Diego er èn stor bukt, tror jeg det kan bli heftig. 850.000 mennesker er ventet å komme. Amerikanerne er veldig patriotiske og er store på å feire sitt og sine. Ettersom alt er større i USA, regner jeg med at også dette vil bli STORT. Gøy!

Og sannelig har vi været med oss også!
Må også legge med noen skrytebilder av hvor flink Brit har vært med å skru sammen IKEA-møbler. Man skulle ikke tro at en TV-benk består av tusen skruer og deler... Men det gjør den!

Skuffer til en Brimnes-seng.
Ellers er vi helt oppslukte av å følge med rettsaken til Casey Anthony som er tiltalt for drapet på sin 3 år gamle datter Caylee. Man får se hele rettsaken på TV og i dag, på "nasjonaldagen", faller dommen. Hun kan bli dømt til døden, men ingen vet egentlig hva som har skjedd! Det kan ha vært Casey som drepte datteren. Det kan ha vært faren til Casey. Caylee kan ha druknet og så blitt dumpet i skogen av Casey eller bestefaren. Ingen vet, allikevel kan Casey få dødsstraff. Selv om det er en fryktelig sak, er det veldig interessant å følge med. Rettsaken har holdt på i over en måned og vi har fulgt med helt siden vi kom hit. Vil Casey Anthony bli dømt til døden for noe hun kanskje ikke har gjort? LES.

lørdag 2. juli 2011

BETONGEN MIN...

Har du noen gang tenkt lenge på en ting, bestemt deg for hva du vil gjøre, og så ombestemt deg i siste liten fordi noe annet hørtes smartere ut der og da, og senere angret..? Vel, akkurat det har jeg gjort nå. Med gulvet selvfølgelig! Jeg skulle jo ha helt klar lakk på den slipte betongen fordi betongfargen er fin som den er. Da jeg kom hit og fikk se den slipte betongen før den var lakkert, ble jeg litt skuffet da gulvet hadde masse sår og hull etter det gamle gulvet. Det hadde også store sprekker i seg. Hullene var fylt igjen, men gulvet var veldig flekkete. Dette hadde ikke jeg tenkt på, jeg så jo for meg at den var ny og feilfri (why, den er jo fra 94?). I alle fall, Mr. betong hadde løsningen. De kunne skjule flekkene litt ved å bruke litt grå og hvit farge. Men når jeg fikk se det hadde Mr. betong gått vel overboard og laget et slags marmorert gulv. Over alt. Jeg hater det ikke, men elsker det ikke heller, slik jeg tror jeg ville gjort om det hadde blitt brukt kun klar lakk. Jeg skulle latt naturlige flekker vært flekker, og naturlige sprekker vært sprekker. Forhastede beslutninger er sjelden gode...



























Men jeg tror gulvet vil komme litt mer til sin rett når jeg får inn møbler og ting og tang, og at jeg med tid og stunder vil like det litt mer. Men jeg vil nok angre for at jeg ikke gikk for orginalplanen en liten stund. Å komme seg rundt i hele leiligheten på egen hånd er i alle fall befriende!

TV! Har vært TV-løs siden vi flyttet hit, så endelig! Her installerer Mr. Cox digital TV for å velkomme oss inn i det 21. århundre.


























Sommeren har ankommet! 25-27 grader er meldt fremover og palmesusen er HERLIG.


























Nå er det kun dager til jeg starter på Project Walk. It's about time, for kroppen er helt umulig. Har aldri gått så lenge uten å trene! Kroppen blir rett og slett vond, men 25 grader hjelper jo litt. GLEDER MEG!

torsdag 30. juni 2011

SAN DIEGO COUNTY FAIR

På tirsdag kjørte vi kystveien, Highway 1 (et must om man er i California), nedover til San Diego County Fair som hvert år holdes i Del Mar, ca. midt i mellom Oceanside og San Diego. San Diego County Fair er marked, matfestival og tivoli i et. Absolutt alt er større i USA og dette var ikke noe unntak. Det var enorme haller med salg av hjemmelagde ting og utstillinger. Ute var et stort tivoli og rundt omkring var det masse scener med underholdning. Før vi dro dit hadde vi egentlig ikke undersøkt så mye om hva San Diego County Fair var, men som på alle andre tilstelninger i USA skjønte vi at det måtte være noe mat å få i der. Vi gikk inn gjennom tivoliet og spekulerte litt i om County Fair bare var et tivoli. Men mens vi vandret videre i søken etter en lunsj, kom vi over marked på marked. Det var liksom inndelt i kategorier. Deretter kom vi inn i det som måtte være matgaten der det sto vogn på vogn på vogn med alskens mat. Vi gikk nedover matgaten, rundet hjørnet og der var en ny matgate. Og neste gang vi rundet hjørnet, akkurat det samme. Vi ble i  matgatene hele dagen og spiste og kikket på folket. Helt utrolig hvilket fokus det er på mat! Og det meste fritert. De kan finne på å fritere alt! Igjen, med så mange fristelser er det ikke rart USA er et overvektig land.
Fritert pølse på pinne...
Fritert kylling og pommes frites...
Cinnamon rolls er noe av det beste USA har å by på!
Dette er en cinnamon roll (vi delte en halv en!) med cream cheese frosting og pekannøtter på toppen. Denne smelter på tungen. Ikke rart når den består av kun smør. Nesten.


























Og jeg som kunne tenkt meg å tatt alle karusellene (som ikke går rundt)!
Etter ulykken har jeg klart å lure meg på en.. Berg- og dalbanen som går rundt New York New York-hotellet i Las Vegas. Hun som lot meg være med tror jeg angret litt når hun så hvor dårlig jeg faktisk klarte å holde meg fast. Dumdristig av meg, men hva skal jeg si? Jeg hadde så lyst! Trodde jo aldri jeg fikk bli med på den. Selv om det var utrolig gøy, lærte jeg en ting: Ikke ta berg- og dalbane når du ikke klarer å holde deg ordentlig fast, spesielt når den har looper. Litt av et kick.