søndag 14. november 2010

Høyt henger de og blide er de!

Når Margarita sier "I'll hang you today" høres det kanskje forferdelig ut, men jeg lyser opp fordi da vet jeg min nye favorittøvelse venter:) Når jeg sitter såpass mye som jeg gjør, føles det som jeg henger så fælt på ryggraden slik at den blir presset sammen på en måte. Vet ikke om det er fysisk mulig eller om det bare føles slik. I alle fall, min nye favorittøvelse gjør at jeg blir strekt skikkelig ut og kanskje har den gjort meg 10 cm lengre. Ønsketenkning.

Se så blid:) Kan ikke huske at mine egne føtter veide 2 tonn sist jeg løftet dem slik. Sånn går det når kroppen gjør det motsatte av hva jeg vil - jeg sier "BØY", den sier "for all del, STREKK UT, STREKK UUT"!! Men jeg vinner litt, de er bøyd. POWER!! 

1 fot...

2 fot...
Og så gikk det lettere. Man må bare henge litt:)

"Look at my guns" sier vi og pumper overkropp og ler. Guns som i biceps altså;)
Dette var da min siste treningsdag for denne gang, buhuhuuuuu:'( Alltid like trist å forlate PW, men jeg har oppnådd mye på bare 5 uker. Det er muligens ikke ting som er så lett å se/dokumentere, men hadde dere tatt en tur innom kroppen min og kjent før vs. etter, ville dere skjønt hva jeg mener. It's the place to be, så lett er det. Nå er det back to reality (hjemme) for å finne ut hvordan jeg kan henge, drive gait training og unngå at kroppen stivner i x antall minusgrader. BRR!

Forresten: Gait training betyr å få kroppen i gåmodus, altså lære kroppen gåbevegelsene. Gait training begynner å bli stort i USA fordi det er det nye håpet for ryggmargskadde mennesker (og helt sikkert andre). Det er jo akkurat det vi driver med på tredemøllen på PW. Har hørt om noe som heter Innowalk før, og jeg kom over denne i dag:
Så flott! Endelig et hjelpemiddel for de som vil lære å GÅ!:) Spekulerer på dette med 3 uker, men who knows, alle kropper er forskjellige. Sjeleglad på denne lille jentas vegne i alle fall! Gleder meg til jeg skal gå tur med min kjære Lexus:)

Bye bye Project Walk. For denne gang!

fredag 12. november 2010

A dream comes true!

Jeg gjorde det, jeg gjorde det, jeg gjorde det! I dag har jeg gjort noe utrolig spennende som jeg har utsatt og utsatt og utsatt. Dere som har fulgt med før vet at jeg lenge har snakket om å søke om visum, flytte hit (Oceanside), kjøpe hus osv. Visumet er jo i boks og å flytte er fortsatt i planene. Men i dag skjønner dere, i dag har jeg hatt møte med en megler som jeg har sett på noen leiligheter sammen med og bestemt meg for å legge inn et bud på en av leilighetene!!:D Et stooort skritt å ta, men jeg har drømt om det sååå lenge og dette er en perfekt tid å kjøpe på. Sommerfugler i magen, leilighet i California liksom!! Budet legges inn i morgen sammen med to andre bud, så fremtiden blir spennende! Det er et såkalt short sale (alså noen har mistet leiligheten) og da er det opp til banken når et bud blir akseptert. Kan ta måneder, men jeg har det ikke travelt.

Leiligheten oppfyller de fleste av mine kriterier. I et kjempefint kompleks i et fint nabolag, en etasje, enkel ankomst, 2 soverom og 2 bad, nærme stranden (1,6km), solvendt osv. Litt oppussing trengs selvfølgelig, men det er min favoritthobby!:) I tillegg er det 2 romslige verandaer, vaskerom og en liten peis i leiligheten, og basseng og boblebad på området. Jeg er KJEMPEGIRA på akkurat denne leiligheten og kjempespent på utfallet. Jeg tenker jo å bo her selv ett år neste år, men etter det kan leiligheten brukes som ferieleilighet og med muligheter for å leie ut til venner og bekjente (først og fremst). Ser på dette som en investering!

Krysser alt jeg får til å krysse og håper jeg blir den heldige om noen måneder!!:D Se så flott (dette er hovedbygget)!!! Endeliiiiig!
WIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!!!!!!:D

torsdag 11. november 2010

Party på Sunset Market!



Torsdag er markedsdag. Masse folk, live musikk, MAT og masse annet rart. Like koselig hver gang, spesielt når Santa Ana-vinden er i luften:) I dag var det ekstra spesielt, på grensa til komisk. Det virket som det var de mindre heldiges (uteliggerne..) dag. Vi satte oss ned med vår nydelige crepes (med nutella, jordbær, banan, krem og vaniljekrem) ved et bord foran scenen hvor et superfantastisk garasjeband spilte. Vi havnet ved et bord uteliggere som ropte, plystret og sov litt, og kjente etter hvert at brennevinslukten lå tungt i luften. Men det var jo bare morsomt tenkte vi, de lagde jo liv! De fleste that is.
På dansegulvet sto noen få å danset. Vi fulgte med dem og fant fort ut at de tilhørte gruppa som satt ved siden av oss. Alle var vel 60+, men de rocket til rytmene så det holdt! De hadde vel tatt seg en "liten en" og hadde litt av et show. Underholdning på sitt beste.
Det var partyaften og de sluttet aldri å rocke. Hver gang bandet var ferdig med en sang var de på tur tilbake til bordet sitt, men de bråsnudde og var like fort tilbake på rockegulvet når en ny sang startet. Det tok spesielt av i pausen når I feel good av James Brown ble spilt. De var som en gjeng fjortenåringer på sin første fest. Vi lærte noen nye moves. Noen meget sexy.

Denne karen ropte Oceade mellom hver låt, antagelig i full tro om at han ropte Oceanside.

Man kunne ikke se at disse danseløvene var godt og vel passert 60.





































Og selvfølgelig, det måtte skje... Brit (also known as Britney) har blitt amerikansk! Hahaha, noe så komisk!





































Action på Sunset Market i aften. En fin avslutning på årets siste.





































Jeg ser nå at Oceanside har en tendens til å være harry, men jeg liker det;)

tirsdag 9. november 2010

I tropevarmen!


I forrige uke var det veldig, veldig varmt her i Southern California, rundt 35 grader (!), og da fant vi ut at det var tid for sightseeing siden blå himmel harmonerer bedre med sightseeing enn det grå himmel gjør. Vi var blant annet i downtown San Diego noe som var en HOT opplevelse. Me like:) Vi dro først til Seaport Village, en kjempefin plass helt på kysten av San Diego. Sitter man der med en liten lunsj har man utsikt over hele Coronado Island og San Diegos havn. Noen små, søte yachter der. Etterpå kan man bare spasere fra Seaport Village til downtown. Det er en skikkelig turistplass med masse suvernirer og den slags, men det er så vakkert der at det er et must om man er i SD. Her ser dere den store, lange, høye broen som går fra SD til Coronado. Den er det virkelig en opplevelse å kjøre over siden gjerdet er under en meter høyt og broen er 70 meter på sitt høyeste. Sikkert derfor den ligger på topp 3 over å ha flest selvmordskandidater i USA... Men don't worry, er man så nær ved å avslutte livet er det et skilt med nummer til suicide hotline i hver ende av broen!


Coronado Island. Jeg tror det bor masse rikinger der.
Dette fant vi ut kunne være livets tre. Idyll!
Mens vi sto å nytet utsikten fra Seaport Village kom Spøkelseskladden glidende i spøkelsesskipet sitt!


Service! Strektegning av meg med Ben & Jerrys-isen min..


Gaslamp Quarter - Historic heart of San Diego. Gata med masse gasslamper fra gammelt av, restauanter og butikker. Her kan man sitte ute på gata og nyte hva det enn måtte være. San Diego er den koseligste byen jeg noen gang har vært i. Liten og oversiktlig.


Meg og Ingvild nyter utsikten fra toppen av San Diego Convention Center (konferansesenter)...
...Og så fikk vi latterkrampe av apa bak kameraet!:) Gjett hvem. Stemningsbilde.
Vi fikk også tips fra trenerne på PW at Pacific Beach, litt nord for SD, var verdt et besøk fordi det er dit alle unge og freshe drar. Sånne som Brit;) Her sitter jeg med min jumbo shrimp salat (DEILIG!!) på en restaurant ved navnet World Famous som ligger omtrent på stranden. Pacifc Beach var et kjempekult og nydelig sted med masse liv, og masse rare folk og dyr. Anbefales.







                                     







  





















Og tilbake til den vakreste plass på jord - Oceanside selvfølgelig. Her tusler jeg og Brit mot leiligheten vår
som er rett frem langs promenaden.


 Brit griller...













































































...Tonje spiser...






































...Og Ingvild knipser bilder av den nydelige solnedgangen:)





































Da har dere sett litt av vakre San Diego og omegn. Håper dere blir inspirert til å ta turen hit!:)

Er nå halveis inn i min siste treningsuke... Forferdelig! Det er nå det virkelig begynner å gå bra og jeg merker forskjell. Kan heller ikke si jeg gleder meg til kulde, snø og prakk i Norge. Men that's life, må snart tilbake til virkeligheten. Have a good one!;)

Forresten, har dere hørt at en mystisk missil-oppskyting har funnet sted utenfor Sør-California? Det er jo der vi er! Creepy...

fredag 5. november 2010

Just hanging around...

Her henger jeg faktisk etter mine egne hender og prøver å ta kneløft for første gang! Det høres kanskje ikke ut som en big deal, men for tenk, det er det. Jeg mangler kontakt med triceps (armstrekkeren), noe som gjør det å strekke armene over hodet umulig på egen hånd. Det gjør at skulderleddet og alt rundt det blir stivt og stramt. For fire år siden ville dette vært umulig siden alt annet enn å styrke muskler var viktig de ni månedene jeg var på sykehuset. Og ting stivner til gangs etter ni måneder uten skikkelig bevegelse. Nå, etter fire år med hard trening, tåler faktisk skuldrene en vekt på +-50 kilo. Det kan hende jeg hadde klart dette for en stund siden, men pga at skuldrene er et ømt punkt hos mange med ryggmargskade, var dette første gang vi prøvde. Denne øvelsen ga en skikkelig god strekk i både skuldre og rygg, og gjorde bare jævlig godt. Og ser dere hvor mange som jobber med meg? 1-2-3-4. Mye for sikkerheten sin del, men det er litt av et crew som gjør dette mulig!! En av mange milepæler.

Og se så blid hun er der hun henger!;)

I JUST LOOOVE PROJECT WALK<3<3<3

SIN CITY!

Plutselig har helgen og nesten hele denne uken gått ser jeg! Har en del å oppdatere, men når solen skinner og det er rundt 30 grader her i paradis, har jeg og laptopen pause fra hverandre:)

Las Vegas var CRAZY som vanlig, men spesielt crazy siden det var Halloween. Sin City indeed. Og som alltid var det mange rare dyr i ørkenen.. Dere vil forstå hva jeg mener.

Vi dro rett i fra PW på fredags formiddag, cruiste gjennom Nevadaørkenen og endte sannelig, etter ca. 300 miles (482 km) og fem timer, opp på hotell Excalibur i Vegas.

Straka vegen inn mot selve Las Vegas.. Haha, neida, dette er Lille-Las Vegas, en liten kasinoplass like før selve Vegas.
Etter en liten cowboystrekk på hotellrommet dro vi ut for å spise og sjekke ut livet på The Strip.
Valget falt på den skikkelig kule Hard Rock-restauranten på stripa, hvor de har eiendelene til en hel del kjendiser utstilt i glassmonter. De serverer ekte amerikansk mat og har deilige drinker. Her drikker jeg og Inga min favorittdrink, Fruitapalooza, mens vi rocker til en av de mange rockelåtene som spilles:)
The Strip var stappfull av kostymekledde folk, de fleste jentene halvnakne, som sto i kø for å komme inn på klubbene. Men Mr. Sheriff hadde allikevel alle ungdommene under kontroll. Her ser dere vår favoritt-kikke-på-folk-og-drikke-frozen-margarita-plass. Mange rare dyr her på Halloween. Funny funny.
Dette var en kul kar som hadde litt av et sexyshow for oss. Dette var et kjemperart dyr i ørkenen.. Hva gjør ikke folk for penger?
På lørdag dro vi på en liten sightseeing-runde på stripa og på de forskjellige hotellene (tar de bildene til slutt) før vi dro på rommet for å freshe oss opp før Nickelback-konserten på MGM Grand Garden. Det er en enorm arena med plass til bortimot 17000 mennesker og fullt var det! Som oppvarmingsband hadde de med seg Three Days Grace og Buckcherry. Vi valgte mat foran Buckcherry, men Three Days Grace va enorme! Nickelback begynte konserten med masse smell, fyrverkeri og flammer, og slik fortsatte det. Det var utrolig kult og Chad Kroeger er en fantastisk vokalist. Jeg og Inga har hørt mye på Nickelback og trodde det var soft rock, men det var så absolutt ikke slik de viste seg under konserten. Det var rocka og det var vilt! I tillegg var det den siste konserten på en to år lang turne og Nickelback hadde i alle fall forsikret seg om at alle skulle ha tinnitus innen konserten var over. Flott!:)
Når man er i Las Vegas er det som å være på mange av verdens hjørner og tidsepoker på en og samme tid. Man er i...
...Riddertiden på Excalibur...
 ...Roma på Julius Caesars tid på Caesars Palace...
...Italia på Bellagio (en av mine favoritter med fontenen vet dere)...
 ...New York på NY NY...

...Egypt på Luxor...
 ...Paris på hotellet ved samme navn...
 ...Og man er i fremtiden, rundt år 2550 vil jeg si, på det nyeste hotellet City Center som består av maaange deler og er som en by i byen Las Vegas. HEFTIG!

Her har bare de beste fått plass. Gucci, Prada, Fendi, Tom Ford and so on. Det var like rått på innsiden!
Ingvild traff denne karen på The Strip en vakker vinterdag, og falt pladask...
 ...Det gikk som det så ofte gjør i Vegas.Nydelig seremoni med Elvis som prest...
...Men han karen vil gjerne forbli anonym... Gratulerer!

Las Vegas er definitivt verdt et besøk!;)

Klør det i fingrene etter å kommentere må du lage deg en google-konto. Det gjør du her:

(Beklager min herlige norsk-engelsk, men jeg blir så fryktelig inspirert av amerikanske ord og uttrykk).

torsdag 28. oktober 2010

I helga...

...Befinner vi oss i det øverste røde tårnet i midten, hvor vi skal kaste ut fletta til Ingvild og vente på at...

 ...Disse karene kommer ridende på hvite hester og klatrer opp fletta!;-)
Neida, TULLA! Men vi drar til Las Vegas i morgen, skal bo på Excalibur og skal på Nickelback-konsert på MGM på lørdag. Og i tillegg er det jo Halloween! Dette blir GØY!:-)

Og denne snertne damen skal være sjåfør på denne snertne vogna..:D