tirsdag 21. desember 2010

Huttemegtu, det er kaldt!

Ti tusen tommeltotter har jeg uansett temperatur, neglesprett er jeg ganske sikker på at jeg får hvis jeg forlater huset, selbuvotter holder ikke, storsko må man ha og stillongsen med strekk sitter godt når temperaturen kryper ned mot -20.

Huttemegtu, dette ække noe for meg!
Men dog så er det her jeg bor for øyeblikket. Derfor isolerer jeg meg på stuen min med mandariner, en gigantisk kopp te og en god bok. Har akkurat lest ferdig den syvende og siste Harry Potter-boka. Jeg var 12 år gammel da jeg begynte å lese Harry Potter, jeg følte meg 12 år gammel når jeg leste det siste av Harry Potter fordi det var så himla spennende, og jeg gleder meg som en tolvåring til å se den siste filmen. Små barn, store gleder:)

Dagens tips: Jeg drikker minst 1 liter te om dagen (da jeg har god tid til dette) og vet dere hva? Jeg er aldri syk! Har ikke vært syk på over 4 år! Alt av influensa og slike ting hopper over meg, og jeg tror, skjønner dere, at det kan ha noe med teen å gjøre. Garantert!:) Drikk masse te og forbli frisk og rask. Jeg drikker all slags te, men den beste er jo den ekte og den bestiller jeg på tesiden. Anbefaler hvit te med ferskensmak. Nam.
 Det lille sosiale livet får stå på vent fordi jeg og kroppen min takler denne kulda dårlig. Kroppen protesterer og er stiv som en stokk, hendene knytter seg som til slagsmål 24/7, og føttene skriker etter varme. Kroppen er også sint på meg fordi den ikke får trene 15 timer i uka som den gjorde i USA. Men vi prøver så godt vi kan her hjemme. Det lille "prosjektet" mitt som jeg snakket om i et tidligere innlegg har selvfølgelig gått i knas. Tanken var at selv om jeg ikke får til den allsidige styrketreningen som jeg driver med i USA, skulle jeg i hvert fall drive med gåtrening mens jeg venter på å flytte. Men jeg sitter igjen med bare frustrasjon, som jeg så ofte gjør. I Trondheim finnes det to tredemøller som har seler man kan henge i for å ta litt av kroppsvekten mens man går. Begge er på St. Olavs og de får man selvfølgelig ikke bruke pga det juridiske! Hørt noe sånt! Her sitter jeg, ønsker ikke noe annet enn å trene, kan ha med meg egne trenere, kan trene når som helst på dagen, kan være der under oppsyn, men får allikevel ikke låne den! Jeg kan ikke bare gjøre som andre og dra på treningssentre som 3T eller Sats når jeg vil trene. Absolutt ingen hjelp å få her. FRUSTRASJON! Jeg leter selvfølgelig etter andre muligheter her i byen, men forventer ikke å plutselig komme over et godt gjemt treningstilbud. What to do? Buhu.

Når det er sagt, skal det også sies at jeg elsker julen:) Innekosen, maten, pakkene, julefilmene og familien<3 Helt klart den hyggeligste tiden av året, men også den mest sårbare. Man tenker mer på de som ikke lenger er her og i mitt tilfelle er jo det Robert. Jeg er glad og trist på samme tid, ser på masse bilder av oss og ønsker selvfølgelig at han hadde vært her. Alle de gode minnene er det viktigste jeg har. Tenk litt på det og behandle alle rundt dere som dere selv vil bli behandlet.
Jeg har også fått beskjed fra min megler i USA, Garnet, at leiligheten mest sannsynlig vil bli min og bare min i månedskiftet januar/februar. JAAAAAAAAAAA!!!:)

tirsdag 14. desember 2010

Iselin & TjukkeDoris!:)

Wohooo, jeg er blitt tante for andre gang!:D Altså, lille TjukkeDoris, som er det foreløpige navnet, kom til verden den 2. desember. Kallenavnet kommer selvfølgelig av at hun var ikke en spesielt liten baby, men en baby med godt hold (Iselin sier det ikke er lov å kalle noen tjukk, men babyer skal ha litt sånn Michelinfasong) :)

Dette er Doris, god og rund i kinnene:)
Det å bli tante igjen er selvfølgelig kjempemorsomt!:) Det blir liksom enda en positiv ting å rette tankene mot, noe jeg synes er veldig godt. Det som blir så annerledes med Doris er at vi alle kan få være litt mer "til stede". Den dagen Iselin ble født var den dagen jeg våknet på intensiven etter å ha ligget i narkose etter ulykken. Det var glede og sorg om en annen tror jeg, og ingen husker alt fra den tiden for alle var i sjokk. Iselin ble jo vårt største lyspunkt i tragedien, men hennes første leveår er så godt som slettet fra minnet. Derfor gleder jeg meg masse til å oppleve Doris' babytid:) Hun er sååå herlig og fredelig.

Iselin på besøk på sykehuset, bare en og to uker gammel. Tonje var ikke helt seg selv.

Nå, litt over fem år etter, fikk vi vår beste julepresang!:) Og storesøster er selvfølgelig megastolt.
TjukkeDoris & Iselin<3<3<3

søndag 28. november 2010

Ei jente med TÆL i!!!

Dette er et bilde av 20 år gamle Magni Hveem på Project Walk. Magni møtte jeg første gang på min årlige høstreise til PW i fjor. Det var hennes første tur dit og jeg fikk vite at hun hadde blitt lam fra livet og ned etter en ryggoperasjon i 2008, og ble fortalt av legene at det var liten sannsynlighet for at hun noen gang skulle lære å gå igjen. Bilder kan lyve, men det gjør ikke dette.
Da vi begge var der samtidig i fjor kunne jeg se fremgangen hennes fra rullestol til gåstol til krykker, og skjønte at dette var ei jente jeg kom til å se mer av. Og sannelig møtte jeg henne på PW i år også, denne gangen bare med krykker!:) Magni har nemlig flyttet dit! Etter den første turen dit reiste hun tilbake en gang til og så flyttet hun på august i år. Er ikke det TØFT gjort??? Hun bor hos en vertsfamilie ikke så langt i fra PW, hun kjører bil, hun går på college der og lever rett og slett ut drømmen tror jeg! Med ''drømmen'' mener jeg altså at hun gjør det beste ut av situasjonen som den er i dag. Og jeg tror hun har planer om å bli der til hun er så bra som hun kan bli:) Det ser utrooolig lovende ut og jeg tror Magni vil komme langt. FORDI, Project Walk is the place to be!!!

Det som er så kult er at jeg ble fryktelig inspirert når hun fortalte at hun hadde flyttet dit, med meg har det jo til nå bare blitt med tanken i 4 år (!!!), at det ga meg et ekstra dytt mot å gjennomføre det. TAKK for den!:) Jeg vet jeg trenger litt mer hjelp enn Magni sånn ellers i hverdagen (ennå), men ingenting skal stoppe meg nå. Jeg har visum, jeg har en leilighet for hånden, og jeg er i gang med å planlegge hvordan jeg skal gjennomføre de hverdagslige gjøremål osv. der borte. Og nå som det er -20 grader her i norden får jeg ikke akkurat MINDRE lyst til å flytte dit. Nei, nå skjer det!

Grunnen til at jeg skriver om Magni er at det gir kanskje et innblikk i hvor viktig denne treningen og PW er for et menneske. Hun er et av bevisene på det. Ingenting kan måle seg når landet vi bor i svikter på denne biten. Jeg vet også av mennesker fra England, Australia og Sør-Afrika som enten har kjøpt eller leier hus/leilighet der borte for å trene hver eneste dag. Så langt økonomien rekker i alle fall fordi denne livsviktige treningen er noe man må betale av egen lomme.. Jeg kaller det livsviktig fordi selvmordstallene for ryggmargsskadde personer er nesten dobbelt så høye som for andre på grunn av for dårlig oppfølging og selvfølgelig, ødelagte liv. Dette vet de i Norge, men til tross for de mange brevene fra helsedirektoratet, universiteter osv., om hvor viktig rehabilitering og fysisk aktivitet er, skjer det ingenting. Jeg, f.eks., har et tilbud på 2 timer fysioterapi i uken.

Les mer om jenta med tæl i her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568844

Har et lite prosjekt på gang her hjemme som jeg håper det blir noe av. Om dere vil vite hva det er, TUNE IN later!;)

tirsdag 23. november 2010

Fantastiske SeaWorld i San Diego:)

Jeg må holde ord og skrive om, og legge ut bilder fra turen til SeaWorld, San Diego. SeaWorld er en fantastisk park som byr på litt av hvert fra både over og under havoverflaten. Parken er nydelig laget og alt er så gjennomført. Det er en heldagsaktivitet (om ikke flere) å rekke å se alle showene og alle dyrene rundt omkring. De har en slags Tyholttårnlignende sak der, som ligner en stor heis med masse vinduer som går opp og snurrer rundt slik at man får sett hele San Diego og omegn. En berg- og dalbane med en stor vannsplash på slutten finnes også der. Og selvfølgelig, masse spiseplasser.

Delfiner må være de mest sjarmerende dyr på jord!


Disse er helt tamme og folk står rundt og klapper dem. Det virker faktisk som de liker oppmerksomheten:)
Delfinshowet var ganske mye skuespill og teater og passer kanskje litt mer for den yngre garde. Men det var allikevel kjempekoselig å se de flinke dyrene gjøre kunster.


Kule karer kan å slappe av!:)


Seler sover også bedre i noens "armkrok".


Denne karen skriker og skråler etter mat.
Flamingoer som ser så tropiske og elegante ut der de står å vakler på en fot.


Vi tok en tur til Arktis for å se de kule pingvinene...
...Og en meget avslappet isbjørn, eller "ice bear" som noen kan komme på å kalle dem.

Parkens høydepunkt er definitivt Shamushowet som er over the TOP fantastisk!! Det er helt utrolig hvordan disse enorme dyrene kan lære seg å vinke, hoppe salto, sprute på de som sitter i "The soak zone", riste på hodet når de ikke er enige i hva som blir sagt, gjøre kunster sammen, samt mange andre triks. De virker som noen utrolig intelligente dyr, noe de tydeligvis også er. Showet starter med å hylle USAs tropper, og da spiller de musikk samtidig som alle militære med sine familier reiser seg og blir vist på storskjerm. Jeg lurer alltid litt på hvorfor dette skjer i sammenheng med et spekkhoggershow, men de sier noe med at her på jorden må vi alle stå samlet som ÈN. De er jo størst på å hylle troppene sine der borte. Etter dette starter showet med musikk og topp underholdning som man blir veldig rørt av. Det er noe med de store, vakre, flinke spekkhoggerne som er så fint!:)


VAKKERT!

Er dere i San Diego er parken så absolutt verdt et besøk for både store og små!:)

torsdag 18. november 2010

Beste bursdagsgaven EVER!!!:D:D:D

Jada, i går hadde jeg bursdag. Jeg snakker ikke så høyt om det siden jeg har blitt 18 år gammel mange år på rad nå og føler at livet har stagnert der. Ehm, det høres jo veldig trist ut, men det er slik det føles. Og selv om jeg ikke har fødselsdatoen min på Facebook blir det kjedereaksjon når en person skriver bursdagshilsen. Men det er jo litt koselig:) Uansett, jeg setter 18-årslyset på kaka i år også!
MEN, årets bursdag var så absolutt ikke den verste for vet dere hva? Jeg fikk en mail fra min amerikanske megler, Garnet (who btw is the worlds greatest;), om at leiligheten ble min!!!!! MIN!!!:D Leiligheten ble da min bursdaggave til meg selv. Flott, hva? Av de seks som la inn bud var det jeg som ble the lucky one. Det var helt klart en populær leilighet og det er jo positivt! Jeg måtte noe opp i pris, men allikevel så betaler jeg under halvparten av hva de forrige eierne betalte. Tror og håper dette var et smart trekk og en god investering. Dette gjør alt så mye enklere med tanke på mine flytteplaner neste år. Kjøpet er selvsagt ikke ferdig ennå, skal jo ha inspeksjon og forskjellig på den, men er alt i orden er det bare å kjøpe. Alt dette har skjedd veldig fort, men jeg er overbevist om at jeg ikke finner noe annet som har bedre standard og er nærmere stranden. Og definitivt ikke noe som er billigere.

Kan noen klype meg i... Kinnet? Dårlig følelse i armene!;)
Dette er en annen leilighet, men med akkurat samme plantegning. Min er mye lysere og finere, og med en liten touch av Tonje skal leiligheten bli FABULOUS!;)

mandag 15. november 2010

Oh no, I've got a Cold!

Ble plutselig veldig forkjøla og det er jeg sikker på er et tegn på at å forlate Oceanside er det dummeste jeg kan gjøre. Kroppen motsetter seg hjemreisen totalt, så jeg tror jeg blir igjen..
Det blir for dumt å forlate dette, ikke sant?

søndag 14. november 2010

Middag og vin på Karl Strauss:)

På lørdag ble vi invitert ut for å feire bursdagen til ei som trener på PW, er fra Australia og heter Rhiannon. Det viste seg å bli riktig så trivelig:) Har aldri møtt PW-gjengen utenfor PW, så det var kult. Bare det å se alle i noe annet enn treningsklær var toppers. Alle var inviterte, både trenere og klienter (mange sier pasienter, men ordet pasient beskriver noen som er syk, så slutt med det). Praten gikk løst, vin- og ølglass kom på løpende bånd og bursdagsjenta var i storform da hun drepte bursdagskaken sin.:)


Nederst er Brit, meg og Ingatopp. Øverst er noen av PW-crewet: Jillian, Kimmy, Margarita og Emily:)
Meg og min Margarita:)
Meg og min Michelle:)






































Konmer til å savne denne gjengen så utrooolig mye! De er fantastiske mennesker som hver dag gir alt for å hjelpe sånne som meg nærmere målet om å gå:) Denne aftenen ble en flott avslutning på oppholdet i California. Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake neste år.

Som en aller siste avslutning på oppholdet besøkte vi fine, koselige Seaworld i San Diego. Det var riktig så hyggelig og masse bilder ble tatt, men to innlegg på en dag føler jeg holder. Kan ikke overblogge heller, også må jeg jo spare noen godbiter til jeg kommer hjem for da blir det straks mindre ting å skrive om;) Reiser fra L.A. klokken 11 i morgen tidlig (mandag) og er hjemme klokken 11 på tirsdagskvelden. Norway is a country far far away (i hvert fall når man plusser på ni timer, som er tidsforskjellen).

So long!