fredag 13. januar 2012

I LOVE PROJECT WALK

På varme dager som i dag åpner de portene. Det gjør det egentlig bare varmere, men hva er hyggeligere enn å få inn litt sollys? Vi har tross alt en "big ass fan" i taket, den heter faktisk det, men alle liker varmen bedre.

Heey, jeg kom på tavla igjen! Det må jo bety noe;)

Her gjør vi hands & knees for å trene triceps (som er heller fraværende) og overkropp. Det er egentlig en basisøvelse, men jeg har på en måte unngått den siden "ryggskaden" som gjorde halve ansiktet mitt numment.. Er ikke bare skeptisk, men livredd, for at det skal skje igjen. Har aldri i mitt liv hatt så vondt (som jeg kan huske). MEN kroppen MÅ venne seg på å være i hvilken som helst positur uten å gå bananas.

Ny øvelse! Her trener jeg rumpa mi siden den har gjenoppstått. Eller min "badunkadunk" på god, amerikansk slang. Ha-ha, lærer mye rart her.

Og seeeee så glad Tonje er når hun får trene. DO you blame her???

Trener på å sitte.. Skulle tro at det å sitte ikke er vanskelig i det hele tatt, det samme som å stå og gå og alt det andre som egentlig skal gå automaisk, men når man bare har delvis eller ingen kontakt med musklene som stabiliserer blir jo balansen helt på trynet.

Vanskelig! Jeg tror dette er det strakeste jeg noen gang har sittet, men hvis dere sitter slik, vennligst rett dere opp og ikke bare bli hengende på ryggraden. Det er ikke bra for noen.

Så, treningen går fremover og jeg prøver stadig nye ting. Siden jeg har vært på PW syv ganger før, har jeg gjort de fleste øvelsene før, men jeg mener nytt etter to fæle skader. Allikevel har jeg hele tiden gjort det jeg føler er det viktigste - stå og gå. Så lenge jeg får gjøre det, er jeg happy! Og jeg føler det går fremover for hver uke, sakte men sikkert. Det står jo blått på svart på tavla! Jeg vet ikke om noen egentlig skjønner hvor mye dette betyr for meg, det er bare trening liksom.. Bortsett fra det åpenbare, som er familie og venner, betyr det ALT.


THE SKY IS THE LIMIT.

VERDENS-VENNER!

Nå på nyåret har vi vært så sosial som aldri før. Mine tidligere PW-besøk har alltid vært så kortvarige og da har jeg liksom ikke hatt tid til å bli kjent med så mange. Siden mange av klientene på PW er tilreisende, enten fra andre steder i USA eller fra andre land, finner de ofte sammen på fritiden også. Mange bor jo her i flere måneder og litt sosialisering bortsett fra treningen må til. Og det som er så herlig - været tillater at du drar hvor du vil, når du vil. Ingen snøstorm, regnstorm, holke, snøslaps, eller iskald vind stopper deg. Som det altfor ofte gjør hjemme i nord. Da blir jeg heller inne liksom.. Vi er i alle fall heldige med vår californiske "vinter". Litt grå himmel og regn i desember er alt vi har sett av vinteren deres. Nå er det godt over 20 grader og det føles som sommer!<3

Vi var på Olivia's avskjedsmiddag på BJ's ølbryggeri & restaurant. F.v.: John, Olivia, Britney, meg, Jennifer, Trevor, Janos og Noemi.

Boys will be boys.

Vi feiret trener Kathi's bursdag. Jeg må innrømme at det er fryktelig deilig å kan sitte utendørs til sent på kveld selv om det står januar på kalenderen!

Her traff vi også Margarita. Som alle savner å møte på PW om dagene!
Vi ba med oss Margarita og flere trenere på Flying Pig bar & kjøkken, en gourmet-restaurant i Oceanside. Fantastisk mat, fantastisk gjeng! Klient Matt og trener Michelle.


Alltid hyggelig med noe godt i glasset på en tirsdag.
På avskjedsmiddag, i form av ekte italiensk pasta, hos italieneren Paolo. Trenere og klienter i fleng.
Meg og Paolo.

Har fått meg venner og bekjente fra hele verden, noen med stående invitasjoner til deres hjemland. Kanskje blir det mange ferieturer når jeg kommer hjem?

søndag 8. januar 2012

GO BIG OR GO HOME

Treningsmessig har 2012 vært et fantastisk år for meg! Det kunne stått 2011 også, men den første uka av 2012 har faktisk vært helt topp. Ha-ha. Jeg har hatt mine beste spaserturer noensinne. Følelsen av at det går fremover er deilig, spesielt med tanke på at tiden går fryktelig fort. Plutselig er det juni og tid for hjemreise. Vi var på et avskjedsparty for en PW-klient i går. Før eller siden må alle reise hjem fra PW, enten fordi de er fra et annet land eller på grunn av penger, men ingen er egentlig noen gang helt klar for å reise fra PW selv om de vet den dagen kommer.. Når jeg tenker på det gruer jeg meg allerede. Spørsmålet er alltid det samme, og det er jeg helt sikkert ikke alene om: Hvordan skal jeg få til all denne treninga da??? Èn ting er sikkert, det skal ikke, KAN ikke, bli treningsstopp!

Uansett, her er den beste gåturen ever. Jeg vet det fortsatt ser ganske likt ut som før, men det er ikke det skjønner du. Magen, ryggen og stumpen er sterkere og holder kroppen mye rettere, og høyre fot, som alltid har vært godfoten, går nesten av seg selv. Ja, snart svever jeg langs gulvet. Videoen er litt lang, men hey, da har du noe fornuftig å bruke arbeidsdagen til. Enjoy. (Hadde problemer med opplastingen, håper den funker).


Elsker Michelles innlevelse - Go big or go home!


Denne ståøvelsen er min favoritt. Føler jeg blir noen centimeter lengre for hver gang.

For å klare å løfte føttene enda bedre når jeg går, må jeg styrke hoftebøyeren, eller hip flexeren på godt amerikansk. Det gjør jeg her. Foten trekkes bak og jeg drar den frem.

Også en hip flexer-øvelse, bare med tyngdekraften i mot meg. Føttene mine er små, men sannelig er de tunge å løfte rett opp i lufta!

Noe nytt vi prøvde. Trener overkropp mens jeg står.


IT'S GONNA BE A GOOD YEAR.
I CAN FEEL IT!

lørdag 7. januar 2012

NYTTÅRSAFTEN 2012

Nyttårsaften ble feiret sammen med masse hyggelige mennesker fra PW på flotte Sheraton Hotel i Carlsbad. Hotellet ligger like bak Legoland og det var meningen vi skulle se rakettoppskytingen derfra, men tjukk tåke gjorde det nesten umulig. Det var såvidt vi så det blinke i forskjellige farger. Det hadde egentlig ikke så mye å si, jeg var uansett mest spent på den fem-retters middagen som ventet. Neida, vi spiste ikke midt i natten, siden rakettoppskytingen var i Legoland startet den klokka 6 for barnas del, så det var masse tid for middag etterpå. Vi fikk et privat rom inne på restaurant Twenty/20 grill og vinbar på Sheraton, hvor vi ble servert deilige gourmet-retter med vin til. Med forskjellig godt i glasset ble det en morsom kveld, og selvølgelig med den tradisjonelle amerikanske nedtellingen til midtnatt.

Nei, det regner ikke (det gjør det jo nesten aldri her), men noen ganger er tåken fra Stillehavet så fuktig at den føles som duskregn. Den er også så tjukk at man ser nesten ingenting, i alle fall ikke raketter på himmelen!
 
Her er den fine gjengen vi har vært en del sammen med i det siste. Vår "PW-familie".

Meg og Janos, som har gjort seg klar til en deilig fem-retters middag.


Nyttårsfjær og hatter er på!

Noemi og Janece koser seg med godt i glasset. Elsker sånne levende bilder!


Jennifer og Trevor.

Hugo og Britney.

Noemi og meg med våre nyttårsroser som alle ladies fikk ved årsskiftet.

Såå, jeg vet det allerede er 7. januar, men 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 - Happy New Year!:)


onsdag 4. januar 2012

MULTIKULTURELL JULAFTEN

Julaften 2011 ble feiret på helt utradisjonelt vis, sammen med helt andre mennesker i et helt annet land. I en liten leilighet var folk fra hele fem nasjoner samlet. Vi fikk servert ungarsk gløgg og masse god mat, hovedsaklig ungarsk, men også med smaker fra Brasil, USA og Norge (vi hadde med lakseruller som falt i smak og mer til!). Det ble spilt poker og cranium, og vi lærte litt om hvordan julaften feires i andre land. I Ungarn f.eks., har de en usynlig Jesus Jr. som plasserer juletre og julegaver på selveste julaften mens barna spiser middag. Morsomt! Nissen får de kun besøk av 6. desember. Hvordan amerikanerne feirer jul har vi jo alltids lært fra TV og film. Det er rart hvor forskjellige tradisjoner vi har. Uansett, kjempehyggelig aften med fantastiske mennesker, som også har flyttet hit fra andre land og hver dag jobber knallhardt på Project Walk.

Vertinnen, Noemi fra Ungarn, lagde disse kortene hvor det står god jul på ungarsk, engelsk, norsk, kinesisk og portugisisk (you know, Brasil). Den kinesiske har jeg litt problemer med å uttale altså.
Pokergjengen!

Fra Ungarn: Janos the poker king.

Men, brasilianske Hugo gikk av med seieren. Her med søsteren Evelise.

Britney og meg.

Her serveres det mange forskjellig matretter.

Gavedryss.

Meg ved siden av vakre Evelise.

Våre cranium-motstandere som til slutt vant hele greia. Noemi, John, Olivia, Jennifer, Trevor og Janos.
Etter julefeiringa kjørte vi til ei gate Marianne viste oss. Noen tar julepyntinga all the way. Dette er sååå amerikansk, minner meg om julehuset til familien Griswold.

Et lysende reinsdyr kunne jeg tenkt meg å hatt hjemme i Norway.

Julekuler lagd av Iselin og sølvdekorasjoner fra Tante Toril fikk plass på den fine julepinnebusken vår.

Ha-ha, her har Brit linet opp forskjellige norske ting vi har fått, sammen alle de koselige julekortene som har kommet posten. Er så hyggelig å få post, en sjeldenhet i disse data-tider!

Dette kom litt sent, men bedre sent enn aldri (bilder fra nyttårsfeiringen kommer.. I løpet av året). Selv om julaften ikke ble feiret med alle tradisjoner og familien der hjemme i landet vårt, var det helt klart en minneverdig og spesiell feiring.


fredag 30. desember 2011

STILL GOING STRONG!

Oi, her har forfatteren sviktet ser jeg.. Beklager det! Don't worry, her lever vi fortsatt i beste velgående. Jula, som egentlig ikke føles å vært her i det hele tatt, er vel overstått. Alt i USA er større, go big or go home sier de (gjelder alt), men selv om juletrær er større, juledekorerte hus er mange, og nissene flere, er det ikke ordentlig jul uten familie og venner, samt de kjente og kjære juletradisjonene. Mors ribbe med sprø svor var dypt savnet på julaften. Det er noe spesielt med jula, den må tilbringes hjemme for at det skal være.. Jul. Men vi har hatt det veldig koselig med mange nye venner altså. At det nesten er sommer i jula, føles heller ikke riktig. Men det skal jeg aldri mer klage over, jeg tar heller ei jul med sommervær, enn ei jul med utrivelige "Dagmar". 

Grunnen til at jeg ikke har skrevet "så mye" i det siste, er at det jeg håpet aldri skulle skje i min amerikanske treningsverden, spesielt ikke mens jeg bodde her, skjedde for et par uker siden. Min PW-hovedtrener gjennom fem år, Margarita, forlot Project Walk. Mange arbeidplasser i USA har ikke arbeidskontrakter, og derfor forsvant hun på dagen. Følelsen av sjokk, sorg og usikkerhet i samme slengen. Jeg skjønte jo at det ville skje før eller senere, men ikke nå! Margarita var i 2006 den første treneren jeg trente med på PW, og siden har hun vært med på alle fremskritt, oppturer, nedturer, og alt det andre treningen for et menneske som meg betyr. Hun var min europeer (fra Litauen) blant alle amerikanerne på PW. En trener på PW er ikke bare en trener, i alle fall ikke når man er der lenge, de blir på mange måter en støtte siden de deltar i noe av det viktigste i ens liv. Project Walk ligger mitt hjerte nært, treningen er en livsnødvendighet. Mitt lengste treningsavbrekk siden 2006 er en hel måned i strekk, og tro meg, ingen ville levd i den kroppen.
For meg var Margarita en stor del av Project Walk. Jeg har flere fantastiske trenere, men hun var min hovedtrener og den som la opp løpet for min trening. Hun har jobbet på PW i åtte år og er en av de beste av de beste. Da jeg fikk vite at hun var ute av gamet, ble jeg så usikker på mitt siste halvår her, men de andre trenerne har gjort en kjempejobb for å fortsette treningen i kjent Margarita-stil. Trenerne har jo forskjellige måter å trene på og alle er gode i sine ting, men det kroppen min trenger, er noen som kjenner den godt, og rutiner. Selv om kroppen min er liten, betyr ikke det at den er enkel å jobbe med. Jeg er sterk som en okse, det er bare ikke veldig kontrollert styrke. Ennå.
Uansett, Margarita vil bli dypt savnet på PW.
Jeg har fortsatt kontakt med Margarita og dette er nok ikke det siste vi ser av henne.


OG SOM VANLIG - LIFE GOES ON..


Skal skrive mer om hva vi har drevet med i siste, men akkurat nå vil jeg bare ønske dere et riktig GODT NYTT ÅR. Ta med dere alle håp og drømmer inn i det nye året, gi aldri opp! Måtte dere få en fantastisk nyttårsfeiring!<3

fredag 9. desember 2011

BRITNEYS ROOM

Soverommene har vært hvite og kjedelige, men nå begynner de å få en litt mer personlig touch. Britney har fått seg en mimmi(bestemor)-hylle der hun kan samle bilder av de små, og tegninger laget av Iselin. Den var etterlengtet tror jeg. Enkel og fin. Og pynten kan ofte byttes ut etter som det kommer nytt i posten. Sånt liker jeg.

Når det kommer gjester må man ha ekstra puter, dyner, håndklær, vaskekluter, pluss pluss, og i tillegg ha ekstra plass til gjestenes ting. På soverommet til Brit, som også er gjesterom, var det liten plass til oppbevaring. Jeg ville ikke stappe rommet fullt av kommoder og stjele gulvplass, derfor kjøpte jeg denne geniale senga med fire enorme skuffer på IKEA (selvfølgelig). Her er det plass til alt vi trenger, pluss litt mer, og rommet føles fortsatt stort nok..

Mimmi-hylla - her er det fantasifulle, fargerike egg, trær med aper i, og med blomster og hjerter rundt, bilder av en nyfødt Noah, og en utrolig fin sjiraff som er et til-mimmi-kort.
God plass både til oppblåsbare madrasser, handleposer (det ble testet da vi hadde gjester sist), og til at man kan snu seg inne på rommet. Så slipper man å gå ut å gjøre det.
Må bare legge ved et bilde av kommoden igjen, elsker den. Noah ligger bak planten å lurer med nussetruten sin, og på den andre siden er det nydelige bilder av jentene og Beate.

Det meste er gjort enkelt, hvitt, grått, safe og billig, ingen fancy designersaker eller lignende, men jeg ELSKER LEILIGHETEN BARE MER OG MER, så det enkle er ofte det beste.
 
 
På nyåret skal jeg begynne med hovedbadet, det er under planlegging.. Gøy!