torsdag 19. januar 2012

RÅTT!

En slik skulle alle med en ryggmargsskade hatt! Jeg har sett lignende roboter før, men har aldri sett det bli brukt som en del av rehabilitering. Dette kunne betydd slutten på mange fysiske problemer en ryggmargsskade fører med seg. Psykiske også. Tenk så enkelt (etter mye trening sikkert), bare å koble seg på roboten og rusle seg en tur ut. Per i dag finnes det elektriske stårullestoler hvor man kan reise seg opp få litt tyngde på beina og samtidig komme seg rundt, men det er fortsatt ikke å gå. Dette er en helt annen verden. Den går for deg! Man kunne startet med gåbevegelsen som rehabilitering rett etter en skade.. Hmm.

Så det akkurat på nyhetene, sjekk videoen HER.


DETTE HADDE VÆRT NO'!

lørdag 14. januar 2012

KALORIBOMBE!!!

Etter atter en uke med hardkjør på Project Walk, fant vi ut at vi fortjente å fylle opp magen med noe godt. Og det er uproblematisk i dette land. Vi fikk anbefalt Island Fine Burgers og dro dit for å spise ekte, amerikansk hamburger med en smak av Hawaii. Man skulle tro at sjokket over størrelsen på porsjonene de serverer her begynte å gå over nå, men vi blir fortsatt like sjokkerte. Jeg synes alltid det er litt morsomt (og skremmende!) å lese kaloriinnholdet i hver enkelte rett.

Cheddar cheese fries. Denne forretten inneholder "bare" 3000 kalorier...

Jeg spiste burger med masse godsaker på, og løkringer. Med til sammen 1800 kalorier..

Ferdigspist og stappmett. Selv om halvparten ligger igjen på bordet!

Dette er ikke noe jeg ofte tillater meg, men en gang i blant er en skikkelig saftig burger det beste som finnes. Jeg spiser som regel det jeg ønsker å spise, men mitt "mat-motto" er ALT MED MÅTE. Og når jeg leser kaloriinnholdet på steder som dette, er det kanskje bra! Dette går jo helt fint en gang i blant, men hvis man er svake for fristelser, er det skummelt. Spesielt i USA, hvor fristelser som dette finnes rundt hvert et hjørne. Hvis jeg hadde spist halve forretten, hele burgeren og løkringene, hadde jeg kommet opp i hele 3300 kalorier på ett måltid. Pluss brus. Det er rått! Og det hjelper heller ikke at servitøren kommer løpende med en ny bøtte brus så snart den første er halvtom. Her i USA er det alltid gratis påfyll på brus. Britney hadde chips til burgeren, og de var også endless, altså ubegrenset påfyll. Dette er fråtsing i mat...

Vet dere hva den amerikanske servitøren vår sa da vi syntes det var enorme porsjoner? "Det er kanskje ikke så rart at så mange amerikanere er overvektige". Nei, det er kanskje ikke så rart.

fredag 13. januar 2012

I LOVE PROJECT WALK

På varme dager som i dag åpner de portene. Det gjør det egentlig bare varmere, men hva er hyggeligere enn å få inn litt sollys? Vi har tross alt en "big ass fan" i taket, den heter faktisk det, men alle liker varmen bedre.

Heey, jeg kom på tavla igjen! Det må jo bety noe;)

Her gjør vi hands & knees for å trene triceps (som er heller fraværende) og overkropp. Det er egentlig en basisøvelse, men jeg har på en måte unngått den siden "ryggskaden" som gjorde halve ansiktet mitt numment.. Er ikke bare skeptisk, men livredd, for at det skal skje igjen. Har aldri i mitt liv hatt så vondt (som jeg kan huske). MEN kroppen MÅ venne seg på å være i hvilken som helst positur uten å gå bananas.

Ny øvelse! Her trener jeg rumpa mi siden den har gjenoppstått. Eller min "badunkadunk" på god, amerikansk slang. Ha-ha, lærer mye rart her.

Og seeeee så glad Tonje er når hun får trene. DO you blame her???

Trener på å sitte.. Skulle tro at det å sitte ikke er vanskelig i det hele tatt, det samme som å stå og gå og alt det andre som egentlig skal gå automaisk, men når man bare har delvis eller ingen kontakt med musklene som stabiliserer blir jo balansen helt på trynet.

Vanskelig! Jeg tror dette er det strakeste jeg noen gang har sittet, men hvis dere sitter slik, vennligst rett dere opp og ikke bare bli hengende på ryggraden. Det er ikke bra for noen.

Så, treningen går fremover og jeg prøver stadig nye ting. Siden jeg har vært på PW syv ganger før, har jeg gjort de fleste øvelsene før, men jeg mener nytt etter to fæle skader. Allikevel har jeg hele tiden gjort det jeg føler er det viktigste - stå og gå. Så lenge jeg får gjøre det, er jeg happy! Og jeg føler det går fremover for hver uke, sakte men sikkert. Det står jo blått på svart på tavla! Jeg vet ikke om noen egentlig skjønner hvor mye dette betyr for meg, det er bare trening liksom.. Bortsett fra det åpenbare, som er familie og venner, betyr det ALT.


THE SKY IS THE LIMIT.

VERDENS-VENNER!

Nå på nyåret har vi vært så sosial som aldri før. Mine tidligere PW-besøk har alltid vært så kortvarige og da har jeg liksom ikke hatt tid til å bli kjent med så mange. Siden mange av klientene på PW er tilreisende, enten fra andre steder i USA eller fra andre land, finner de ofte sammen på fritiden også. Mange bor jo her i flere måneder og litt sosialisering bortsett fra treningen må til. Og det som er så herlig - været tillater at du drar hvor du vil, når du vil. Ingen snøstorm, regnstorm, holke, snøslaps, eller iskald vind stopper deg. Som det altfor ofte gjør hjemme i nord. Da blir jeg heller inne liksom.. Vi er i alle fall heldige med vår californiske "vinter". Litt grå himmel og regn i desember er alt vi har sett av vinteren deres. Nå er det godt over 20 grader og det føles som sommer!<3

Vi var på Olivia's avskjedsmiddag på BJ's ølbryggeri & restaurant. F.v.: John, Olivia, Britney, meg, Jennifer, Trevor, Janos og Noemi.

Boys will be boys.

Vi feiret trener Kathi's bursdag. Jeg må innrømme at det er fryktelig deilig å kan sitte utendørs til sent på kveld selv om det står januar på kalenderen!

Her traff vi også Margarita. Som alle savner å møte på PW om dagene!
Vi ba med oss Margarita og flere trenere på Flying Pig bar & kjøkken, en gourmet-restaurant i Oceanside. Fantastisk mat, fantastisk gjeng! Klient Matt og trener Michelle.


Alltid hyggelig med noe godt i glasset på en tirsdag.
På avskjedsmiddag, i form av ekte italiensk pasta, hos italieneren Paolo. Trenere og klienter i fleng.
Meg og Paolo.

Har fått meg venner og bekjente fra hele verden, noen med stående invitasjoner til deres hjemland. Kanskje blir det mange ferieturer når jeg kommer hjem?

søndag 8. januar 2012

GO BIG OR GO HOME

Treningsmessig har 2012 vært et fantastisk år for meg! Det kunne stått 2011 også, men den første uka av 2012 har faktisk vært helt topp. Ha-ha. Jeg har hatt mine beste spaserturer noensinne. Følelsen av at det går fremover er deilig, spesielt med tanke på at tiden går fryktelig fort. Plutselig er det juni og tid for hjemreise. Vi var på et avskjedsparty for en PW-klient i går. Før eller siden må alle reise hjem fra PW, enten fordi de er fra et annet land eller på grunn av penger, men ingen er egentlig noen gang helt klar for å reise fra PW selv om de vet den dagen kommer.. Når jeg tenker på det gruer jeg meg allerede. Spørsmålet er alltid det samme, og det er jeg helt sikkert ikke alene om: Hvordan skal jeg få til all denne treninga da??? Èn ting er sikkert, det skal ikke, KAN ikke, bli treningsstopp!

Uansett, her er den beste gåturen ever. Jeg vet det fortsatt ser ganske likt ut som før, men det er ikke det skjønner du. Magen, ryggen og stumpen er sterkere og holder kroppen mye rettere, og høyre fot, som alltid har vært godfoten, går nesten av seg selv. Ja, snart svever jeg langs gulvet. Videoen er litt lang, men hey, da har du noe fornuftig å bruke arbeidsdagen til. Enjoy. (Hadde problemer med opplastingen, håper den funker).


Elsker Michelles innlevelse - Go big or go home!


Denne ståøvelsen er min favoritt. Føler jeg blir noen centimeter lengre for hver gang.

For å klare å løfte føttene enda bedre når jeg går, må jeg styrke hoftebøyeren, eller hip flexeren på godt amerikansk. Det gjør jeg her. Foten trekkes bak og jeg drar den frem.

Også en hip flexer-øvelse, bare med tyngdekraften i mot meg. Føttene mine er små, men sannelig er de tunge å løfte rett opp i lufta!

Noe nytt vi prøvde. Trener overkropp mens jeg står.


IT'S GONNA BE A GOOD YEAR.
I CAN FEEL IT!

lørdag 7. januar 2012

NYTTÅRSAFTEN 2012

Nyttårsaften ble feiret sammen med masse hyggelige mennesker fra PW på flotte Sheraton Hotel i Carlsbad. Hotellet ligger like bak Legoland og det var meningen vi skulle se rakettoppskytingen derfra, men tjukk tåke gjorde det nesten umulig. Det var såvidt vi så det blinke i forskjellige farger. Det hadde egentlig ikke så mye å si, jeg var uansett mest spent på den fem-retters middagen som ventet. Neida, vi spiste ikke midt i natten, siden rakettoppskytingen var i Legoland startet den klokka 6 for barnas del, så det var masse tid for middag etterpå. Vi fikk et privat rom inne på restaurant Twenty/20 grill og vinbar på Sheraton, hvor vi ble servert deilige gourmet-retter med vin til. Med forskjellig godt i glasset ble det en morsom kveld, og selvølgelig med den tradisjonelle amerikanske nedtellingen til midtnatt.

Nei, det regner ikke (det gjør det jo nesten aldri her), men noen ganger er tåken fra Stillehavet så fuktig at den føles som duskregn. Den er også så tjukk at man ser nesten ingenting, i alle fall ikke raketter på himmelen!
 
Her er den fine gjengen vi har vært en del sammen med i det siste. Vår "PW-familie".

Meg og Janos, som har gjort seg klar til en deilig fem-retters middag.


Nyttårsfjær og hatter er på!

Noemi og Janece koser seg med godt i glasset. Elsker sånne levende bilder!


Jennifer og Trevor.

Hugo og Britney.

Noemi og meg med våre nyttårsroser som alle ladies fikk ved årsskiftet.

Såå, jeg vet det allerede er 7. januar, men 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 - Happy New Year!:)


onsdag 4. januar 2012

MULTIKULTURELL JULAFTEN

Julaften 2011 ble feiret på helt utradisjonelt vis, sammen med helt andre mennesker i et helt annet land. I en liten leilighet var folk fra hele fem nasjoner samlet. Vi fikk servert ungarsk gløgg og masse god mat, hovedsaklig ungarsk, men også med smaker fra Brasil, USA og Norge (vi hadde med lakseruller som falt i smak og mer til!). Det ble spilt poker og cranium, og vi lærte litt om hvordan julaften feires i andre land. I Ungarn f.eks., har de en usynlig Jesus Jr. som plasserer juletre og julegaver på selveste julaften mens barna spiser middag. Morsomt! Nissen får de kun besøk av 6. desember. Hvordan amerikanerne feirer jul har vi jo alltids lært fra TV og film. Det er rart hvor forskjellige tradisjoner vi har. Uansett, kjempehyggelig aften med fantastiske mennesker, som også har flyttet hit fra andre land og hver dag jobber knallhardt på Project Walk.

Vertinnen, Noemi fra Ungarn, lagde disse kortene hvor det står god jul på ungarsk, engelsk, norsk, kinesisk og portugisisk (you know, Brasil). Den kinesiske har jeg litt problemer med å uttale altså.
Pokergjengen!

Fra Ungarn: Janos the poker king.

Men, brasilianske Hugo gikk av med seieren. Her med søsteren Evelise.

Britney og meg.

Her serveres det mange forskjellig matretter.

Gavedryss.

Meg ved siden av vakre Evelise.

Våre cranium-motstandere som til slutt vant hele greia. Noemi, John, Olivia, Jennifer, Trevor og Janos.
Etter julefeiringa kjørte vi til ei gate Marianne viste oss. Noen tar julepyntinga all the way. Dette er sååå amerikansk, minner meg om julehuset til familien Griswold.

Et lysende reinsdyr kunne jeg tenkt meg å hatt hjemme i Norway.

Julekuler lagd av Iselin og sølvdekorasjoner fra Tante Toril fikk plass på den fine julepinnebusken vår.

Ha-ha, her har Brit linet opp forskjellige norske ting vi har fått, sammen alle de koselige julekortene som har kommet posten. Er så hyggelig å få post, en sjeldenhet i disse data-tider!

Dette kom litt sent, men bedre sent enn aldri (bilder fra nyttårsfeiringen kommer.. I løpet av året). Selv om julaften ikke ble feiret med alle tradisjoner og familien der hjemme i landet vårt, var det helt klart en minneverdig og spesiell feiring.