IGJEN har jeg vært nødt til å kansellerer treningstimer på PW, IGJEN er jeg skadet og IGJEN er jeg like skuffet. Dette går virkelig ikke min vei! Har ALDRI før kansellert timer på PW på grunn av skade, men denne gangen synes jeg ikke jeg har gjort annet. Er selvfølgelig veldig trist, det var ikke slik det skulle bli. Men når kroppen har en egen vilje, er det ingenting jeg kan gjøre for å hindre det. Som alltid prøver jeg å tenke positivt og håper jeg får en frisk start på mandag. Satser på opptur.
På tirsdag prøvde jeg å dra på PW og følelsen av å være der gjør meg allikevel glad, til tross for smerter og fortsatt numment ansikt (har sjekket det, ingen nye skader på nervene. Håper det går over av seg selv).
No pain, no gain? Men det var da måte på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar